forskningsmidler

Forsknings­rådet sa nei tre ganger. Så fikk professoren millioner fra ERC

— ERC henger jo veldig høyt, men for meg virker det lettere å lykkes der enn i Fripro, som jeg har opplevd mest som et lotteri, sier NTNU-professor Simen A. Å. Ellingsen.

— Om det nå i tillegg blir kutt i FRIPRO vil en søknad dit neppe lenger være verd hva det koster av forskernes aller knappeste ressurs: Tid, sier Simen A. Å. Ellingsen.
— Om det nå i tillegg blir kutt i FRIPRO vil en søknad dit neppe lenger være verd hva det koster av forskernes aller knappeste ressurs: Tid, sier Simen A. Å. Ellingsen.
Publisert Oppdatert

— Nå har jeg mulighet til å forske på nøyaktig det jeg helst vil i 5 år. Det er en helt utrolig mulighet.

Det skriver Simen A. Å. Ellingsen i e-post til Khrono. Som vi skrev om forrige uke fikk professoren ved ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU nylig beskjed om at han var tildelt to millioner euro — nær 20 millioner norske kroner — i såkalt «consolidator grant». Det er et av de mest prestisjetunge stipendene fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden.

— ERC-prosjektet er både viktig for verden og fullt av kjempekul ny fysikk, en drømmekombinasjon, skriver Ellingsen før han fortsetter:

— Stipendet betyr også at jeg ikke trenger å søke om forskningsmidler på en stund, noe som ellers tar veldig mye tid og krefter, for det meste uten hell.

Avslått tre ganger

Ellingsen sier han har hatt flaks og tilhører et velfinansiert institutt og fakultet. Han forteller at forskningsgruppen tidligere har fått noen stillinger fra interne midler og at det la grunnlaget sammen med stipend for «Unge forskningstalenter» gjennom Forskningsrådets Fripro-program, som finansierer banebrytende fremragende forskning. Uten disse hadde han aldri fått ERC-stipendet, sier han.

Det er ikke første gang han søker penger til prosjektet han nå har fått millioner til å jobbe med. Ellingsen forteller at varianter av samme prosjekt tidligere er blitt avslått tre ganger hos Fripro-programmet.

— ERC henger jo veldig høyt, men for meg virker det lettere å lykkes der enn i Fripro, som jeg har opplevd mest som et lotteri. Veldig underfinansiert, skriver Ellingsen før han avlegger den pågående debatten om varslede forskningskutt en visitt:

— Om det nå i tillegg blir kutt i Fripro vil en søknad dit neppe lenger være verd hva det koster av forskernes aller knappeste ressurs: Tid.

Flere har uttrykt bekymring for finansieringen av grunnforskning etter bråstoppen forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe innførte med utskiftningen av styret i Forskningsrådet. Som Khrono har skrevet om før vil det bli forskyvninger i Fripro. Utbetalingene for årets tildelinger vil ikke skje før sent i 2023, det vil ikke bli tildelinger med tilhørende utbetalinger på nye prosjekter i 2023.

Dette skal han forske på

Noen ord om prosjektet han nå skal jobbe med, før vi går videre.

Med eksperimenter i en stor, ny vannkanal de har ved Strømningstekniske laboratorier på NTNU, den han er avbildet sammen med i bildet under, skal Ellingsen se på hvordan vann nær havoverflaten blandes ned i dypet. Laboratoriet blir ifølge professoren en miniatyr av det øvre sjiktet av havet, der bølger, strømninger og turbulens spiller sammen.

Ellingsen ved vannkanalen.
Ellingsen ved vannkanalen.

— Hvordan havet utveksler varme og gass med atmosfæren er helt sentralt for vær og klima, og hvor raskt dette kan skje avhenger av hvor effektivt vannet nær overflaten kan blandes inn, slik ei skei blander sjokoladepulver ned i et glass melk. Én av de minst forståtte blandingsmekanismene, er samspillet mellom bølger, strømninger og turbulens; selv om hav- og klimamodellene beskriver det ganske godt, er det veldig mye vi ikke forstår av fysikken bak, forteller Ellingsen.

Innen politikerne enes om at noe er viktig, er man kanskje 10 år for sent ute.

Simen A. Å. Ellingsen

Han legger til at vannbevegelsene nær havoverflaten også spiller en viktig – og lite forstått – rolle for levevilkårene for plankton når havene blir varmere.

— Fytoplankton står for halvparten av karbonopptaket fra levende organismer, produserer minst halvparten av oksygenet vårt, og er grunnlaget for matkjeden i havet. Som om ikke det var nok, er vannbevegelsene med å transportere slikt som plastikk, og oljesøl, sier han.

Hard konkurranse om midlene

Det er hard konkurranse om forskningsmidlene fra ERC. I den siste tildelingen av «consolidator grants» fikk bare 12 prosent av de 2652 som søkte tildelt midler.

Ni av de 313 forskerne som fikk midler var ved norske institusjoner. Ellingsen var ikke blant dem, men rykket opp fra en venteliste.

— Det fantastiske med å få «frie» midler fra ERC eller Fripro er jo at jeg får jobbe med det prosjektet som jeg som ekspert ser at jeg kan gjøre mitt beste og viktigste bidrag, heller enn å sprette fra felt til felt ettersom hva skiftende politisk ledelse mener jeg bør forske på.

NTNU-professoren mener det er litt uheldig at det kalles «frie» forskningsmidler.

— Det er jo ikke sånn at man får frie tøyler til å gjøre hva man vil – det er nøye planlagte, veldokumenterte og prosjekter som fagfolkene mener er den viktigste veien å gå. Innen politikerne enes om at noe er viktig, er man kanskje 10 år for sent ute, skriver Elingsen og fortsetter:

— Innen teknologifag støtter Norge i liten grad slike dristige, mellomstore prosjekter med globalt perspektiv og lang tidshorisont, men satser mest på næringsretta forskning med kjapp avkastning for AS Norge (noe vi også trenger, bevares!). Takk og pris at EU fortsatt ser verdien i det.

Flere har fått nei fra Fripro og ja fra ERC

Ellingsen er ikke den første som får midler fra ERC etter avslag på søknader om Fripro-midler.

I januar var Lotte Thomsen, professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), en av ni forskere i Norge som ble tildelt «starting grant» fra ERC. Til Khrono fortalte Thomsen at hun to ganger hadde søkt om Fripro-midler til mer eller mindre samme prosjekt.

— De ble avvist to ganger på rad med reviews som virket noe tilfeldig, sa Thomsen den gang.

Det utløste også debatt da professor Inger Skjelsbæk ved UiO ett år tidligere fortalte om hvordan hun hadde fått bunnkarakter fra Norges Forskningsråd, på en søknad som utløste «consolidator grant» fra ERC.

Den gang ønsket ikke områdedirektør Fridtjof Fossum Unander i Forskningsrådet å kommentere Skjelsbæk sitt prosjekt. På spørsmål om hvordan de kan være trygge på at de har laget en rettferdig prosess, svarte han slik i en e-post:

«At fagfellevurdering ikkje er ein objektiv vitskap er ingen hemmelegheit – det vil alltid vere slik at enkelte fagekspertar vektlegg enkelte aspekt på ein annan måte enn andre. Difor har Forskingsrådet ei prosedyre på at fagekspertane som går gjennom søknadane, først gjer individuelle vurderingar, før ekspertane samlar seg og i felleskap går gjennom søknadane som er vurdert over eit visst nivå».

Powered by Labrador CMS