Fredstegn: Rektorene Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, Gunnar Bovim ved NTNU og Svein Stølen ved Universitetet i Oslo håper å fortsatt kunne søke for støtte til å søke EU-midler. Foto: Siri Øverland Eriksen
Fredstegn: Rektorene Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, Gunnar Bovim ved NTNU og Svein Stølen ved Universitetet i Oslo håper å fortsatt kunne søke for støtte til å søke EU-midler. Foto: Siri Øverland Eriksen

Freder pengestøtte til universitetenes EU-søknader

Forskningsmidler. Forskningsrådet lover å ikke flytte midlene universiteter og høgskoler får til å søke om EU-midler, til forskningsinstituttene. Men det vil bli endringer ved prosjektetableringstøtten (PES-midlene) og rektorene ved de tre største universitetene får ennå ikke avklaringen de ønsker.

Publisert   Sist oppdatert

Universiteter, høgskoler og institutter mottar støtte til å søke EU om penger til deltakelse i forskningsprosjekter, såkalt PES-støtte — prosjektetableringsstøtte — fra Forskningsrådet.

EUs neste rammeprogram øker til 100 milliarder euro etter 2020. Norge har som mål å sitte igjen med minst to prosent av de konkurranseutsatte EU-midlene. Det vil kreve at norske forskningsinstitusjoner girer opp et hakk for å henge med i kampen om midlene.

Det kan også bety et behov for å intensivere søkingen — og da kan PES-midlene komme godt med.

Les også: Nytt forslag kan ramme forskeres deltakelse i EUs rammeprogram

Fakta

Horisont 2020 og PES-midlene

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning, som strekker seg fra 2014 til 2020. Dette innebærer at EU deler ut en pott på 80 milliarder euro til forskning.

Norske forskere kan søke om midler fra potten. Målet til Norge er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs pott, havner tilbake i Norge.

For å stimulere til å søke EU om penger, tildeler Forskningsådet prosjektetableringsstøtte, PES-midler, til UH-sektor og instiuttsektor. Midlene skal bruke til å bygge et apparat ved institusjonene som kan bidra til søknadsskriving og til posisjonering (reiser, nettverksbygging m.m.)

150 millioner kroner i PES-midler ble delt ut i fjor. Året før var summen 136 millionerog i 2016 97 millioner kroner.

50 prosent av PES-midlene som er delt ut fra 2014 til 2019 har gått til instituttsektoren, 28 prosent har gått til universiteter og høgskoler og 18 prosent til næringslivet.

Bekymret forslag i rapport

Men universiteter og høgskoler har vært bekymret for hva som vil skje med PES-midlene. I Forskningsrådets synteserapport står det det nemlig at man bør vurdere om PES-midlene skal legges inn i en annen finansieringsordning, STIM-EU, en ordning som kun går til instituttsektoren.

Forskningsrådet kan imidlertid berolige i alle fall deler av sektoren. Til Khrono sier internasjonal direktør Kristin Danielsen i Forskningsrådet at de neppe vil ta fra universiteter og høgskoler og gi til instituttsektoren.

— Når man i Synteserapporten skriver at man bør vurdere å legge PES-ordningen inn under Stim-EU, mener man da også at PES-midler som går til universitets- og høgskole-sektoren bør vurderes inn i Stim-EU som går til instituttene?

— Det kom noen reaksjoner da evalueringen kom, men Forskningsrådet kommer ikke til å anbefale å legge PES-midlene som går til universitets- og høgskolesektoren inn i STIM-EU-midlene. Det vil være en forskningspolitisk kontroversiell ting å gjøre, siden man da vil flytte midler fra høgskoler og universiteter til instituttene, sier Danielsen.

Hun forklarer at formuleringene fra synteserapporten først og fremst handler om hvordan instituttenes støtte innrettes.

— Her er det snakk om instituttenes penger og hva vi eventuelt gjør med kombinasjonen PES og STIM-EU mot denne aktørgruppen. At det vil bli endringer i finansieringen er nok ganske sikkert og vi er i en tidlig vurderingsfase på dette nå, forklarer Danielsen.

Ikke alle kan puste lettet ut

Rektorene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet, skrev i et innlegg i Khrono i fjor høst, at forslaget i en evaluering av PES-midlene kunne ramme forskeres EU-deltakelse.

I evalueringen fra konsulentselskapet Technopolis heter det at man bør «begrense PES-ordningen til å gjelde universitets og høgskole-aktørene med lavest rammeprogramaktivitet».

I det ligger det å ta ut de aktørene som henter mest penger fra EU, fordi utrederne mener de har bygget opp et system for søking og nettverksbygging som de nå bør kunne klare å finansiere selv.

«Ekskluder universitets og høgskole-aktørene med størst rammeprogramaktivitet. Det vil fortsatt være nødvendig med interne støttefunksjoner for rammeprogramdeltakelse og muligens dedikerte tilskudd til enkeltpersoner som ikke er kjent med rammeprogrammene, men det er på tide at UoH-aktørene står for kostnadene til dette selv», heter det i rapporten.

Kristin Danielsen i Forskningsrådet. Foto: Forskningsrådet
Kristin Danielsen i Forskningsrådet. Foto: Forskningsrådet

Fram til juni vil Forskningsrådet vurdere hvordan penger til søking og posisjonering for EU-prosjekter bør fordeles. Der vil det komme endringer.

— På et møte i forrige uke ga aktørene oss en rekke gode innspill på hvordan vi kan innrette støtten i tida som kommer. Men det er ikke noe konkret på trappene ennå, og vi ønsker å være i en åpen fase en stund til. Vi skal forberede noe fram mot styremøtet i Forskningsrådet i juni, sier Danielsen.

— Har ikke midler tilgjengelig

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier det ikke er tvil om at de må intensivere søkingen etter 2020, når EUs neste rammeprogram øker i omfang.

— Det er ingen tvil om at vi må gire opp enda et hakk. Potten på 100 milliarder euro i neste rammeprogram sier hvilken vekt EU legger på forskning. Vi ser en voldsom investeringsvilje i EU for å styrke forskningen. Det er ikke fordi det er morsomt og spennende, men fordi forskning er av stor samfunnsmessig betydning, sier Olsen.

Han er gjentar derfor bekymringen for hva som vil skje dersom PES-midlene skulle forsvinne.

— Det er rart hvis man skal flytte midler fra PES-ordningen vi trenger. Vi sitter ikke på store mengder midler vi kan sette inn i for å øke antallet søknader til EU. Da er det lite betimelig å finne på å fjerne støtten, sier Olsen.

Også viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka, understreker behovet for PES-støtte også for universitetet som har mottatt snart en halv milliard kroner fra EUs rammeprogram siden 2015.

— Det er ikke så store summene, men det er viktige midler som støtter EU-samarbeidet. Under dialogmøtet hos Forskningsrådet for et par uker siden understreket flere av universitetene behovet overfor dem. Det støtter EU-samarbeidet og kommer godt med når kommer en ny generasjon forskere som skal introduseres for EU-samarbeidet. Kontakten med EU er noe som må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig, sier Gornitzka.

I går kunne Khrono fortelle hvor mye penger hvert universitet og hver høgskole hadde fått igjen fra EU for PES-midlene de hadde fått fra Forskningsrådet. Ved NTNU later man til å være fornøyde med uttellingen, men internasjonal koordinator Nina Sindre gir på Twitter uttrykk for at hun også er bekymret for å miste PES-midlene: