Skepsis til at Forskningsrådet skal ta oppdrag for private
Finansiering. Forskningsrådet vil gjerne samarbeide mer med private bedrifter. — Forskningsrådet utvanner sin egen rolle, frykter Marit Arnstad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsrådet har evaluert forskningen for organisasjoner som Gjensidigestiftelsen og Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond. Det skriver Universitetsavisa (UA). Nå ønsker det offentlige Forskningsrådet å fortsette et slikt samarbeid for de private.
— Vi ønsker å legge til rette for økte investeringer i forskning, særlig fra private, skriver Forskningsrådets administrerende direktør John Arne Røttingen i en e-post til UA.
Dette bør derfor vurderes nøye for å hindre at Forskningsrådet utvanner sin egen rolle.
Marit Arnstad
Departementet: Nei
Men Kunnskapsdepartementet synes ikke umiddelbart dette er en god ide. I et brev fra desember i fjor skriver ekspedisjonssjef Knut Børve at departementet mener at Forskningsrådet ikke skal tilby tjenester i det private markedet.
— Vi har hele tiden vært tydelig på at oppdragsvirksomheten for private ikke må få negative konsekvenser for Forskningsrådets integritet og legitimitet på sikt, sier Børve til UA.
Han sier også at det er dialog mellom departementet og Forskningsrådet om saken.
Legitimitet
Senterpartiets Marit Arnstad, som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomite, og Christine Meyer, professor ved NHH, er enig med departementet.
Arnstad sier til UA at en slik type oppdragsvirksomhet reiser noen åpenbare utfordringer, knyttet til Forskningsrådets rolle. Hun peker særlig på behovet for å sikre Forskningsrådets legitimitet.
— Dette bør derfor vurderes nøye for å hindre at Forskningsrådet utvanner sin egen rolle, sier Arnstad, som samtidig sier at hun ser behovet for å øke privat næringslivs andel av forskningsinvesteringene.
Meyer sier at hun deler departementets skepsis, og peker på at Norge har gitt en svært stor andel av forskningsmidlene til Forskningsrådet.
— Hvis ikke det det offentlige tar ansvar for grunnforskning, risikerer man en underfinansiering, særlig av grunnforskning. Men når vi har gitt Forskningsrådet en så dominerende stilling, må vi sørge for at det lille som er igjen av mangfold får overleve, sier Meyer.
Dette er grunnen til at hun mener at det er viktig å sette grenser for Forskningsrådets oppdrag.
Røttingen: Mer god forskning
Forskningsrådets toppsjef, John-Arne Røttingen svarer på kritikken. Han sier til UA at han mener at bistand til private ikke vil utvanne Forskningsrådets rolle, men at dette kan føre til at offentlige forskningsmiljøer får bedre mulighet til å konkurrere om private midler. Han sier også at Forskningsrådet ikke gjør dette for å tjene penger, men for å understøtte private aktører slik at det skal bli investert mer i god forskning.
