kompetansekrav
Nesten umulig å ha både doktorgrad og fersk erfaring som journalist
Nord universitet har lyst ut førsteamanuensis-stillinger som krever både doktorgrad og fersk redaksjonell ledererfaring. — Kan bli en selvmotsigelse, sier tidligere redaktør.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet har for tiden ute en annonse for to førsteamanuensis-stillinger i journalistikk.
I utlysningen står det at vedkommende må ha doktorgrad.
Samtidig står det at «Vi ønsker også at du har erfaring fra redaksjonelt arbeid av nyere dato, og gjerne arbeid i ulike typer medier og erfaring fra redaksjonell ledelse.»
Som Medier24 skriver, har dette fått flere medieansatte til å reagere. For hvor vanlig er det egentlig å ha denne kombinasjonen?
— Når det er krav om doktorgrad, men samtidig krav om fersk redaksjonell erfaring kan det bli en selvmotsigelse. En av disse blir i verste fall irrelevant, fordi det ikke er ferskt nok, sier tidligere E24-redaktør og i sin tid grunder av medienttstedet Medier24, Gard Michalsen til Khrono.
Professor ved fakultetet ved Nord universitet, Birgit Røe Mathisen, sier til Medier24 er det helt vanlig å be om doktorgrad-kompetanse for en førsteamanuensis-stilling.
— Så kan man selvfølgelig diskutere om en profesjonsutdanning, som journalistikk er, skal ha andre kvalifikasjoner også, sier Mathisen til avisen.
Først og fremst et håndverk
Sist Khrono sjekket var det for eksempel bare to sjefredaktører i Norge med doktorgrad, og ellers er det få med denne tittelen i norske redaksjoner.
...journalistikk er og blir et håndverk. Det bør ikke i for stor grad bli akademisert og teoretisert
Gard Michalsen, tidligere redaktør og avisgründer
Gard Michalsen sier til Khrono at han er glad for at det ikke bare er én måte å bli journalist på.
— Vi er noen journalister uten utdanning, og noen kommer fra helt andre fag som juss og samfunnsfag. Begge deler er sunt, med variasjon og mangfold i bakgrunn. Så kommer det også fortsatt mange fra journalistutdanningen, og journalistikk er og blir et håndtverk. Det bør ikke i for stor grad bli akademisert og teoretisert, sier han.
Michalsen mener vi har fått altfor mange universiteter i Norge.
— Vi er fem millioner mennesker, og det er vel i beste fall nok til fem, seks gode universiteter. Når flere og flere høgskoler blir universiteter forrykker fokuset fra det å drive profesjonsutdanninger til et tyngre akademisk fokus, men samtidig med begrenset akademisk kvalitet. Det blir verken fugl eller fisk, og leverer ikke på arbeidslivets kompetansebehov, mener han.
Mindre frihet på universitet
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at det er et faktum at journalister som scorer høyt på akademisk kompetanse, ofte scorer lavt på praktisk kompetanse, og omvendt.
— De fleste har ikke skaffet seg de studiepoengene, fordi de har jobbet. Det er ingen tvil om at utdanningsnivået øker, både blant redaktører og journalister, men journalistikk er fortsatt et håndverk. Det læres best i en kombinasjon av praktisk kompetanse og akademisk lærdom, sier hun.
Nybø sier hun forstår at journalistutdanningene ikke har så stor frihet når de er en del av et universitet.
— De må fylle de akademiske kravene som finnes. Jeg forstår for så vidt at de prøver å finne denne unike personen. Det hadde jo vært fantastisk, men det er sjelden vare, sier hun.
— Kjenner du noen som både har nyere redaksjonell erfaring og doktorgrad i journalistikk?
— Ja, det er jo Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet, men det er klart — det er jo en god stund siden også hun jobbet som journalist. For noen år siden ble det en diskusjon etter at Anki Gerhardsen ikke fikk jobb ved Nord universitet, selv om hun har stor kompetanse på faget. Mange spurte om det var så mye bedre å få inn en med ren akademisk kompetanse, som aldri hadde satt sin fot i en redaksjon. Sånne problemstillinger kommer ofte opp.
Nybø mener også at det er åpenbart at journalistutdanningen trenger folk med fersk praktisk erfaring.
— Journalistutdanningene prøver i dag å løse dette ved å hente inn flinke gjesteforelesere. Jeg skulle ønsket meg flere stillinger som man kan ha i kortere perioder, sier hun.
Hun ønsker seg tettere dialog mellom bransjen og utdanningen.
Vil ha forskningsbasert undervisning
Leif Ove Larsen leder Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, der det blant annet tilbys en bachelorgrad i journalistikk. Han sier at de ikke har mange undervisere som ikke nylig har vært i bransjen.
— Alle her har relativt fersk journalistisk erfaring, og vi er i tett interaksjon med redaksjonelle miljøer, sier han til Khrono.
Samtidig er det bestemt at all undervisning skal være forskningsbasert.
— Det er lang tradisjon for akademisk forskning på dette feltet, og vi har en forskningsgruppe som er svært aktiv. Vi skal ha folk med førstekompetanse på feltet journalistikk, men rekrutterer også aktivt praksislærere fra mediebransjen, enten i hel stilling eller i mindre stillingsbrøker, sier han.
Larsen sier han er fornøyd med denne modellen.
— Vi er opptatt av å finne en god balanse mellom det akademiske, teori, metode og faghistorie, som vi mener er viktig, og relevant praktisk kompetanse og erfaring.Vi er klar over at dette er et profesjonsstudium, sier han.
