Førsteamanuenser får forske mer enn førstelektorer

Styret ved Universitetet i Agder vedtok tirsdag hvor mye tid hver enkelt gruppe vitenskapelig ansatte skal få til å forske.

Professorer, dosenter og førsteamanuenser kan forske i 30-45 prosent av arbeidstiden, førstelektorer 15-25 prosent og universitetslektorer 10-15 prosent. Hvilken prosentsats hver enkelt havner på innenfor disse rammene avhenger blant annet av dokumentert forskning de siste tre årene og om man har ledet eller deltatt aktivt i større søknader om ekstern finansiering samme periode.

I dag har alle vitenskapelig ansatte ved UiA rett på 10 prosent forskningstid og utover dette tildeles tiden individuelt basert på oppnådde resultater.

De nye retningslinjene ved Universitetet i Agder gjelder fra 1. januar 2023 og styret understreket at de uttrykker styrets ambisjonsnivå og forventninger, men at det er opp til fakultetene og instituttene å operasjonalisere dem.

Prioriterer doktorgrad

Ifølge de nye retningslinjene vil førstelektorene ved UiA få betydelig mindre forskningstid (FoU-tid) enn førsteamanuensene.

— Det er et signal om at vi ønsker at flest mulig skal ha doktorgrad, sa rektor og styreleder Sunniva Whittaker på styremøtet.

Viserektor Hans Kjetil Lysgård sa det slik:

— Det handler om at vi ønsker å bygge universitetet gjennom doktorgrad og forskerkompetanse.

De fleste førstelektorer i Norge har ikke doktorgrad, men kan dokumentere omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på nivå med en doktorgrad. De aller fleste førsteamanuenser har doktorgrad, men det er også mulig å kvalifisere seg uten. I rapporten En helhetlig stillingsstruktur i akademia fra 2021 påpekte Husebekk-utvalget at at den reelle kompetanseforskjellen mellom førstelektorer og førsteamanuenser ikke er stor.

Ifølge Database for høyere utdanning (DBH) har UiA 53 førstelektorer og 214 førsteamanuenser.

høring

Massiv motstand mot å fjerne dosent- og forskerløp

Ønsket likebehandling

Styremedlem Tormod Wallem Anundsen, som selv er førsteamanuensis ved UiA, foreslo å likestille førstelektorer og førsteamanuenser når det gjelder forskningstid.

— En førstelektor har per definisjon forskerkompetanse, og jeg ser ikke at vi har noe hjemmel for å forskjellsbehandle, sa han.

Han fremmet et forslag om å endre grupperingene, slik at de to stillingstypene kom i samme gruppe, men styreflertallet på 8 stemte i stedet for ledelsens forslag.

Anundsen prøvde deretter å få med seg styret på å øke andelen forskningstid til førstelektorene til 25-35 prosent, men styreflertallet på 8 gikk også her for ledelsens forslag på 15-25 prosent.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen påpekte at hvis styret plusset på med mer forskningstid til førstelektorene ville det gå utover andre grupper.

— Da prioriterer man opp disse i stedet for for eksempel professor og dosent, sa hun.

ansatte ved høgskoler og universitet

Jobber mer og forsker mindre

«Leser mye høgskolekultur»

Styremedlem Hanne Kathrine Krogstrup, som er professor ved Aalborgs universitet, mente at 40 prosent forskningstid til alle vitenskapelig ansatte i utgangspunktet ville vært bedre. Hvis man så ikke klarte å oppfylle kravene, ville man få redusert tid.

— Det ville gi transparens, sikkerhet og gi en helt annen dynamikk, sa hun og la til at det også ville være et stort konkurransefortrinn hvis man visste at man fikk 40 prosent hvis man lever opp til målene som er satt.

Hun mente det er helt avgjørende å få flyttet mer penger over til forskning.

— Det er fullstendig avgjørende hvis vi skal bli et universitet og ikke en tidligere høgskole. Jeg leser mye høgskolekultur i sakspapirene, sa hun.

Viktigste sak på lenge

Flere i styret understreket at fordelingen av forskningstid var den viktigste saken i UiA-styret på lang tid.

Det går også fram av styrepapirene, der det står: «Den enkelte ansattes FoU-tid er den største og viktigste forskningsressursen ved UiA, og saken er derfor av stor strategisk betydning for universitetet.»

Viserektor Hans Kjetil Lysgård påpekte at dagens regler for FoU-tid over tid har ført til store forskjeller mellom fakultetene.

— Er det formålstjenlig? Og er det godt begrunnet, spurte han.

Lysgård understreket at FoU er mer enn bare å skrive og få publisert artikler, og at mye annet skal telle med. Ifølge saksframlegget skal det blant annet telle med om den ansatte har ledet og/eller deltatt aktivt i arbeid med større søknader om ekstern finansiering de siste tre årene og om vedkommende har konkrete planer om framtidige FoU-prosjekter.

(Oppdatering: Navnet på styremedlem Tormod Wallem Anundsen er rettet onsdag kl 10.54.)

tidsbruk

Skal fakke tidstyvene på universitetet