eksterne konsulenter

Forsvarer pengebruken på søknadshjelpere. — Mye ressurser å hente ut

— Alle områder hvor man må søke om penger, må man også legge inn en innsats, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

— Vi er et av Europas beste universiteter, sier rektor ved UiO, Svein Stølen.
— Vi er et av Europas beste universiteter, sier rektor ved UiO, Svein Stølen.
Publisert

Den siste tiden har Khrono rettet søkelyset mot norske universiteters bruk av konsulentselskap i jakten på attraktive forskingsmidler.

Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) bruker flest kroner på denne typen konsulenthjelp. Flere har reagert på denne pengebruken, og mener at den økende pengebruken til denne typen konsulenter trolig ikke gir verken bedre kvalitet eller kreativitet til forskningen.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er ikke enig i det. Han ønsker å nyansere bildet litt.

Henter inn mye mer enn de bruker

(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)

Bli varslet om siste nytt på mobilen!

LAST NED KHRONO-APPEN HER:
Download on the App Store
Tilgjengelig på Google Play

Stølens universitet, som er det nest største universitetet i Norge, har siden 2016 hatt en ramme på 4.930.000 kroner i søknadsbistand. Men, opplyser han — I den samme perioden har de også hentet inn 5,5 milliarder kroner hos Forskningsrådet og EU.

— I tillegg til ekstern hjelp har vi også svært kompetent forskningsadministrasjon hos de ulike fakultetene, som bidrar betydelig. Den største suksessfaktoren for oss er kanskje likevel å bruke de som har lyktes, som hjelpere for andre. De kan lese gjennom, utfordre søkerne, og simulere det som skjer i Brussel. Det viktigste byråene hjelper til med er kursing. De skriver ikke, sier Stølen til Khrono.

— Hva får dere ut av dette?

— Økt kompetanse — hvordan vi skal jobbe med ulike problemstillinger i forbindelse med spesifikke utlysninger. Folk kommer inn med spesialkompetanse på ulike områder. Ting vil se ulikt ut om vi søker for ett virkemiddel eller et annet. Vi kan ikke ansette folk for hvert enkelt virkemiddel. Vi lærer gradvis og øker den interne kompetansen, sier han.

— Vi er et av Europas beste universiteter

Stølen er opptatt av å få fram at ved UiO er en stor del av økonomien eksternfinansiert.

— Vi henter i stor grad forskningsressursene våre fra Forskningsrådet — ca. en milliard i året, i tillegg ca. tohundre millioner fra EU. Dette er penger som kan brukes til kvalitetsforskning og grunnleggende forskning, og er en stor økonomi for oss, sier han til Khrono.

Idrettssosiologen Anne Tjønndal forteller torsdag i Khrono at rammene rundt det å søke forskningsmidler oppleves som svært ulike mellom universitetene.

— Det handler om administrativ støtte, om de menneskelige ressursene og kompetansen en har tilgjengelig rundt seg. Blant annet om hvor mange stillinger en har til å arbeide med forskingsfinansiering, sier hun til Khrono.

For å illustrere viser Tjønndal til hvordan det for noen år siden var å komme til et kurs om et prestisjefylt EU-stipend. Tjønndal, som var stipendiat den gang, var den eneste representanten fra Nord universitet, mens UiO stilte med et tosifret antall medarbeidere.

Svein Stølen mener det er naturlig at UiO er mye tilstede på de arenaene som handler om fremragende forskning, siden dette er viktig for UiO.

— Fordi vi er et av Europas beste universiteter, er det mye ressurser å hente ut her, men da må vi også legge ned en innsats. Andre institusjoner er ofte mer tilstede når det er snakk om for eksempel samfunnsutfordringer eller innovasjon, sier han.

— Konkurranse er sunt

— Pengene som brukes på konsulenter til forskningssøknader går ikke på bekostning av noe annet?

— Vi bruker først og fremst fast ansatte og fagfeller. Vi må investere i det som trengs av støtteapparat for å hjelpe forskerne våre med å lykkes. Så er det nok uenighet om hvorvidt dette er vel anvendte penger. Noen er veldig fornøyde med å få konsulenthjelp, andre vil ikke ha det. Vi godtar begge deler. Så har vi også lært mye gjennom de siste årene. Den kunnskapen har nå kommet inn i organisasjonen, sier han.

— Det er jo et stort system rundt det å hente inn disse eksterne midlene. For noen kan det kanskje virke spesielt. Er det bra?

— Jeg tror ikke dette virker så spesielt for utenforstående. Alle områder hvor man må søke om penger, må man også legge inn en innsats. Det gjelder overalt. At konkurranse brukes i forskningssektoren tror jeg heller ikke får folk til å reagere. Hvor stor andel av økonomien som skal være konkurranseutsatt er likevel et viktig spørsmål. Men jeg tror konkurranse er sunt, sier Stølen.

Søknadsskriving en viktig del av forskningen

Stølen mener også at det å skrive slike søknader er viktig og utviklende i seg selv.

— Det handler om å tydeliggjøre hva man ønsker å gjøre. Dette er en del av forskningsprosessen.

Stølen forteller at da han selv søkte penger innenfor materialvitenskap og nanoteknologi brukte de søknadsprosessen til å tenke videre rundt hva de skulle gjøre faglig, og til å utvikle ideer og tenke ut hvordan de skulle samarbeide.

— Dette er ikke bare byråkrati, sier han.

— Problemet er at det bare er en lite andel som lykkes. Det er krevende. Det jobber vi kontinuerlig med å bøte på, sier han.

Powered by Labrador CMS