OsloMet skal ansette 18 nye med førstekompetanse i sykepleie

En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at sykepleierutdanningene i årene framover står overfor krevende rekrutteringsutfordringer,

Svært mange av de ansatte i sykepleieutdanningene har svært høy alder, og de som har førstekompetanse er eldst. Rekrutteringsbehovet grunnet at mange blir pensjonister er stort. I tillegg er det flere og flere på utdanningene som tar en master, og da krever Nokut at minst 50 prosent av staben er førstekompetente.

— Mange av dem som tar doktorgrad ønsker ikke å begynne å jobbe på utdanningen, de vil heller forske eller jobbe i helsevesenet, forteller forsker på Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Per Olaf Aamodt, til Khrono.

— Utlysningen til OsloMet er spennende, men de må støvsuge markedet når de søker etter førstekompetente med sykepleiefaglig bakgrunn, understreker han.

Hembre forlater OsloMet rundt et halvt år før tiden

Unni Hembre har vært leder for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på OsloMet siden 1. januar 2016. Nå er jobben hennes utlyst.

— Hvorfor slutter du, egentlig?

— Det er hardt arbeid å være leder i akademia, men jeg er ikke redd for hardt arbeid, jeg liker det, svarer Hembre og legger til:

— Noen ganger dukker det opp muligheter man ikke kan takke nei til. Selv om dette er litt før åremålet mitt utløper, så følte jeg at jeg måtte takke ja til denne muligheten, sier Hembre.

Før Hembre begynte på OsloMet (daværende Høgskolen i Oslo og Akershus) kom hun fra en jobb i Oslo kommune. Det er også Oslo kommune hun nå skal tilbake til.

— Men jeg skal inn i en annen stilling enn den jeg hadde før jeg begynte her, sier Hembre.

Slik det ser ut nå slutter hun senest 1. juni, men Hembre understreker at man skal finne gode overlappsordning mellom henne og den nye lederen. Instituttlederstillingen er lyst ut med søknadsfrist 24. mars.

Lyser ut 18 stillinger med krav om førstekompetanse

Sist helg hadde OsloMet en stor stillingsannonse i Aftenposten. De søker etter hele 18 nye ansatte som alle skal ha førstekompetanse.

— Det var mange stillinger på en gang? Hva er årsaken til at man søker etter så mange?

— For det første har vi som institutt fått nye krav på oss. Vi har landets største utdanning av sykepleiere, men styret har satt krav til oss om at vi også skal være landets beste utdanning. Vi har hatt en stor kartlegging der vi har sikret at både studentenes stemme og de ansattes stemmer har blitt hørt for å finne fram til hvilke tiltak vi må iverksette for å nå et slikt mål, forklarer Hembre.

Hun trekker også fram at instituttet har mange med høy kompetanse som har sluttet eller i ferd med å nå pensjonsalder. Disse må erstattes.

— Og det er jo sånn at vi når vi lyser ut stillinger ved OsloMet så er det krav om at vi skal kreve førstekompetanse, legger Hembre til.

Trekker fram satsingsområder

— En Nifu-rapport fra i høst slår fast at det er stor mangel på førstekompetanse nettopp på sykepleiere, hvordan skal dere klare å finne såpass mange på en gang?

— Vårt institutt har 250 ansatte, hvorav cirka 200 jobber inn mot bachelor sykepleie. Vi håper at det å promotere stillingene samlet vil vise at dette også er en del av en satsing ved instituttet, trekker Hembre fram.

Hun sier også at en del av satsingen vil innebære et professorat inn mot ferdighetslæring og simulering.

En annen satsing retter seg mot praksisstudier, og en tredje satsing er inn mot geriatriske fagområder.

— På det siste ser vi for oss halve stillinger, der de aktuelle skal jobbe halve tiden ute i feltet og halvparten av tiden i utdanningen, sier Hembre.

— Gjennom våre egne undersøkelser og Studiebarometeret vet vi at dette er et område vi har forbedringspotensial på, derfor denne satsingen, legger hun til.

Lyser ut internasjonalt

Hembre sier samtidig at de erkjenner at det kan være vanskelig å få rekrutterte alle i Norge, og at de vil lyse ut stillingene både i Sverige og i Danmark, samt utvalgte internasjonale universiteter som de allerede har et samarbeid med.

— Det er jo slik at sykepleiefaget verken ble funnet opp i Norge eller videreutviklet her. Vi ser det ikke som problematisk å rekruttere internasjonalt også inn i miljøet vårt, legger Hembre til.

Søknadsfristen for alle stillingene er satt til 3. og 15. mars.

Dekan Gro Jamtvedt: Oslo kommune er heldige

Gro Jamtvedt er dekan på Fakultet for helsevitenskap på OsloMet. Vi spør henne om Hembres litt tidlige avrunding av sitt engasjement på OsloMet.

— Jeg kan bare si at Unni Hembre har fått en viktig og spennende jobb i Oslo kommune, at de bør være svært fornøyde med å få en slik god leder - og jeg er lei meg for at vi mister henne. Men vi skal samarbeide mye fremover og bidra til positiv utvikling både i bydelene og hos oss, sier Jamtvedt.

Om utlysningen etter 18 førstekompetente sier Jamtvedt at denne henger sammen med store behov for mennesker og kompetanse på det store instituttet.

— Vi lyste ut 10 stillinger sist vår. Denne gangen er utlysningen mer spisset til fagområder vi ønsker å bygge opp eller styrke. En slik stor utlysning bidrar kanskje også til at vi vil rekruttere enda bedre søkere enn tidligere. Det blir spennende å se, forteller Jamtvedt.

Varsler rekrutteringstrøbbel for sykepleieutdanningene

Per Olaf Aamodt, er forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). I høst leverte han rapporten Rekruttering til forskning i sykepleie sammen med kollegene Kjersti Nesje og Bjørn Magne Olsen.

I kronikken «Dilemma i rekruttering av ansatte til sykepleieutdanningene» i Khrono fra 3. november 2018 spør Aamodt og Nesje blant annet: «Skal man vektlegge førstekompetanse eller sykepleierfaglig erfaring når generasjonsskiftet i utdanningene for sykepleiere skal tettes igjen? Man får ikke til begge deler.»

— Det er ingen tvil om at sykepleierutdanningene i årene framover står overfor krevende rekrutteringsutfordringer, sier Aamodt til Khrono. Denne uka skal han holde foredrag for sykepleierne i Oslo-avdelingen av Norges sykepleierforbund (NSF) om akkurat de samme utfordringene.

Aamodt understreker at de først og fremst skulle gjøre en kartleggingsjobb, men det vokste fram tydelige dilemmaer av tallmaterialet.

— Vi har sett at 40 prosent av de ansatte med førstestillingskompetanse er 60 år eller eldre. I løpet av 6-7 år må nær halve staben fornyes. Av de ca 850 med førstestilingskompetanse som arbeider ved sykepleierutdanningene vil omtrent 37 måtte erstattes hvert år de neste fem årene. Samtidig går ikke rekrutteringen av førstekompetente med sykepleieerfaring og interesse for å jobbe innenfor utdanningene raskt nok, sier Aamodt. I rapport fant vi 149 stipendiater som har bakgrunn som sykepleiere, og av disse er det omlag 28 prosent som sier de vil jobbe innen utdanningene. De andre vil forske eller jobbe i helsevesenet, trekker Aamodt fram.

— Regnestykket går ikke opp

Han trekker også fram at når OsloMet ønsker å ansette 18 nye med førstekompetanse denne våren, så tilsvarer det flere enn det antall nye kandidater som kan forventes å ville jobbe i utdanningene, og omlag halvparten av de aktuelle kandidatene som vil bli utdannet de neste fem årene.

— Da vi har ganske mange flere utdanninger med de samme behovene, og selv om det er knyttet usikkerhet til disse beregningene tyder mye på at dette regnestykket rett og slett ikke går opp, fortsetter Aamodt.

Han trekker fram de to store utfordringene; en utdanning som ikke har lange forskningsfaglige tradisjoner. Erfaring fra praktisk arbeid har vært vel så viktig når man har rekruttert ansatte inn på utdanningene. I tillegg er en svært høy andel av de ansatte på sykepleieutdanningene nærme pensjonsalder.

Han legger til at dersom utdanningene ønsker å erstatte mange av disse med personer som både har doktorgrad og sykepleiefaglig erfaring, vil de ifølge Nifu-rapporten, stå overfor et betydelig problem.

— Hva kan man gjøre?

— Det er ikke helt forskerens jobb å svare på, men det viktigste er vel å øke antallet sykepleiere som tar en doktorgrad. Dette vil ta tid, og da må man satse på å gjøre flere høgskole-. og universitetslektorene førstekompetente, eller man må rett og slett rekruttere inn førstekompetente uten den sykepleiefaglige bakgrunnen, sier Aamodt.

Prioriterer praksiskompetanse øverst

I rapportens sammendrag skriver forfatterne blant annet at instituttlederne ble også bedt om å prioritere behovet for praksiskompetanse, autorisasjon som sykepleier, teoretisk og vitenskapelig kompetanse og pedagogisk kompetanse.

Svarmønstrene peker i retning av at praksiskompetanse rangeres høyest, dernest autorisasjon som sykepleier, mens pedagogisk kompetanse vurderes som lavest prioritert, heter det i rapporten.

— Gitt de signalene som peker i retning av en sterkere akademisk innretning, er disse svarene kanskje noe overraskende, men tyder på at det sykepleiefaglige og profesjonspraksis tillegges stor vekt, heter det avslutningsvis i rapporten.