Private investorer tjener stort på salg av forsknings­selskaper som staten har sponset med 170 millioner

I rundt ti år har innovasjonsmiljøene tilknyttet universiteter i Norge, samarbeidet med investeringsselskapet Televenture med investor Rune Rinnan i spissen. Selskapet har spesialisert seg på såkalte venturefond.

Gjennom fondene kan investorer som er villige til å ta stor risiko, putte penger i oppstartbedrifter som hovedsaklig har sitt utspring fra universitetenes teknologioverføringsbedrifter (TTO-ene) eller forskningsinstituttene. Målet er fortjeneste når selskapene forhåpentligvis selges noen år senere.

I en periode spilte venturefondene som ble opprettet i samarbeid med TTO-ene og forvaltet av Televenture og Rune Rinnan — fire fond som alle går under navnene Norsk Innovasjonskapital (NIK) I-IV — en viktig rolle i å sørge for kapital til selskapene.

Fondene ble opprettet i en tid der få andre var villige til å ta risikoen. Derfor fikk fondene investere i ekstra mange oppstartselskaper basert på forskning.

Tjener når selskapene selges

Fredag omtalte Dagens Næringsliv hvordan finansmannen Rune Rinnan og hans partnere i Televenture også satt med andeler i selskapene, etter at de eierskap ble overført til NIK-fondene.

På veien dit gjennomføres emisjoner, der investorene putter friske penger inn i selskapene for å få dem til å gå rundt og forhåpentligvis vokse.

DN skriver imidlertid at Rinnan og Televenture bare har skutt inn rundt tre millioner kroner i selskapene, mens de andre investorene har puttet flere hundre millioner inn selskapene.

Det betyr at Rinnan og Televentures eierskap i selskapene gradvis blir mindre, men også at muligheten for en fortjeneste ved salg øker, siden selskapene vokser med tiden. Overskuddet kommer på toppen av forvaltningshonorarer og suksesshonorar. Ifølge DN har Televenture tatt ut 124 millioner i forvaltningshonorarer fra de fire fondene.

Fokuset på at Rinnan og Televenture puttet lite penger inn i selskapene sammenlignet med de andre investorene, får Rinnan selv til å steile.

— Den fremstillingen er fullstendig satt på hodet. Man må skille på rollene som forvalter og investor. Det er mine partnere og jeg som etablerte og startet NIK-fondene. Verdiene som er lagt til grunn var basert på utviklet konsept, strategi, analyse, porteføljeutvelgelse, selskapsgjennomgang og oppstartskostnader for NIK-fondene bygget opp over tid, og den risiko vi som etablerere av fondet har tatt, sier Rinnan til Khrono.

I 2019 og i 2018 lyktes Televenture i å selge ut seks selskaper til et nytt fond for over 300 millioner kroner. Salget medførte et overskudd på nesten 186,9 millioner kroner, 116,9 millioner av overskuddet gikk i utbytte til eierne, viser Khronos gjennomgang av regnskapene til de fire fondene. Rinnan selv sier at salget gikk med rundt 150 millioner kroner i overskudd.

170 millioner i statsstøtte

Khrono har undersøkt hvor mye penger det offentlige har bidratt med til selskapene i Televenture-porteføljen. Totalt har Forskningsrådet gitt litt over 24 millioner kroner direkte til seks av selskapene gjennom sitt Forny-program.

Langt mer statlig støtte har selskapene som eies av Norsk innovasjonskapital-fondene fått av Innovasjon Norge: Totalt har Innovasjon Norge gitt selskapene 146 millioner kroner siden 2010. 113 av de 146 millionene er direkte tilskudd, mens resten er lån.

Totalt har altså selskapene som Rinnan, Televenture og de private investorene som investerer i Norsk Innovasjonskapital-fondene tjener penger på, vokst og overlevd blant annet på totalt 170 millioner i statlig drahjelp.

— Du har fått ansvar for å forvalte aksjene i disse selskapene, og selskapene har fått 170 millioner kroner fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet som de har vokst og blitt drevet på. Føler du et visst ansvar for at du forvalter aksjene til selskaper som er drevet av ganske mye skattepenger?

— Jeg har ikke sjekket tallet ditt, men det er helt riktig at Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til finansiering av tidlig-fase-selskaper. Jeg føler et veldig stort ansvar. Det ansvaret går i første rekke mot eierne, men vi føler også ansvar i samfunnsmessig sammenheng. Vi føler et stort ansvar for å forvalte fondene best mulig. Men jeg er også glad for å se at selskapene har samfunnsmessige ringvirkninger og skaper arbeidsplasser, sier Rinnan.

Han viser til at salget av seks selskaper i fjor ga avkastning han mener kommer norske oppstartselskaper til gode.

— Vi har skaffet nesten én milliard kroner i ny risikokapital innen tidlig investering. Det er fantastisk moro at utenlandske og ledende investorer fatter interesse for våre norske bedrifter, for det er for få forvaltningsmiljøer og for lite kapital i Norge. NIK I, II og III solgte seks selskaper til et nytt fond i 2019 med 150 millioner i gevinst, og det nye fondet la 160 millioner friske kroner på bordet til videreutvikling av de seks selskapene. Det er også hyggelig at Kjeller-miljøet og Akershus teknologifond investerte 29 millioner kroner og fikk tilbake 100 millioner da de solgte sine aksjer i NIK I etter tre og et halvt års investering.

Kyrre Lekve i Simula: — Rart at man gir fra seg selskapene så fort man kan

Kyrre Lekve, visedirektør i Simula Research Laboratory, har denne vinteren vært kritisk til TTO-ene og hvordan de organiserer kommersialiseringen av forskning. Lekve sier til Khrono at han ikke ser problemer med at selskapene henter inn statsstøtte samtidig som de er eid av private investorer. Men han stiller spørsmål ved at man besluttet å la NIK-fondene overta eierskapet i selskapene for snart ti år siden.

— Jeg synes det høres ut som en spesiell praksis at man legger selskapene inn i andre fond, slik man gjorde her. I Simula velger vi å være engasjert i selskaper vi har tro på lenger. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende hvor små eierandeler TTO-ene velger å ta i selskapene, sier Lekve.

— Hvilke fordeler mener du man oppnår ved å eie mer lenger, slik du sier at Simula gjør?

— Man får en kompetent eier som forsvarer forskernes interesser. Jeg er ikke sikker på om venturefondene har samme interesse i at forskeren får kommersialisert ideen sin. TTO-ene sier selv i debatten som har pågått i vinter at målet ikke er å tjene penger, men å få kommersialisert ideer og tjenester, og da er det rart at man gir fra seg selskapene så fort man kan, sier Lekve.

Må jobbe lenger for å selge flere selskaper — flere av dem opprettet på 2000-tallet

Rinnan i Televenture jobber nå med å få solgt resten av selskapene i NIK-fondene. Dagens Næringsliv skriver mandag at Rinnan og Televenture hadde frist på seg til å selge selskapene i Norsk innovasjonskapital I-III i februar i år, men at han nå har fått forlenget fristen av styret.

— Ja, dette har tatt lengre tid enn vi trodde, men er fortsatt godt innenfor normal lengde for venturefond som nå er ti til 15 år, sa Rinnan til Dagens Næringsliv.

Selv om fondene er under ti år gamle, er flere av selskapene eldre. Kun fire av selskapene som nå står oppført på nettsidene til Televenture, er opprettet i 2010 eller seinere. Fem av 17 selskaper som nå inngår i Norsk Innovasjonskapital-porteføljen har allerede bikket 15 år, eller gjør det i løpet av 2020.

Rinnan mener det fortsatt er mulig med salg av de resterende selskapene.

— Erfaringsmessig tar det 10 til 15 år å bygge en bedrift fra idé til kommersiell suksess. Vi er i en salgsprosess og det er åpenbart at det er interesse i markedet. Men det er også klart at man ikke må ha en deadline å forholde seg til. Og så ønsker vi å få den riktige prisen også, sier han til Khrono.

TTO-sjef mener investoreierskap er uproblematisk

Anders Haugland er direktør i VIS — Vestlandets innovasjonsselskap, som er TTO-en tilknyttet Universitetet i Bergen. Han er også styremedlem i et av NIK-fondene.

— Har NIK-fondene medført det VIS håpet at de ville gjøre da man inngikk avtale om å la fondene overta aksjene?

— Når det gjelder den økonomiske avkastningen, er det for tidlig å konkludere på. Når det gjelder det å håndtere oppfølging av selskapene og skaffe kapital, så vil jeg si at vi er fornøyde. Et slikt verktøy vil vi ha behov for fortsatt, selv om det ikke betyr at det ikke er muligheter for å gjøre ting enda bedre, sier Haugland til Khrono.

— Tror du fortsatt på at det er mulig å få solgt de gjenværende selskapene i fondene?

— Ja.

— Tre av fondene ble opprettet for ni-ti år siden. Kan det bli opprettet flere slike fond, eller er dette 2010-tallets modell?

— Det er ingen tvil om at verden har forandret seg innenfor innovasjonsfeltet siden 2010. Jeg tror det kan bli opprettet lignende fond, for det er behov for profesjonell oppfølging av tidlig-fase-selskap og tidlig-fase-kapital. Nå foregår det en gjennomgang av virkemiddelapparatet, og der har vi har spilt inn at det er et kapital-behov gjennom hele verdikjeden og gjennom hele selskapets liv. Så er spørsmålet hva slags type løsninger og mekanismer som kan komme. Det er absolutt mulig at det kan det kan komme nye fond, men akkurat nå er man nok NIK-sfæren mest involvert i å utvikle de selskapene man er inne i og få til en exit (selge selskapene, journ.anm), sier Haugland.

Haugland sier han synes Dagens Næringsliv skriver mot bedre viten, når avisen skriver at aksjene i selskapene ble overdratt og overført til fondene da fondene ble opprettet. Han ser ikke problemer ved at investorene tjener på at selskapene vokser blant annet ved hjelp av 170 millioner i statsstøtte.

— Vi solgte selskapene og fikk tilbake verdi i form av eierskap i fondene. Dette er salgsprosesser der man har priset selskapet i et marked og fått betalt for det markedet var villig til å gi. Hvis man bruker markedsmessige prinsipper og de spilleregler som er lagt for å håndtere selskaper og offentlig støtte, så ser jeg ikke problemer med at man selger selskaper til fond som så henter penger for å utvikle selskapene videre. Den private kapitalen som hentes inn er trolig også langt mer enn det den offentlige støtten er på.

Haugland viser til at selskaper trenger betydelig med kapital for å utvikles og realisere seg, og løfter fram BerGenBio som eksempel. Fondet Norsk Innovasjonskapital II var blant de første som la penger på bordet for selskapet som nå er verdt over en milliard kroner, ifølge Haugland.

Puttet penger i over 40 selskaper

Totalt har de fire fondene investert penger i 42 selskaper siden 2010, viser Khronos gjennomgang av regnskapene. Etter salg og avviklinger, satt fondene på 33 fond i 2018.

Dette er status for de fire fondene i dag:

• «Norsk Innovasjonskapital 1», opprettet i 2010: Har eierskap i fem selskaper med utspring i TTO-en Kjeller Innovasjon, etter at tre selskaper ble solgt i 2019.
• «Norsk Innovasjonskapital II», opprettet i 2011: Har eierskap i fem selskaper med utspring i Bergen Teknologioverføring, som nå inngår i VIS - Vestlandets innovasjonsselskap, etter at et selskap som ikke kommer fra forskningsaktivitet ble solgt i 2018.
• «Norsk Innovasjonskapital III», opprettet i 2011 og forvaltet av Televenture fra 2012: Har eierskap i sju selskaper med utspring i Kjeller Innovasjon, Institutt for energiteknikk og NTNU Technology transfer. Solgte tre selskaper i 2018.
• «Norsk Innovasjonskapital IV», opprettet i 2015: Har eierskap i sju selskaper med utspring i Akershus Teknologifond og Kjeller innovasjon, Bergen Teknologioverføring (VIS) og NTNU Technology transfer. To selskaper ble solgt i 2017 og 2018.