Forskningsrådet vil ha minst 5 milliarder kroner mer fra EU

Flere milliarder til norske forskere. Dét er målet Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen streker opp når EU snart skal rulle ut et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon.

Han vil skru opp ambisjonene for hvor stor andel av EU-midlene som havner i Norge.

— Vi skal ha høye ambisjoner for norsk forskning og innovasjon, og derfor er min personlige vurdering at vi bør jobbe mot en returandel fra Horisont Europa på 2,5 prosent, sier Røttingen til Khrono.

Under dagens rammeprogram, Horisont 2020, har Norge et mål om en returandel på to prosent. Det betyr at to prosent av totalt 80 milliarder euro skal ende hos norske forskere.

Så hva betyr det i praksis at målet skrus opp til 2,5 prosent? Og hvordan vil de jakte på disse midlene?

Fem milliarder mer

EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, som starter i 2021, vil ha enda mer penger i potten enn Horisont 2020. Hvor mye er usikkert, det er en del av EUs langtidsbudsjett, som det ikke er enighet om. Røttingen viser også til at et mulig Brexit kan påvirke det endelige budsjettet.

Direktøren i Forskningsrådet har likevel et regnestykke, og det er her de fem milliardene kommer inn: Hvis budsjettet blir i tråd med et forslag fra EU-kommisjonen på rundt 94 milliarder euro, vil en økning fra 2 til 2,5 prosent, ifølge Røttingen, utgjøre i underkant av 500 millioner euro, eller fem milliarder kroner, i midler til norske miljøer.

Men dette er altså forutsatt et budsjett på 94 milliarder euro. Om det endelige budsjettet blir høyere, blir det selvsagt snakk om flere milliarder. Flere presser på for at budsjettet skal bli høyere.

Opprop for større bevilgning

Femten europeiske universitetsorganisasjoner som til sammen representerer 800 universiteter, har gått sammen om et opprop der de blant annet tar til orde for at budsjettet for Horisont Europa må ligge på minst 120 milliarder euro. Både NTNU og Universitetet i Stavanger har skrevet under.

— Om du ser på Horisont 2020 er det mange svært gode prosjekter som ikke når gjennom fordi rammene er for begrenset, sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, til Khrono.

Les også:

EU finansierer 52 norske doktorgradsstipendiater

Dette er ifølge Foss hovedargumentet for å øke budsjettet til Horisont Europa.

— Samtidig handler det om balansen på hvor mye midler som skal kjøres gjennom Forskningsrådet og EU. I det store og hele ønsker vi et noe økt fokus på EU-systemet, legger han til.

Åtte milliarder

På spørsmål om hvorfor han vil øke returandelen til 2,5 prosent, svarer Røttingen slik:

— Internasjonalt samarbeid gjennom EUs rammeprogram er så viktig for omstilling av norsk næringsliv, det grønne skiftet, for å løse felles samfunnsutfordringer, og for å øke kvaliteten i norsk forskning at jeg mener at vi må våge å sette ambisiøse og økte mål nå når vi har nådd to-prosentmålet.

Han legger til at det ikke bare er pengene norske aktører konkurrerer seg til som er viktig.

— Ved å gjøre det bra i Horisont Europa vil norske aktører også få tilgang på nye markeder, teknologiutvikling, forskningssamarbeid og innovasjonsresultater og verdifull kunnskap om forskningsfronten.

Røttingen viser til at andelen til norske prosjekter fra Horisont 2020 har økt, og at den nå ligger på 2,22 prosent. Dette tilsvarer over åtte milliarder kroner.

— Kanskje enda viktigere er det at norske forskningsmiljøer, gjennom prosjektene de deltar i, får delta i prosjekter til en verdi av 56 milliarder, sier han og viser til at andelen har vært spesielt høy de siste par årene.

— Ser vi kun på returandelen i den siste oppdateringen fra EU, så var den på hele 3,99 prosent. Dette viser at langsiktig arbeid med deltakelse i europeiske rammeprogrammer gir resultater. Men dette er ferskvare. Miljøene må arbeide godt for å opprettholde denne suksessen.

Vil gi mer støtte

Det brukes i dag store summer for å sikre EU-midler. Blant annet mottar universitetene og høgskolene prosjektetableringsstøtte, såkalte PES-midler, fra Forskningsrådet.

Da Khrono gjorde opp status i februar hadde Forskningsrådet siden 2015 betalt universiteter og høgskoler 133 millioner kroner i slike midler. Oversikten viste at Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU hadde fått igjen mest per krone, i den andre enden lå Høgskolen i Østfold, som hadde hentet inn mindre enn de hadde fått i støtte for å søke.

På spørsmål om støtten til arbeidet med å sikre EU-midler vil skrus opp når målet for returandelen økes, svarer Røttingen et klart ja.

— Innsatsen av målrettet støtte må styrkes for å ivareta og utnytte de unike mulighetene deltakelsen i Horisont Europa gir. Det finnes ikke en samlet oversikt over hvor mye som brukes per i dag på tvers av institusjonene, men internasjonalt samarbeid er på mange områder fullt ut integrert med den nasjonale innsatsen. Jeg er veldig glad vi i Forskningsrådet har mulighet til å gi norske søkere veiledning og hjelp til å søke i EUs rammeprogram, sier han og drar en parallell til idretten:

— Man kommer bare et stykke på veien med et stort talent, men for å vinne et EM eller VM så må alt fungere perfekt, også i støtteapparatet. Og får vi som nasjon en vinner, vil det bidra til å heve annen nasjonal virksomhet i feltet, sier han.