Mariya Gabriel kan bli nødt til å kjempe om penger når hun går på som kommisær med ansvar for forskning. Foto: Mauro Bottaro/EU
Mariya Gabriel kan bli nødt til å kjempe om penger når hun går på som kommisær med ansvar for forskning. Foto: Mauro Bottaro/EU

Horisont Europa: Kan ende med mindre EU-budsjett til forskning

Forskningsmidler. Både EU-parlamentet og universiteter presser på for å øke budsjettet for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon. Det motsatte kan bli resultatet.

Publisert

Brussel (Khrono): Det er duket for dragkamp om EUs neste langtidsbudsjett, for perioden 2021-27. Forhandlingene er bare i startgropa, endelig vedtak ligger flere måneder fram i tid, men det er allerede klart at det er uenighet både om hvor mye penger som skal ligge i budsjettet totalt, og hvordan pengene skal fordeles.

Dragkampen kan også få konsekvenser for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det er ventet at budsjettet til neste rammeprogram skal bli større enn for dagens, men ifølge Science Business er ingenting gitt.

Fakta

EUs rammeprogram

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning, som strekker seg fra 2014 til 2020. Dette innebærer at EU deler ut en pott på 80 milliarder euro til forskning.

Norske forskere kan søke om midler fra potten. Målet til Norge er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs pott, havner tilbake i Norge.

I dag ligger returandelen på 2,2 prosent. Dette tilsvarer ifølge Forskningsrådet over åtte milliarder kroner.

Neste EU-program, Horisont Europa, starter opp i 2021. Da er det ventet at potten vil øke ytterligere.

Krever 120 milliarder

Dagens rammeprogram, Horisont 2020, har et budsjett på 80 milliarder euro, eller nær 800 milliarder kroner. For neste rammeprogram, Horisont Europa, har EU-kommisjonen foreslått et budsjett på 94 milliarder euro.

Tunge aktører har lagt press på EU-institusjoner og statsledere for å øke budsjettet ytterligere, til 120 milliarder euro. Kravet kommer fra både EU-parlamentet, universiteter, næringsliv og enkeltpersoner som Connie Hedegaard. Den danske politikeren la nylig tyngden sin som tidligere EU-kommisær for miljøspørsmål bak kravet om å øke budsjettet til 120 milliarder.

Flere norske universiteter har signert et opprop fra ulike universitetsorganisasjoner som til sammen representerer flere hundre universiteter, der de krever nettopp økt budsjett til Horisont Europa. Prorektor Bjarne Foss ved NTNU, et av de norske universitetene som har signert, begrunnet det slik overfor Khrono i september:

— Om du ser på Horisont 2020 er det mange svært gode prosjekter som ikke når gjennom fordi rammene er for begrenset.

Kravet fremmes også i et åpent brev fra universitetsnettverket The Guild, der rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sitter i styret.

Resultat av forhandlingene de neste månedene kan bli det motsatte av det universitetene ber om.

Ulike interesser

Fakta

Returandel for Horisont 2020

Talene viser returandel for EU-landene og de assosierte landene i Horisont 2020, altså andelen av midlene som har gått til de ulike landene så langt.

1 Tyskland 14,95 %

2 Storbritannia 13,22 %

3 Frankrike 11,14 %

4 Spania 9,22 %

5 Italia 8,41 %

6 Nederland 7,99 %

7 Belgia 4,92 %

8 Sverige 3,49 %

9 Østerrike 2,87 %

10 Sveits 2,78 %

11 Danmark 2,52 %

12 Hellas 2,34 %

13 Norge 2,22 %

14 Finland 2,17 %

15 Israel 1,82 %

16 Irland 1,76 %

17 Portugal 1,57 %

18 Polen 0,96 %

19 Tsjekkia 0,67 %

20 Ungarn 0,57 %

21 Slovenia 0,54 %

22 Romania 0,38 %

23 Turkey 0,36 %

24 Kypros 0,36 %

25 Estland 0,35 %

26 Luxembourg 0,29 %

27 Iceland 0,23 %

28 Slovakia 0,21 %

29 Bulgaria 0,20 %

30 Kroatia 0,17 %

31 Litauen 0,14 %

32 Latvia 0,14 %

33 Malta 0,06 %

34 Færøyene 0,01 %

Kilde: Norges Forskningsråd

EU-kommisjonens budsjettforslag for Horisont Europa på 94 milliarder euro, er under press. Når bulgarske Mariya Gabriel overtar som kommisær med ansvar for forskning etter portugisiske Carlos Moedas, kan hun bli nødt til å kjempe for at summen ikke skal bli kuttet.

I et skriftlig svar til EU-parlamentet, i forbindelse med høringen av de nye kommisærene, skriver Gabriel at hun vil f«orsvare et ambisiøst budsjett for Horisont Europa» og at hun er «takknemlig for parlamentets holdning» til budsjettet. Hun nevner ingen sum.

Forhandlingene er som sagt i startgropa, men det sto på den politiske menyen under EU-toppmøtet i Brussel forrige uke, sammen med blant annet Brexit, en annen sak som kan få betydning for budsjettet til Horisont Europa.

Under dette møtet skal Finland, som sitter med formannskapet i EU dette halvåret, ha lagt på bordet en skisse til debatt der det var betydelige endringer fra kommisjonens budsjettforslag. Ifølge Science Business, som har sett forslaget og først skrev om det, innebærer det et kutt i det totale budsjettet på 35-85 milliarder euro.

Ulike interesser

Så hva med Horisont Europa? Det nevnes ikke konkret, hvor stort et eventuelt kutt ville ha blitt med dette forslaget, sammenlignet med kommisjonens forslag, er dermed umulig å si. Science Business viser til at kommisjonen har ønsket å øke andelen som går til forskning, og heller kutte i andre deler av budsjettet, som landbruk og regional utvikling.

Her rører de ved noen åpenbare motsetninger. Enkelte land, som Europas gamle bondemakt Frankrike, skal for eksempel ikke ønske å røre ved støtten til landbruket. Andre land har av åpenbare grunner ikke lyst til å kutte i støtten til regional utvikling.

Det finske forslaget, slik det refereres av Science Business, er delt opp i fire bolker: Regional utvikling, landbruk, administrasjon og «annet». Det er i den siste bolken vi finner Horisont Europa. Sammenlignet med kommisjonens forslag økes andelen til regional utvikling og landbruk

Ulikt fordelt

Slik forslaget refereres er det delt opp i fire bolker: Støtte til fattige regioner, landbruk, administrasjon og «annet». Det er i den siste bolken vi finner Horisont Europa. Andelen til regional støtte og landbruk økes, mens den siste bolken reduseres. Rammeprogrammet er en viktig del av denne bolken.

Langtidsbudsjettet må vedtas enstemmig. Men ulike EU-land har ulike interesser, og det er ikke alle som vil ha like store interesse av å øke budsjettet til Horisont Europa.

Science Business viser for eksempel til at forskningsmidlene på ingen måte fordeler seg likt mellom landene som er en del av rammeprogrammet. Det bekreftes av en oversikt over andelen av midlene fra Horisont 2020 som har gått til de ulike landene så langt (se faktaboks).

Brexit

Når Storbritannia går ut av EU vil det påvirke det totale budsjettet. Hva som skjer med britisk deltakelse i rammeprogrammet er fortsatt ikke klart.

Like før EU-toppmøtet åpnet forrige uke ble det klart at det var inngått en ny avtale mellom Storbritannia og EU. Tirsdag denne uka sikret statsminister Boris Johnson flertall i det britiske Underhuset for prinsippene om avtalen, men led nederlag for sin tidsplan. Johnson har lovt å få på plass brexit innen fristen 31. oktober, men flertallet vil ha bedre tid.

Storbritannia har bedt om en utsettelse på tre måneder. Veien videre avhenger av hva som skjer både i Brussel og London i tida som kommer. Fredag formiddag ble det klart at EU-landenes ambassadører vil vente til neste uke med å vurdere søknaden om utsettelse. Et viktig spørsmål er hvor lang en eventuell utsettelse skal bli, dét spørsmålet er ikke mindre aktuelt av at Johnson vil ha støtte fra Underhuset til å holde nyvalg 12. desember.

Som Khrono har skrevet tidligere sier ikke den nye avtalen noe konkret om Horisont Europa. Avtalen sikrer budsjettet for Horisont 2020, når det gjelder Horisont Europa heter det bare at partene forplikter seg til å diskutere det. Forhandlinger om en eventuell status som assosiert, slik blant andre Norge har, kan starte neste år.