En av fire i Forskningsrådet tjener mer enn 900.000 i året: — En lønnsadel innenfor forskning

— Det synes jeg høres mye ut, sier Hege Bae Nyholt (R) etter å ha fått vite hva de ansatte i Forskningsrådet tjener.

Hun er leder av forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget.

— Når du tjener det dobbelte av dem du behandler søknadene til, lever du i en annen verden enn dem, fortsetter hun, med henvisning til at stipendiater i snitt tjener rundt en halv million kroner i året.

— Da kan man begynne å snakke om en slags lønnsadel innenfor forskning, sier hun.

Det jobber 464 personer i det statlige organet Forskningsrådet, som blant annet fordeler forskningsmidler. Forskningsrådet har gitt Khrono innsyn i hvor mye deres ansatte tjener*.

Tallene viser at:

• 127 personer, altså mer enn hver fjerde ansatt, har en årslønn på over 900 000 kroner.
• 55 personer, tilsvarende 12 prosent, har en årslønn på over én million.

Videre ligger medianlønnen rett under 800 000 kroner.

Blant de 38 virksomhetene som ligger under Kunnskapsdepartementet, er det også Forskningsrådet som har høyest lønnsutgifter per årsverk, viser tall fra statsregnskapet. I 2021 kostet hvert årsverk 1,13 millioner kroner.

Statssekretær: — Forskningsrådet ligger høyt

Statssekretæren til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), Oddmund Løkensgard Hoel, synes lønningene i Forskningsrådet er for høye.

— Regjeringen er opptatt av moderasjon i lederlønninger i statlige selskaper og forvaltningsorganer, og vi registrerer at lønnsnivået i Forskningsrådet ligger høyt sammenliknet med andre statlige forvaltningsorganer underlagt Kunnskapsdepartementet, sier han i en skriftlig kommentar.

Forskningsrådet står midt i en omfattende nedbemanningsrunde. I statsbudsjettet fikk de et kutt på 62,8 millioner i virksomhetsbudsjettet sitt.

Hoel sier at de forventer at Forskningsrådet også ser på lønnsnivået.

— Vi har tillit til at styret i Forskningsrådet vurderer et bredt sett med tiltak for å redusere kostnadene i Forskningsrådet, dette gjelder også vurdering av lønnsnivået. Vi forventer at lønnsnivået i Forskningsrådet kommer nærmere lønnsnivået i sammenliknbare statlige virksomheter, sier han.

• Les også: Gullkantede pensjons­­avtaler har kostet Forsknings­rådet dyrt

— Det er for mye

Khrono har også fått innsyn i lønn ved andre institusjoner under Kunnskapsdepartementet.

I Nokut, som blant annet godkjenner utenlandske utdanninger og fører tilsyn med universiteter, er det 5 prosent som tjener mer enn én million. I Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) er det fire prosent.

Av de 55 med millionlønn i Forskningsrådet, er det 34 som har ulike direktørtitler. Resten har tittelen spesialrådgiver.

— Jeg tenker nok at det er et ganske stort sprik mellom ansatte i Forskningsrådet og den jevne forsker, hvor jo situasjonen for ganske mange er at de går på midlertidige kontrakter, eller faste ansettelser som varer så lenge det er penger, sier Rødt-politiker Hege Bae Nyholt.

— Det er jo for mye. Vi er jo mot høye lederlønninger, enten det er andres eller våre egne, sier hun, og minner også om at Rødt-politikere på Stortinget betaler en partiskatt på rundt 260 000 kroner.

Adm.dir.: — Gode grunner til at lønna er høy

På spørsmål om hvordan hun vil beskrive lønnsnivået i Forskningsrådet, svarer administrerende direktør Mari Sundli Tveit:

— Jeg tenker at det er ganske høyt. Men det er det også gode grunner til. Vi har et samfunnsoppdrag som gjør at vi skal formidle veldig store midler overfor flere store sektorer, sier hun, og nevner universiteter og høgskoler, næringsliv, instituttsektoren og offentlig sektor.

Mari Sundli Tveit sier det er viktig at de ansatte har høy kompetanse.

— Og at vi rekrutterer bredt fra alle disse sektorene, er en viktig del av forklaringen, sier hun.

Hun viser også til at de ansatte har høy utdanning, og mange har lang ansiennitet. 23 prosent har doktorgrad. Over halvparten har vært der i mer enn ti år.

Blant annet deler Forskningsrådet ut mye midler til næringslivet, og Mari Sundli Tveit sier det er viktig å ha folk som kjenner næringslivet. Da må de også rekruttere fra, og konkurrere med næringslivet om kompetansen.

Hun er imidlertid godt kjent med regjeringens mening om lønnsnivået i Forskningsrådet.

— Det er noe man må jobbe med over tid. Det er noe vi kommer til å ha oppmerksomhet på framover. Men slike nivåer må man endre over tid. Man får ikke endret kontrakter hos de som er ansatt.

«Konkurransedyktige, men ikke lønnsledende»

Sundli Tveit viser også til at Forskningsrådets styre nylig har hatt en sak om lederlønninger til første gangs behandling.

«Styret støtter direktørens vurderinger av at det skal være et moderat lønnsnivå for ledere i Forskningsrådet», heter det i vedtaksprotokollen.

I saken framgår det videre at retningslinjene deres sier at årslønn for avdelingsdirektører og øvrige direktører ved ansettelse skal ligge på mellom 870 000 og 1 520 000 kroner. «Lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende».

— Man må jobbe med å finne den riktige balansen mellom kompetansebehov og lønn. Det klart at det er stramme tider, både i Forskningsrådet og andre steder, så det må vi ha oppmerksomhet på framover. Men det kan ikke gå på bekostning av den nødvendige kompetansen. Så vi er nødt til å finne en balanse der.

Forskningsrådet skal nå nedbemanne med mellom 80 og 100 årsverk, og de tilbyr sluttpakker.

De som har mer enn ti års ansiennitet, kan få sluttpakke med lønn i et år. Av disse er det rundt 75 personer som har mer enn 900 000 i årslønn.

Forskningsrådet anslår at de må ut med mellom 30 og 60 millioner i sluttpakker, avhengig av hvem og hvor mange som søker.

Om lønnsnivået vil være annerledes etter nedbemanningsrunden, vil ikke Mari Sundli Tveit spekulere i. Men hun sier:

— Men slik som pakkene er, er det mer attraktivt for dem med lang ansiennitet å ta sluttpakke.

• Les mer: 27 i Forskningsrådet har søkt sluttpakke

Teknologer med god lønn

Tillitsvalgt Lillian Margrethe Baltzrud for Forskerforbundet sier at Forskningsrådet må ha konkurransedyktig lønn, siden de trenger folk med god kjennskap næringslivet, instituttsektoren og andre deler av norsk samfunns- og arbeidsliv.

— Jeg vil tro at flere av de som tjener best, har vært i Forskningsrådet i mange år, og en del av dem har teknolog-bakgrunn, sier hun.

— Det er nå sånn at som teknolog kan du være i yrker hvor du tjener mer enn du gjør som samfunnsviter, fortsetter hun.

Hun tror ikke lønna til folk med humaniora- eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn i Forskningsrådet skiller seg spesielt ut.

— De som tjener dårligst, har hovedsakelig humaniora- eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Og hvis du sammenligner deres lønn med den lønna du finner i Kunnskapsdepartementet, HK-dir og i administrative stillinger på universitetene, så tror jeg ikke lønnsforskjellene vil være så store.

*I tallene Khrono har fått innsyn i, er også vikarer inkludert. Det er 15 personer flere på Khronos liste enn antallet fast ansatte i Forskningsrådet.

Forskningsrådet

Dette er den nye toppledelsen i Forskningsrådet