Debatt ● Nils Pharo
Forskningstermin, tellekanter og ansvarlig vurdering
Når et spesifikt antall publiseringspoeng kreves for kunne søke om forskningstermin, går fakultetet rett i poengfella. Publiseringsindikatoren fungerer som statistisk verktøy, men ikke som vurdering av enkeltforskere.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Flere universiteter og høyskoler praktiserer forskningstermin slik at faglig ansatte kan få mulighet til å fordype seg i forskning over en lengre sammenhengende periode, som et semester eller et helt år. Ved noen universiteter har fast tilsatte forskere rett til å søke om dette etter et visst antall år, andre steder blir det tildelt etter strammere rammer.
Ved OsloMet Storbyuniversitetet har det nå blitt utlyst forskningsterminer ved tre fakulteter — inkludert mitt eget: Fakultet for samfunnsvitenskap. Det er et utmerket tiltak og jeg er særlig fornøyd med at fakultetet vil prioritere «ansatte i en tidlig karrierefase», med tanke på at de skal kunne kvalifisere for opprykk.
Det er også naturlig at foreliggende forskningsresultater er et viktig kriterium, men dessverre går fakultetet i poengfella når dette skal spesifiseres.
Der heter det at «[s]økeren bør ha i gjennomsnitt minst 0,7 publikasjonspoeng per år i løpet av seks år og ellers vise til forskningsaktivitet (herunder vitenskapelig publisering, kunstnerisk utviklingsarbeid, prosjektakkvisisjon, veiledning, etc.) i opptjeningsperioden».
Etter mange år med diskusjon av tellekanter og publiseringspoeng, med god støtte av internasjonale manifester og engasjementer som Leidenmanifestet, Dora-erklæringen, avtalen om å reformere forskningsevaluering samt retningslinjene fra Norsk publiseringsindikator om bruk av tellekanter på individnivå, burde bjella ha ringt før utlysningen ble publisert.
Publiseringsindikatoren ble utviklet for å få en aggregert oversikt over norsk forskningspublisering og den utgjorde en (liten) komponent i finansieringen av universiteter og høgskoler. Dette har fungert bra og selv om finansieringsdelen nå fjernes håper jeg på en lykkelig framtid for publiseringsindikatoren, som statistisk verktøy og at kanalregisteret kan fungere som en kvalitetssikret liste over vitenskapelige kanaler.
For å vurdere enkeltforskere bør det imidlertid brukes andre metoder. Jeg foreslår at en ved utlysninger av forskningstermin ber søkerne om å legge ved sine fem viktigste vitenskapelige arbeider. Det legger til rette for vurdering av forskerne basert på kvaliteten på arbeidene deres framfor antallet publikasjoner.
Med ønsker om en god jul og ett poengløst nytt år!
