Får mer i støtte til å søke om EU-midler, enn de får i EU-midler

EUs rammeprogram Horisont 2020, har pågått siden 2014 og skal pågå ut neste år. Norge har som mål å hente inn to prosent av de konkurranseutsatte midlene fra den enorme EU-potten på 80 milliarder euro.

For å sette universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i stand til å søke om midler fra Horisont 2020, tildeler Forskningsrådet dem såkalte PES-midler, prosjektetableringsstøtte. Pengene skal brukes til å blant annet etablere et støtteapparat ved institusjonene, søknadsskriving og nettverksbygging — alt for at institusjonene skal kunne posisjonere seg for EU-deltakelse.

Fra 2015 og fram til i dag, har universitetene og høgskolene i Norge mottatt over 133 millioner kroner i PES-støtte. Det har bidratt til at universiteter og høgskoler på samme tid har hentet inn over 1,4 milliarder kroner fra Horisont-programmet.

For hver kroner universiteter og høgskoler mottar i PES-støtte fra Forskningsrådet, får de mer enn ti kroner fra EU, viser tallene Khrono har satt sammen.

Mottar mer i støtte for å søke enn de får fra EU

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU får igjen mest per krone som spyttes inn i PES-støtte. PES-støtten de mottar fra Forskningsrådet utgjør 7-8 prosent av det de har fått fra EU i årene 2015 og fram til i dag.

Men ikke alle har samme uttelling. Høgskolen i Østfold har mottatt nesten 1,8 millioner kroner for å gjøre seg i stand til å søke EU om forskningsmidler, men har bare hentet inn 1,3 Horisont-millioner.

— Det er hard konkurranse om disse midlene og høgskolen har ikke lyktes i så stor grad som ønsket, til tross for gode evalueringer på enkelte av søknadene, svarer Trine Eker Christoffersen, forskningsdirektør ved Høgskolen i Østfold.

Høgskolen har søkt EU om støtte til forskning innen flere områder: Helse, IKT, grønn energi, bærekraftige bygg, industri og atmosfærefysikk. En oversikt høgskolen legger fram for Khrono, viser at de har søkt om støtte til 18 ulike tiltak. Tre av dem, ett i 2018, ett i 2017 og ett i 2017, ble innvilget, mens resten ikke ble innvilget.

— Hva har Høgskolen i Østfold ønsket å få ut av midlene de har søkt om gjennom PES-ordningen?

— Vi har søkt om midler til blant annet kompetanseheving av forskningsadministrasjon, og forskerne har søkt om penger til reiser, frikjøp, seminar og møter, posisjonering og nettverksbygging, konsulentbistand og lignende. PES-midlene vi har mottatt har gjort oss i bedre stand til å sende flere og bedre søknader, sier Christoffersen ved Høgskolen i Østfold.

Universitetet i Sørøst-Norge med lav uttelling — men lover at den vil vokse

I synteserapporten der Forskningsrådet evaluerer forskningsinstituttene i Norge, gjør de et poeng av at noen institusjoner får mer penger til å søke om EU-midler enn de får i EU-midler.

«Det er for eksempel et tankekors at noen institusjoner – og til og med noen institutter – mottar mer i PES-støtte enn de mottar i støtte for prosjekter de får tildelt fra EU», skriver Forskningsrådet i rapporten.

Etter det Khrono forstår, gir ikke sammenligning av PES-midlene og Horisont-tildelingene et fasitsvar på hvordan universiteter og høgskoler lykkes. Forskningsrådet aksepterer nemlig at det tar tid å bygge opp en organisasjon og et nettverk som gir gjennomslag utenfor Norge. Det gjør at små institusjoner kan ha vanskeligheter med å få stort gjennomslag tidlig, mens de store har stort gjennomslag og også bruker betraktelig av egne midler, i tillegg til PES-støtten, til å søke EU om penger.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et av universitetene som oppgir nettopp det at det tar tid å bygge opp søknadssystemet som en grunn til at tallene viser en foreløpig lav uttelling. Universitetet har mottatt nær 4,7 millioner i PES-støtte de siden 2015. Inn fra EU har de fått nær 4,2 millioner. Dermed viser regnskapet et foreløpig «minus» på samme størrelse som ved Høgskolen i Østfold.

— Tallene er riktige, men vi har fått tilslag på søknader som for tiden til sammen utgjør 30 millioner kroner. Det tar litt tid før man får uttelling og gevinsten kommer, spesielt når vi er en relativt ung institusjon i EU-sammenheng. Søknadene vi har fått innvilget medfører at omsetningen vil øke over tid, sier Jarle Tommy Bjerkholt, viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering ved Universitetet i Sørøst-Norge.

— De 4,2 millionene vil bli til 30?

— Ja. Omsetningen per år er ikke så høy ennå, men oppstartsåret for flere av våre prosjekter var i 2018 og gjennom levetiden vil de ha en omsetning på rundt 30 millioner. Det varierer når pengene kommer inn, men de fleste prosjektene har en levetid som strekker seg tre-fire år framover, svarer Bjerkholt.

— Har dere fått til det dere ønsker med PES-midlene?

— Alle ønsker seg sikkert mer uttelling enn det de får, men det vi kan si er at PES-midlene har bidratt til å få opp søknadsmengden. Det er flere som søker, og så må man ofte søke flere ganger før man får gjennomslag, sier viserektoren.

Vil styrke seg ytterligere

Universitetet i Agder (UiA) mottar omtrent like mye som USN i PES-støtte, nesten fem millioner kroner, men har henter inn rundt fem ganger så mye som USN fra EUs Horisont-program, litt over 20 millioner kroner.

— UiA har økt deltakelsen i Horisont 2020 sammenlignet med forrige rammeprogram. Men vi har absolutt mål om økt gjennomslag og deltakelse i flere EU-prosjekter framover. Vi har derfor begynt å jobbe også med posisjonering mot neste rammeprogram, samtidig som vi holder trykket oppe på de siste utlysninger i Horisont 2020, opplyser forskningsdirektør Simone Heinz.

— Hva slags prosjekter har UiA ønsket å få støtte til gjennom søknadene som er skrevet?

— Tradisjonelt sett har UiA fått mest gjennomslag innen teknologiområdene, hvor vi deltar i flere prosjekter eks. innen IKT og sikkerhet. I de siste årene har vi jobbet spesielt med å mobilisere miljøer fra ikke-teknologiske områder, som humaniora og samfunnsvitenskap. Her har vi fått en økning i søknader og også fått økt gjennomslag, hvor vi har prosjekter som nå er i gang, forteller Heinz.

UiA ønsker altså nå å posisjonere seg for å motta flere forskningsmidler i det neste EU-rammeprogrammet som starter i 2021. Det innebærer EU-planer ved hvert fakultet på universitetet, forteller UiAs forskningsdirektør.

— Å jobbe som universitet med å delta i flere EU-prosjekter er langsiktig arbeid over tid. Som del av at vi har begynt posisjoneringen mot neste rammeprogram, utarbeider vi EU-handlingsplaner på alle fakultet, og også økt kursing for relevante faglige ledere, sier forskningsdirektør Heinz.

Passer på at institusjonene følger opp søknadene

Forskningsrådet skal i tiden framover se på innretningen for støtten til EU-prosjekter. Det skal bli til budsjettinnspill til Kunnskapsdepartementet og berede grunnen for EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, som starter i 2021. Der øker trolig EUs pott som skal fordeles utover til 100 milliarder euro. I dette arbeidet er hvordan PES-støtten fungerer en viktig brikke.

Internasjonal direktør i Forskningsrådet sier de følger med på hvordan institusjonene, både universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter, forvalter PES-midlene de mottar.

— Hva gjør man for å sikre at institusjonene gjør det de kan for å utnytte midlene og få gjennomslag med sine EU-søknader og sin posisjonering?

— Vi betaler etterskuddsvis etter en vurdering av hva de faktisk har gjort. Institusjonene skriver omfattende søknader der de beskriver hva de har tenkt å gjøre og søknadene inneholder ofte mer enn det vi har mulighet til å betale ut. Vi ser også på hvor mange søknader de har sendt før, hvor mye de har fått og hva slags aktiviteter de har planlagt når vi i utgangspunktet gir tildelingen. Holder de ikke løftene sine når de skriver sine rapporter for hva de faktisk har gjort, kommer det en korreksjon, sier Danielsen.

— Skjer det ofte?

— De store universitetene, de tre store, de gjør ofte mye mer enn det vi har mulighet til støtte i utgangspunktet. Derfor skjer det sjelden at de ikke mottar det de er tiltenkt. Men for mindre universiteter og høgskoler, skjer det, sier Danielsen.

(Teksten fortsetter under grafikken)

Fordelingen av midlene blant universiteter og høgskoler

Ikke fornøyd, tross ledelse i Norge

Norge har som mål å hente inn to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs Horisont 2020. I fjor sommer nådde Norge for første gang målet, da inntektene fra EU var kommet opp i 5,4 milliarder kroner. Nå skal tallet være oppe i rundt sju milliarder, og trolig bikker man for 2018 etter det Khrono erfarer åtte milliarder kroner — to milliarder i årlig snitt.

I sommer gjorde Khrono det klart at Universitetet i Bergen var vinneren på EU-lista, i alle fall når det kom til mest EU-midler per faglige årsverk. Fra 2015 til 2019 har universitetet hentet inn 273 millioner kroner.

Rektor Dag Rune Olsen hadde med andre ord grunn til å smile bredt, men han sikter internasjonalt og da tørker han raskt bort smilet.

— Vi er ikke fornøyde med uttellinga. Vi gjør det relativt bra, for eksempel innen midler som går til kvalitetsforskning. Men generelt ligger vi relativt lavt i europeisk sammenheng, blant de universitetene vi vil sammenligne oss med. Vi må jobbe hardt hver dag, selv om vi gjør det bra i norsk sammenheng. Vi har noen miljøer som gjør det veldig bra, men vi vil engasjere bredden ved universitetet i større grad, sier Olsen til Khrono.

Han mener Norge har en lav «returrate», at man får igjen lite for det man betaler til EU og EUs forskningsprogrammer.

— Da ønsker vi å holde trykket oppe på søknader. Og ikke bare for returraten, men også for kvalitetsutviklingen for norsk forskning og bygging av nettverk og samarbeid.

— Bruker dere mye av egen lomme, i tillegg til PES-midlene, for å posisjonere dere i Europa?

— Ja, det er klart. Det er derfor det er relativt krevende for små institusjoner å etablere det tilbudet som skal til, støtteapparatet og administrasjonen, for å kunne lykkes i EU-sammenheng, sier rektor Olsen.

Vil trolig sette høyere mål for neste EU-program

Skal norsk forskning fortsatt ha som mål å få tilbake to prosent også i EUs neste og enda større rammeprogram, betyr det at forskeres EU-søking må intensiveres ytterligere. Internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, konkluderer med at det vil koste.

— Et høyt mål vil det kunne innebære en kraftig opptrapping i søkevirksomheten og dermed også støtteordninger som PES-støtten?

— Det blir et vanskelig budsjettmessig spørsmål. Vi vil lage innspill til politikerne, basert på evalueringer, innspillene vi har fått og det vi vil høre framover, som går på hvordan vi kan maksimere utbyttet av Horisont Europa, det neste europeiske rammeprogrammet på 100 milliarder euro. Det vil kunne innebære et behov for et høyere beløp enn det politisk sett vil være mulig å benytte. Men da er det viktig å huske at dette er utgifter for inntekts ervervelse, det er penger vi betaler for å bygge opp systemet og utforme kvalitetssøknader, slik at det kan hentes tilbake enda mer midler fra EU, sier Danielsen.

— Vil man ha mål om å hente inn to prosent av EUs neste rammeprogram også, selv om rammeprogrammet øker kraftig i omfang?

— Vi er spente på hva man vil gå for, men jeg tror vi vil legge oss høyere enn to prosent. Vi trodde to prosent var vanskelig, men det har vist seg at det går an. Men det vil kreve at man fortsatt satser og bruker penger for å hente inn midler, avslutter Danielsen.