Flere søker midler for å bedre kjønnsbalansen blant forskere

Forskningsrådet har samlet opp pengene som ikke ble delt ut i forrige runde, og plusset på litt, slik at det nå ligger 50 millioner kroner i potten til prosjekter som skal fremme kjønnsbalanse og likestilling i norsk forskning.

Det går sakte med økningen i antall kvinnelige professorer i akademia. Dersom det fortsetter i samme tempo som før vil vi skrive 2040 før det er kjønnsbalanse. Forskningsrådets Balanse-program har som må å få flere kvinnelige professorer og forskningsledere.

• Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer

Det er kommet inn 23 søknader innen fristen og det totale søknadsbeløpet er 128,5 millioner. 11 har søkt om støtte til tiltak, mens 12 søknader gjelder forskningsprosjekter. Midlene skal deles ut på nyåret etter faglig vurdering og behandling i programstyret.

I forrige utlysningsrunde kom det bare inn 9 søknader, og bare 2 fikk midler. Dermed ble kun 7 av de 40 millionene som lå i potten delt ut.

Den ene som fikk midler er UiT Norges arktiske universitet, som fikk 4 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner inn i forskningsledelse. Den andre er Nord universitet, som fikk 3 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner i faglig ledelse.

• Les også: Få søker midler for å hjelpe kvinner til opprykk

Bedre denne gang

Områdedirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet er fornøyd med at responsen denne gangen er mye bedre enn i forrige runde.

Potten er også blitt større, siden midlene som ikke ble delt ut i 2017 er plusset på.

— Ja, restmidlene fra utlysningen i 2017 ble lagt til potten for høstens utlysning og gjorde det mulig for oss å lage en utvidet utlysning med både forskerprosjekter og tiltaksprosjekter denne gangen. Vi lyste ut totalt inntil 50 millioner kroner, inntil 20 millioner kroner til tiltaksprosjekter og 30 millioner til forskerprosjekter, sier han.

Tiltakspotten skal gå til prosjekter som kan føre til strukturell og kulturell endring som fremmer likestilling og kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Prosjektene kan omfatte hele organisasjonen, et fakultet, et institutt, en avdeling eller lignende.

Potten på 30 millioner skal gå til forskning som kan dekke de viktigste kunnskapsbehovene knyttet til manglende kjønnsbalanse og likestilling i norsk forskning. Ifølge utlysningen ønsker Forskningsrådet seg også analyser av hvilke tiltak som virker og ikke virker.

Fikk innspill om endringer

— Har dere gjort andre endringer fra forrige runde?

— I forkant av utlysningen hadde vi en innspillsrunde der både forskere, likestillingsrådgivere og andre brukere av forskningen kunne spille inn kunnskapsbehov. Vi ba om innspill om utfordringer og kunnskapsbehov, innspill om hva som skal til å lykkes bedre med kjønnsbalanse i akademia, og så videre. Utlysningsteksten til forskerprosjekter bygger på disse innspillene, sier Simonsen.

— I tillegg ble det gjort noen småjustering på enkelte av kravene. Dette er helt vanlig mellom utlysninger fra år til år, legger han til.

Flere er avsluttet

Flere av Balanse-prosjektene ble avsluttet i 2017. Forskningsrådet opplyser at det gjelder SINTEF, PRIO, NUPI og Universitetet i Bergen, mens flere andre prosjekter nylig er avsluttet eller i sluttfasen, for eksempel Politihøgskolen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og NTNU.

Ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo var det avslutningskonferanse for FRONT (Female Researchers on Track) 9. november. Prosjektet har bestått av ledelses- og organisasjonsutvikling, opprykkstiltak, og tiltak som har som mål å skape kulturendring basert på kunnskap.

— Vi har søkt noen forlengelsesmidler, og også om et nytt prosjekt, FRONT 2, sammen med Teologisk fakultet, Naturhistorisk museum og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, sier prodekan Solveig Kristensen ved fakultetet.

Blant konklusjonene i prosjektet er at de kvinnelige forskerne brukte programmet som et trygt sted der de støttet hverandre til å utfordre kjønnsstrukturene i akademia. Det er også gjort kartlegging og intervjuundersøkelser.

• Les også: Flere kvinner enn menn blant forskere melder om utfordrende arbeidshverdag

Midtveis i programmet

Det ble holdt midtveisevaluering for Balanse-programmet tidligere i år. Midtveis var bare litt over en tredjedel av totalbudsjettet på 130 millioner delt ut.

— Hvor fornøyde er dere med resultatene så langt?

— Midtveis-evalueringen viste at programmet har gitt legitimitet til å jobbe med likestilling i akademia og bidrar til økt inspirasjon og kunnskap til å gjennomføre tiltak. Evalueringen pekte også på at det fortsatt er kunnskapsbehov på området. Det er en av grunnene til at utlysningen i 2018 også lyste ut midler til forskerprosjekter, sier Jesper W. Simonsen.

Han opplyser at de er i gang med søknadsbehandlingen for 2018 og håper å være ferdige innen utgangen av januar.

• Les også: Sørøst legger ned kvinnesatsing

Nord fikk midler

Nord universitet var sammen med UiT den eneste som fikk støtte i forrige runde, der tildelingen skjedde litt før jul i fjor. Universitetet fikk tre millioner fra Balanse-programmet og legger til 4,5 millioner selv. Det er 1,5 million mer enn universitetet var forpliktet til å legge til.

— Det sier noe om hvor viktig vi synes dette er, sier prorektor for forskning, Reid Hole.

Prosjektet «Kvinner i toppstillinger og faglig ledelse ved Nord universitet» kom i gang i juni og første fase er å få tallgrunnlaget på plass og gjennomføre intervjurunder med ansatte.

— Vi ønsker å få kartlagt hemmere og fremmere for likestilling, og håper å få så gode svar at det kan gi grunnlag for framtidig gode beslutningsprosesser, sier Hole.

Ønsker forskningsbaserte endringer

Han sier at de håper å komme fram til forskningsbaserte tiltak som kan bedre kjønnsbalansen, spesielt i toppstillinger og faglig ledelse.

— Det er spesielt viktig i en akademisk institusjon at tiltakene er forskningsbaserte og at rekrutteringer skjer på objektivt grunnlag, sier han.

— Hva er målet med prosjektet?

— Målet er en bedre kjønnsbalanse i lederstillinger generelt, men spesielt i faglige lederstillinger og i toppstillinger. Det store generelle målet er 50/50 kvinner og menn i disse stillingene, og hvis vi får forskningsbaserte tiltak vil vi kunne gå fortere fram for å oppnå dette, sier han.

Unngå skreddersøm for menn

Hole påpeker det han ser som en viktig side ved å oppnå kjønnsbalanse:

— Det er viktig å ha kjønnsbalanse i lederstillinger ikke minst fordi da vil kvinner være med på å sette føringer i utlysningene og vi kan unngå at stillingene blir skreddersydd for menn.

Det er stor variasjon i kvinneandel i lederstillingene på ulike deler av universitetet.

Det er lavest kvinneandel i toppen ved Handelshøgskolen og ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, mens ved profesjonsfakultetene er det derimot en overvekt av kvinner som er utfordringen.

Tall fra 2017 viser at det er 26,2 prosent kvinnelige professorer ved Nord universitet.

• Les også: Kvinnesatsing i Sørøst ble stemplet som diskriminerende