Det ligger 80 milliarder i potten i EUs nåværende rammeprogram for forskning og innovasjon. Foto: Adrian Hancu
Det ligger 80 milliarder i potten i EUs nåværende rammeprogram for forskning og innovasjon. Foto: Adrian Hancu

Næringslivet henter hjem mer EU-støtte enn universitetene

Horisont 2020. Mens næringslivet øker sin andel av EU-midlene, faller andelen til norske universiteter og høgskoler. Innvilget støtte per FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren er lavest i Norden.

Publisert
Fakta

EUs rammeprogram

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning, som strekker seg fra 2014 til 2020. Dette innebærer at EU deler ut en pott på 80 milliarder euro til forskning.

Norske forskere kan søke om midler fra potten. Målet til Norge er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs pott, havner tilbake i Norge.

I dag ligger returandelen på 2,2 prosent. Dette tilsvarer ifølge Forskningsrådet over åtte milliarder kroner.

Neste EU-program, Horisont Europa, starter opp i 2021. Da er det ventet at potten vil øke ytterligere.

Brussel (Khrono): En større andel av milliardene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon havner i Norge. Så langt har norske prosjekter hentet hjem 2,2 prosent av all støtten som er delt ut gjennom Horisont 2020, det gjeldende rammeprogrammet, som har 80 milliarder euro, eller rundt 800 milliarder kroner i potten.

Samtidig viser ferske tall fra Forskningsrådet at en stadig større andel av dette går til norsk næringsliv. Dette er ikke nytt. Tallene viser at næringslivets andel har økt siden juni 2017. Samtidig har både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren gått tilbake.

Vi skulle gjerne ha sett at universitets- og høyskolesektoren hadde hatt en enda høyere retur på de delene av rammeprogrammet hvor de søker alene.
John-Arne Røttingen
Direktør i Forskningsrådet

De tre sektorene står for det meste av det som kommer via Horisont 2020, hele 88 prosent. Tilbake i juni 2017 var både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren større enn næringslivet, målt i andel av EU-midlene. Ett år senere var bare universitets- og høgskolesektoren større enn næringslivet.

I dag er næringslivet den største mottakeren, med 31 prosent av støtten, mot 30 prosent for universitets- og høgskolesektoren og 27 prosent for instituttsektoren.

Har ingen «ideell fordelingsnøkkel»

Tallene kommer fram i den årlige Indikatorrapporten fra Forskningsrådet, som ble lansert fredag forrige uke.

Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier til Khrono at de ikke har noen «ideell fordelingsnøkkel» for EU-midler til forskning. Den gode nyheten er at alle sektorer øker, og det er gledelig at næringslivet henter ut mer enn tidligere, mener han.

— De henter ut mye fra samarbeidsprosjekter med blant andre universitetene/høgskolene/instituttene der de bidrar til å løse samfunnsutfordringer. Det er bra for omstilling av norsk nærings- og samfunnsliv at næringslivet gjør det bra, sier Røttingen.

Den totale støtten i Horisont 2020 til prosjekter innstilt per mars i år var ifølge indikatorrapporten på 40 741 millioner euro, mer enn 400 000 millioner norske kroner.

Støtten til prosjekter med norsk deltakelse var på 6207 millioner euro, av dette var støtten til norske aktører på i overkant av 905 millioner euro.

Mest til «samfunnsutfordringer»

Så hva går pengene til? I rammeprogrammet er det meste av støtten rettet inn mot tre områder:

Støtte til «fremragende forskning», til «industrielt lederskap» og forskning for å takle «samfunnsutfordringer». Til det siste punktet er det pekt ut sju områder, som energi, klima, matsikkerhet og transport.

Av den totale støtten til innstilte prosjekter innen Horisont 2020 har 35 prosent gått til «fremragende forskning», 22 prosent til «industrielt lederskap» og 40 prosent til «samfunnsutfordringer».

For de 905 millionene som går til norske aktører er fordelingen en annen, som det heter i rapporten er det «særlig returandelen innen programmer under «samfunnsutfordringer» som trekker gjennomsnittet opp».

54 prosent av støtten kommer her, mot 22 prosent til «fremragende forskning» og 22 til «industrielt lederskap».

Millioner i kampen om milliarder

Som Khrono har skrevet om tidligere brukes det millioner i kampen om EU-kronene, blant annet mottar universiteter og høgskoler støtte fra Forskningsrådet for å søke EU-midler.

Da skulle man kanskje tro at universitetene og høgskolene økte sin andel, ikke motsatt.

— Forskningsrådet bruker store ressurser på alle aktørene og alle aktørene har økt returandelen betydelig, svarer Røttingen. Det nasjonale støtteapparatet fungerer godt, mener han.

Direktøren er likevel ikke bare fornøyd:

— Vi skulle gjerne ha sett at universitets- og høgskolesektoren hadde hatt en enda høyere retur på de delene av rammeprogrammet hvor de søker alene, det vil si ERC og Marie Skłodowska-Curie Actions.

Det Røttingen peker på er en del av støtten til «fremragende forskning». Her går det meste til universitets- og høgskolesektoren, nærmere bestemt 83 prosent. Og det er på dette området returandelen er lavest.

Støtte per FoU-årsverk

Det offisielle norske målet er en returandel på to prosent, det betyr at to prosent av de totale tildelingene under Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Andelen har steget og ligger nå på 2,2 prosent.

Programmer innen «samfunnsutfordringer» trekker som sagt opp snittet, her er returandelen på tre prosent, mens den er på 2,2 prosent innen «industrielt lederskap». Innen «fremragende forskning», der universitetene og høgskolene dominerer, ligger den på 1,4 prosent. For midler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) er returandelen nede på 1,24 prosent.

I tildelte midler per FoU-årsverk ligger Norge foran de andre nordiske landene. Blant de såkalte barometerlandene (de nordiske landene, Nederland og Østerrike), er det bare Nederland som har mottatt mer. De har mottatt 25 360 euro per FoU-årsverk, mot 21 211 euro for Norge.

For universitets- og høgskolesektoren er bildet et annet: Norge har lavere innvilget støtte per FoU-årsverk enn resten av barometerlandene, den er bare halvparten så stor som i Sverige. Norge har «et betydelig etterslep med 6065 euro i innvilget støtte per FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren», heter det i rapporten fra Forskningsrådet.

Vil ha mer til Norge

Røttingen har tidligere uttalt til Khrono at han ønsker å øke målet for den norske returandelen til 2,5 prosent, under EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, som trolig vil ha flere milliarder i potten.

Så hvor venter han at veksten skal komme?

— De største norske aktørene i Horisont 2020 er de vi forventer skal dra lasset i Horisont Europa. Disse er de store universitetene, instituttene og forskningstunge bedrifter, sier han og legger til at det også er mange små- og mellomstore bedrifter med potensiale for å gjøre det godt i Horisont Europa.

Det er realistisk, mener han. Røttingen peker på at en av tre stolper pekt ut for støtte under Horisont Europa er «globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv». I EU-kommisjonens forslag til budsjett for neste rammeprogram er 60 prosent av det foreslåtte budsjettet på 94 milliarder euro, lagt i denne potten.

— Der er Norge gode og spesielt instituttsektoren har signaliserer at de kan hente ut vesentlig mer enn i dag, forutsatt gode stimuleringsordninger, sier Røttingen.