Fortviler over at kultur­historie havner i magasin og ikke på museum

Nylig ble det kjent at de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (UiB) stenger ned på ubestemt tid.

— Det snart 100 år gamle bygget mangler universell utforming og klima tilfredsstiller ikke dagens krav til sikker oppbevaring av gjenstander. Det branntekniske er heller ikke tilfredsstillende, skrev rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, i en kommentar til saken.

Dette er en del av en trend, påpeker kunsthistoriker og førsteamanuensis ved NTNU, Margrethe C. Stang. For flere kulturhistoriske deler av universitetsmuseer har de siste årene blitt stengt på ubestemt tid, som Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim.

— Der har samlingene med middelalderkunst ligget i et magasin i veldig mange år nå, sier Stang.

Det er mulig å ta med studenter der etter avtale, men egentlig er denne kunsten utilgjengelig for publikum, sier hun.

— Man må vite at den er der, og spørre om å få se den. Det er ikke mulig å komme på en lørdag, så folk utenfor Trondheim har ingen måte å oppleve dette på.

Dette har hun problemer med å akseptere.

— Kunsten blir ikke formidlet, og den trenger jo en kontekst, og noen som kan forklare hvorfor dette er interessant. Nå er alt det borte. At det samme nå skjer i Bergen, med litt samme begrunnelse, syns jeg er veldig synd, sier hun.

Ved Universitetet i Stavangers Arkeologiske museum har de vært nødt til å lagre kulturminner i et gammelt meieri, som ifølge museumsdirektøren er uegnet for dette formålet. UiS ønsket seg egentlig et nybygg på 5500 kvadratmeter, men i statsbudsjettet for 2023 kom det ikke én krone til dette.

Satses ikke nok på kulturhistorie

Museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO), Håkon Glørstad, mener det er beklagelig at flere velger å stenge sine samlinger.

— Det viser at det ikke satses nok på kulturhistorie i Norge. Man har gjort en kjempeinvestering i kunstmuseene. Det er veldig fint. Men det bør også gjøres en tilsvarende investering i de kulturhistoriske museene. Det er viktig at folk har kjennskap og et forhold til kulturarven vår, og museene er viktige formidlere av dette.

Alt i alt viser dette en generell nedprioritering av historiske spørsmål og historisk forståelse til fordel for samtidsperspektivet, ifølge Glørstad.

Margrethe C. Stang sin doktorgrad handlet om den kunsten som finnes i de kulturhistoriske samlingene ved UiB, og hun ga nettopp ut antologien «Medieval Scandinavian Art Reader» sammen med Laura Tillery.

— Jeg ville vise resten av verden hva vi har i Norge, så dette føles veldig paradoksalt.

Stang uroer seg for statusen til middelalderkunst og kulturhistorie i Norge.

— Det er langt mindre attraktivt å søke seg til disse museene som fagperson når samlingene ikke formidles. Så jeg er kjempebekymret.

Hun skulle gjerne sett at Universitetsmuseet i Bergen delte enda mer om hva slags type utbedringer det trenger å gjøre.

— Jeg har stor forståelse for at man må ta på alvor feil med bygget. Men som forsker fortviler jeg over at det er stengt på ubestemt tid. Det handler om å holde kunst og kunnskap levende.

UiO holdt åpent

Også Ragnhild M. Bø, førstelektor i kunsthistorie ved UiO, syns vi bør ha en diskusjon om dette.

Hun har forståelse for at de kulturhistoriske samlingene måtte stenge.

— Slik jeg forstår det, mente de som varslet at det ikke er forsvarlig å være arbeidstaker eller besøkende i det bygget. Slik skal det jo ikke være. Men de dytter kanskje bevaringsbehovet litt foran seg. Selv etter å ha gjennomført flere tiltak, stenger man helt ned. Jeg syns man kunne sett på om det gikk an å holde noe åpent, eller om man kunne låne ut deler av samlingen til lokale museer eller la noen av kirkene som kirkekunsten kommer fra få gjenstandene «sine» tilbake.

Ved Universitetet i Oslo klarte man faktisk å holde Historisk museum åpent mens det gjennomførte et stort rehabiliteringsarbeid av fasaden over mange år.

— Da jeg overtok det bygget som direktør, var det i forferdelig dårlig stand. Det var i ferd med å falle fra hverandre og hadde noen enorme lekkasjer. UiO finansierte en rehabilitering av fasaden og taket, slik at bygget er tett. Vi jobber nå med eiendomsavdelingen for å rehabilitere sal for sal og fornye utstillingene. Dette er en prosess som har foregått over mange år, og vi håper å bli ferdig med dette i løpet av året, sier museumsdirektør Håkon Glørstad.

De valgte bevisst å ikke stenge museet slik de gjør i Bergen.

— Vi var rett og slett bekymret for at museet kunne bli stengt i ti år. Da ville det ikke vært noe utstillingstilbud overhodet for universitetets kulturhistoriske samlinger, når også vikingtidsmuseet ble stengt, sier Glørstad.

Glørstad mener det er en utfordring at man ikke får penger fra regjeringen for å rehabilitere byggene. Han påpeker også at selv om dette bygget er oppgradert, er det ikke stort nok til å løse det reelle utstillingsbehovet man har.

— Vi har vært åpne og tydelige på at vi trenger mer plass. Vi mener det hadde vært en nærliggende løsning at vi tok over det gamle Nasjonalgalleriet, som er vår nærmeste nabo. Men det har ikke skjedd noe med denne planen, sier han.