Forsknigssøknader

Professor om konsulenthjelp til søknadsskriving:
— Viktig og avgjørende

Professor Bodil Holst mener hun har fått tilslag på flere EU-søknader takket være konsulenthjelp med søknadene.

Professor ved Universitetet i Bergen, Bodil Holst, har selv svært gode erfaringer med å få hjelp av konsulenter i arbeidet med å skrive forskningssøknader. Bildet er fra da hun ga ut forskning i tegneserieformat.
Professor ved Universitetet i Bergen, Bodil Holst, har selv svært gode erfaringer med å få hjelp av konsulenter i arbeidet med å skrive forskningssøknader. Bildet er fra da hun ga ut forskning i tegneserieformat.
Publisert Oppdatert

— Det er flere forskningsprosjekter jeg ikke hadde fått tilslag på uten konsulenthjelp, det er jeg overbevist om.

Det sier fysiker og Universitetet i Bergen-professor Bodil Holst på telefon til Khrono.

Hun reagerer på svartmalingen av konsulentbruk i arbeid med forskningssøknader, som Khrono skrev om i forrige uke.

Holst har nemlig svært gode erfaringer med hjelpen konsulentene har gitt. I hennes tilfelle konsulentselskapet PNO, som hun både har fått hjelp fra gjennom Forskningsrådet og senere på eget initiativ.

— Det er ikke bare hjelp til «blabla». For den typen forskning som jeg driver med, nanoteknologi og til dels industrirelevant forskning, så hjelper konsulentene med kontakter, sier Holst. Hun legger til:

— På mitt tredje forsøk på å få inn samme søknad på en større EU-utlysning fikk jeg tilslag, etter å ha fått hjelp fra PNO som blant annet opprettet et «advisery board» med flere fra europeisk industri i forkant. Det var bare mulig fordi de kjente de riktige kontaktpersonene. PNO er superbra og det var veldig nyttig.

— Meget takknemlig

Ved hjelp av konsulentene i PNO fikk hun tilslag på et såkalt Future and Emergent Technologies (FET)-prosjekt som har navnet NanoLace.

— Jeg er meget takknemlig for den støtten jeg har fått fra Forskningsrådet og UiB til konsulentbistand. Det har virkelig vært viktig og avgjørende for at jeg har fått noen veldig viktige prosjekter for min forskning og karriere, som forhåpentligvis på sikt også kommer samfunnet til gode, sier Holst.

Men Holst er og var enig i mange av problemstillingene som hennes forskerkolleger la fram for Khrono i forrige uke, som ser med stor skepsis på utviklingen av konsulentbruk til hjelp med søknadsskriving.

De tre forskerne Khrono snakket med mente at den økende pengebruken til denne typen konsulenter trolig ikke ga verken bedre kvalitet eller kreativitet til forskningen.

De tre mente at skattepengene i større grad burde gå til forskningen eller til å bygge opp denne typen kompetanse internt på institusjonene.

Holst innrømmer at hun selv er konvertitt.

— Jeg var i utgangspunktet selv skeptisk, men jeg opplevde at jeg hadde et bra prosjekt, men så var det kort tid til fristen gikk ut og jeg hadde ikke tid til å gjøre jobben helt alene. Da tenkte jeg at jeg heller fikk prøve å få hjelp med konsulentselskapet og så var det bra. Nå vil jeg helt klart fortsette å bruke denne hjelpen, sier Holst.

Universitetet i Bergen-professoren vedgår at det kan være tilfeldigheter som gjør at hennes opplevelse av hjelpen fra konsulentselskapet er så god.

— Det er nok et spørsmål om kjemi. For mitt vedkommende fikk jeg en konsulent som både hadde oversikt over industrien i Europa og mye erfaring tett på mitt fagfelt. Hun var en viktig faglig sparringpartner, og leste søknaden så grundig, antagelig fordi hun fikk betalt for nettopp det. Jeg sparte mye tid og slik sparte vi nok universitetet også for mye penger, sier Holst.

— Verdt å bruke skattepenger på

Derfor mener Holst at man må se på bruken av konsulenter til hjelp med søknadsskriving litt mer nyansert.

Hun er selv for at universitetene og høgskolene bygger opp denne typen kompetanse internt, spesielt når det gjelder kompetanse på budsjettering og regnskap i forskningsprosjektene.

Men noe kompetanse er det umulig for et universitet å bygge opp, mener professoren.

— Man kan umulig bygge opp spesifikk og overgripende ekspertkompetanse på alle mulige forskningsområder internt på universitetet, sier Holst.

Når det er snakk om alle pengene som legges igjen hos konsulentselskaper i stedet for å bygge kompetanse internt, har Holst følgende kommentar:

— Man skal tenke på at det å ha fulltidsmedarbeidere ved for eksempel Universitetet i Bergen som skal gjøre denne jobben også koster mye penger. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en effektiv utnyttelse av pengene, det er faktisk situasjoner hvor konsulenter er fornuftige å bruke, sier Holst.

Hun tror ikke det alltid vil være fornuftig å bruke skattepenger på konsulenthjelp. Det vil komme an på fagfeltet og forskningen og Holst har selv erfart at det først og fremst er relevant å bruke konsulenthjelp til mer anvendelsesorientert forskning.

— Gjennomlesning og sparring klargjør tankene og gjør det tydeligere i mitt hode hva forskningen skal gjøre. Det er det verdt å bruke skattepenger på. Men det å knytte kontakter med industrien er kanskje enda viktigere og noe som absolutt er fornuftig å betale for, sier Holst.

Reagerer på uttalelse fra NTNU-Tjora

Professor Holst mener altså at debatten rundt forskningsmidler og søknader ofte blir for snever og at det er ulike hensyn å ta på ulike fagfelt.

Blant annet reagerer hun på en kommentar NTNU-professor Aksel Tjora hadde i en sak Khrono tidligere har skrevet om alle pengene som går med til fordeling og søking, i stedet for på faktisk forskning.

Tjora snakket spesielt om forskere ansatt ved universiteter og høgskoler og ikke forskningsinstitutter da han sa følgende:

— Slapp av, bruk din 47 prosent forskningstid til å skrive artikler, etablere bokprosjekter, bruk studentarbeider eller lag dine egne empiriske undersøkelser. Forskningstiden er allerede finansiert. Det må jeg si tydelig i fra om, at det ikke er noen forventning om kontinuerlig å hente eksterne midler. Forventningen er at du skal gjøre grunnleggende forskning innenfor din disiplin, sa Tjora til Khrono.

Holst har følgende kommentar:

— Jeg kan ikke gjøre grunnleggende forskning innenfor min disiplin alene på et kontor, sier Holst og legger til:

— Til den typen forskning jeg driver med trenger jeg midler til utstyr, studenter og ofte er større samarbeidsprosjekter rett og slett nødvendig for å få på plass ekspertise på alle de områder der det trengs for å føre mine ideer ut i livet.

Powered by Labrador CMS