Må omfordele studieplasser

Under pandemien fikk universiteter og høgskoler ekstra studieplasser. Plassene skulle i utgangspunktet gjelde for fire år. Men i statsbudsjettet og tildelingsbrevet blir studieplassene kuttet allerede fra høsten 2023, etter tre år. Studentene som allerede er tatt opp blir finansiert tiden ut, til og med 2025.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fikk 285 studieplasser og rektor skriver i styrepapirene i en sak om utviklingen av studieporteføljen ved universitetet til styremøtet 8. mars at hensikten med tildelingen var å øke dimensjoneringen av utdanningsprogram som Norge har behov for i fremtiden.

• Du kan følge styremøtet fra kl. 10.00 8. mars her

— Vi må omfordele

Studieplassene ble fra Kunnskapsdepartementet prioritert til kapasitetsøkning i helse- og sosialfag, lærerutdanning og teknologi/IT-utdanninger.

Samtidig har Kunnskapsdepartementet eksplisitt utfordret USN til å ikke redusere kapasiteten på helse- og sosialfagutdanningene, og heller ikke teknologi/IT-utdanningene.

— Det innebærer i praksis en omfordeling i USNs studieportefølje, hvor departementet har prioritert noen fagområder fremfor andre. Det blir USNs oppgave å ta ned aktivitet fra og med høsten 2023 i tråd med redusert bevilgning, og på fagområder som ikke er prioritert fra departementet, skriver rektor.

Han påpeker at endringen i dimensjonering av studietilbudet vil kreve en helhetlig og institusjonell tilnærming. Han skriver i tillegg at utfordringene til sektoren om dimensjonering av utdanningstilbudene vil bli ytterligere presisert i «Utsynsmeldingen» som er varslet vår 2023, og i «Profesjonsmeldingen» som er forventet vår 2024.

— Må følge nøye med på porteføljen

Rektor skriver at det er flere grunner til at USN må ha enda sterkere oppmerksomhet på utviklingen av studieporteføljen framover.

Han nevner nedgang i søkertall og ungdomskull, innføring av studieavgift for studenter utenfor EU/EØS, tilbaketrekking av studieplasser fra Kunnskapsdepartementet, strammere statlige budsjetter og statlige forventninger om å omprioritere studieplasser ut fra samfunnets behov.

Rektor skriver at i lys av dette har han iverksatt et nytt studieporteføljeprosjekt ledet av viserektor for utdanning.

— Hovedformålet er å utvikle et system for profilering og dimensjonering av utdanningsporteføljen som møter nasjonale føringer, endrede utdanningsbehov og universitetets strategiske mål – både når det gjelder innhold, undervisningsformer og fleksibilitet, heter det i styrepapirene.

Rektor påpeker at endringene i rammebetingelser tilsier at prosjektet må se på dimensjonering og profilering på tvers av campus og fakultet.

— Målet er ikke å bli et mindre universitet, men å legge grunnlag for et handlingsrom for å møte dagens og morgendagens kompetansebehov og heve utdanningskvaliteten ytterligere, heter det i styrepapirene.

For og mot professorkompetanse

Styremøtet ved USN skal også behandle utlysning av rektorstilling i styremøtet onsdag.

Formuleringen knyttet til om man skal kreve professorkompetanse eller ikke av rektor har skapt debatt i høringsrunden internt på universitetet.

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap argumenterer for at professorkravet bør være absolutt, mens studentdemokratiet argumenterer for å ta krav til professorkompetanse helt ut av kunngjøringen.

Kravet som blir foreslått overfor styret på dette punktet er:

• Solid akademisk bakgrunn. Doktorgrad og fortrinnsvis professorkompetanse.

I vurderingene i saken til styret heter det at for at rektor skal fylle lovens krav om å ha «faglig og ledelsesmessig legitimitet» skal vitenskapelig kompetanse vektlegges.

Det blir trukket fram at flere, deriblant Nord universitet og OsloMet, relativt nylig ansatt rektorer med førsteamanuensiskompetanse, selv om det tradisjonelt har vært slik at rektor skal ha professorkompetanse

Utvalget som har behandlet utlysning i etterkant av høringen mener likevel at ettersom antallet professorer med tilstrekkelig tung ledererfaring på dette nivået erfaringsmessig er lavt, vil et eventuelt absolutt krav om professorkompetanse vesentlig redusere antallet potensielle kandidater til stillingen.

— Det styrenedsatte utvalget har derfor kommet til at USN samlet sett bør åpne for kandidater med førsteamanuensiskompetanse, men påpeker at professorkompetanse vil være en klar fordel dersom øvrige krav er innfridd, heter det i styrepapirene.

Dagsorden 8. mars, fra klokken 10.00

Vedtakssaker

• Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet 08.03.2023 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 03.02.2023
• Årsregnskap 2022
• Revidert budsjett 2023 USN
• Årsrapport 2022 - 2023
• USN Kvalitetsrapport 2022
• Ledig åremål som rektor ved USN - Godkjenning av kunngjøringstekst og innstillingsutvalg
• Utredningstillatelser - fellessak for USN Handelshøyskolen og Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
• Oppdatering på styrets premisser for utvikling av studieporteføljen ved USN
• Oppnevning av medlemmer i skikkethetsnemnda ved USN
• Strategiske satsingsområder for forskning 2023 - 2026
• Oppfølging av internrevisors rapport om BOA-forskning aktivitet
• Organisatorisk samling av digitalisering i USN
• Utnevnelse av æresdoktorat (doctor honoris causa) ved USN

Orienteringssaker

• Klimaregnskap for USN
• Orientering om konsept for Campus Hallingdal
• Orientering om pågående prosesser knyttet til kunstig intelligens

Meldingssaker

• Meldingssaker til styremøtet 08.03.2023