Forsknigssøknader

Professor om konsulenthjelp til søknadsskriving:
— Viktig og avgjørende

Professor Bodil Holst mener hun har fått tilslag på flere EU-søknader takket være konsulenthjelp med søknadene.

Professor ved Universitetet i Bergen, Bodil Holst, har selv svært gode erfaringer med å få hjelp av konsulenter i arbeidet med å skrive forskningssøknader. Bildet er fra da hun ga ut forskning i tegneserieformat.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Det er flere forskningsprosjekter jeg ikke hadde fått tilslag på uten konsulenthjelp, det er jeg overbevist om.

Det sier fysiker og Universitetet i Bergen-professor Bodil Holst på telefon til Khrono.

Hun reagerer på svartmalingen av konsulentbruk i arbeid med forskningssøknader, som Khrono skrev om i forrige uke.

Holst har nemlig svært gode erfaringer med hjelpen konsulentene har gitt. I hennes tilfelle konsulentselskapet PNO, som hun både har fått hjelp fra gjennom Forskningsrådet og senere på eget initiativ.

— Det er ikke bare hjelp til «blabla». For den typen forskning som jeg driver med, nanoteknologi og til dels industrirelevant forskning, så hjelper konsulentene med kontakter, sier Holst. Hun legger til:

— På mitt tredje forsøk på å få inn samme søknad på en større EU-utlysning fikk jeg tilslag, etter å ha fått hjelp fra PNO som blant annet opprettet et «advisery board» med flere fra europeisk industri i forkant. Det var bare mulig fordi de kjente de riktige kontaktpersonene. PNO er superbra og det var veldig nyttig.

— Meget takknemlig

Ved hjelp av konsulentene i PNO fikk hun tilslag på et såkalt Future and Emergent Technologies (FET)-prosjekt som har navnet NanoLace.

— Jeg er meget takknemlig for den støtten jeg har fått fra Forskningsrådet og UiB til konsulentbistand. Det har virkelig vært viktig og avgjørende for at jeg har fått noen veldig viktige prosjekter for min forskning og karriere, som forhåpentligvis på sikt også kommer samfunnet til gode, sier Holst.

Men Holst er og var enig i mange av problemstillingene som hennes forskerkolleger la fram for Khrono i forrige uke, som ser med stor skepsis på utviklingen av konsulentbruk til hjelp med søknadsskriving.

De tre forskerne Khrono snakket med mente at den økende pengebruken til denne typen konsulenter trolig ikke ga verken bedre kvalitet eller kreativitet til forskningen.

De tre mente at skattepengene i større grad burde gå til forskningen eller til å bygge opp denne typen kompetanse internt på institusjonene.

Holst innrømmer at hun selv er konvertitt.

— Jeg var i utgangspunktet selv skeptisk, men jeg opplevde at jeg hadde et bra prosjekt, men så var det kort tid til fristen gikk ut og jeg hadde ikke tid til å gjøre jobben helt alene. Da tenkte jeg at jeg heller fikk prøve å få hjelp med konsulentselskapet og så var det så bra. Nå vil jeg helt klart fortsette å bruke denne hjelpen, sier Holst.

Universitetet i Bergen-professoren vedgår at det kan være tilfeldigheter som gjør at hennes opplevelse av hjelpen fra konsulentselskapet er så god.

— Det er nok et spørsmål om kjemi. For mitt vedkommende fikk jeg en konsulent som både hadde oversikt over industrien i Europa og mye erfaring tett på mitt fagfelt. Hun var en viktig faglig sparringpartner, og leste søknaden så grundig, antagelig fordi hun fikk betalt for nettopp det. Jeg sparte mye tid og slik sparte vi nok universitetet også for mye penger, sier Holst.

— Verdt å bruke skattepenger på

Derfor mener Holst at man må se på bruken av konsulenter til hjelp med søknadsskriving litt mer nyansert.

Hun er selv for at universitetene og høgskolene bygger opp denne typen kompetanse internt, spesielt når det gjelder kompetanse på budsjettering og regnskap i forskningsprosjektene.

Men noe kompetanse er det umulig for et universitet å bygge opp, mener professoren.

— Man kan umulig bygge opp spesifikk og overgripende ekspertkompetanse på alle mulige forskningsområder internt på universitetet, sier Holst.

Når det er snakk om alle pengene som legges igjen hos konsulentselskaper i stedet for å bygge kompetanse internt, har Holst følgende kommentar:

— Man skal tenke på at det å ha fulltidsmedarbeidere ved for eksempel Universitetet i Bergen som skal gjøre denne jobben også koster mye penger. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en effektiv utnyttelse av pengene, det er faktisk situasjoner hvor konsulenter er fornuftige å bruke, sier Holst.

Hun tror ikke det alltid vil være fornuftig å bruke skattepenger på konsulenthjelp. Det vil komme an på fagfeltet og forskningen og Holst har selv erfart at det først og fremst er relevant å bruke konsulenthjelp til mer anvendelsesorientert forskning.

— Gjennomlesning og sparring klargjør tankene og gjør det tydeligere i mitt hode hva forskningen skal gjøre. Det er det verdt å bruke skattepenger på. Men det å knytte kontakter med industrien er kanskje enda viktigere og noe som absolutt er fornuftig å betale for, sier Holst.

Reagerer på uttalelse fra NTNU-Tjora

Professor Holst mener altså at debatten rundt forskningsmidler og søknader ofte blir for snever og at det er ulike hensyn å ta på ulike fagfelt.

Blant annet reagerer hun på en kommentar NTNU-professor Aksel Tjora hadde i en sak Khrono tidligere har skrevet om alle pengene som går med til fordeling og søking, i stedet for på faktisk forskning.

Tjora snakket spesielt om forskere ansatt ved universiteter og høgskoler og ikke forskningsinstitutter da han sa følgende:

— Slapp av, bruk din 47 prosent forskningstid til å skrive artikler, etablere bokprosjekter, bruk studentarbeider eller lag dine egne empiriske undersøkelser. Forskningstiden er allerede finansiert. Det må jeg si tydelig i fra om, at det ikke er noen forventning om kontinuerlig å hente eksterne midler. Forventningen er at du skal gjøre grunnleggende forskning innenfor din disiplin, sa Tjora til Khrono.

Holst har følgende kommentar:

— Jeg kan ikke gjøre grunnleggende forskning innenfor min disiplin alene på et kontor, sier Holst og legger til:

— Til den typen forskning jeg driver med trenger jeg midler til utstyr, studenter og ofte er større samarbeidsprosjekter rett og slett nødvendig for å få på plass ekspertise på alle de områder der det trengs for å føre mine ideer ut i livet.

konsulenter konsulentbruk horisont2020 universitetet i bergen forskningssøknader forskningsfinansiering bodil holst nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS