Få søker midler for å hjelpe kvinner til opprykk

Målet med Forskningsrådets Balanse-program er å få flere kvinner i akademiske toppstillinger.

I 2017 var for eksempel under en av tre professorer kvinner, viser tall fra NSDs database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Midtveis i programperioden har Forskningsrådet delt ut litt over en tredjedel av totalbudsjettet på 130 millioner kroner. Pengene har gått til 13 ulike prosjekter ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Fredag arrangerer Forskningsrådet midtveis-konferanse der det skal gjøres opp status for programmet.

Ikke gode nok søknader

Ved siste utlysning i programmet var det kun to prosjekter som fikk støtte. Det kom inn 9 søknader ved utlysningen høsten 2017, men etter at Forskningsrådet hadde vurdert søknadene, var det bare to som ble funnet gode nok og har fått midler i 2018.

• Les også: Kun to får støtte for å bedre kjønnsbalansen

Det ene er UiT Norges arktiske universitet, som har fått 4 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner inn i forskningsledelse. Det andre er Nord universitet, som har fått 3 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner inn i faglig ledelse.

Dermed ble det bare 7 av de 40 millionene i årets utlysning som blir delt ut og det står igjen 33 millioner.

Vil gjøre endringer

Avdelingsdirektør Marianne Jensen i divisjon for samfunn og helse i Forskningsrådet sier at årsakene til at de fikk så få søknader er både sammensatte og komplekse.

— Vi har hatt flere diskusjoner om dette. Hvorvidt det skyldes at vi var for ambisiøse i forrige runde er ikke godt å si, men vi kommer helt klart til å gjøre noen endringer i neste utlysning, men hvilke er for tidlig å konkretisere ennå, sier hun.

Hun opplyser at midlene som gjenstår fra forrige utlysninger kommer til å inngå i en ny utlysning.

— Både de 33 millionene, pluss noe mer vil inngå i en ny utlysning. Detaljene er ikke vedtatt enda, derfor er det litt vanskelig å si noe helt konkret, både om størrelsen og vinklingen på utlysningen, sier hun.

Det er foreløpig ikke avgjort når neste utlysning blir.

Mener resultatene er positive

— Nå som programmet er midtveis, hvordan dere vurderer resultatene så langt?

— Vi vurderer resultatene fra programmet som positive. Prosjektene melder tilbake til oss at det å få støtte fra Forskningsrådet bidrar både til å gi legitimitet og positiv oppmerksomhet til arbeidet med likestilling, sier Jensen.

— Det er fortsatt et stykke igjen til vi når målene om kjønnsbalanse i akademia, og dermed fortsatt et behov for et program som Balanse, legger hun til.

Ikke gode nok

Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet sa til Khrono ved årsskiftet at det ikke var gode nok prosjekter blant søknadene til å kunne dele ut midler til mer enn til to av prosjektene.

— Når prosjektene ikke er gode nok, blir det slik. Vi firer ikke på kvaliteten, sier han.

Søknadene som ikke nådde opp kom fra Universitetet i Oslo, som søkte om midler til to prosjekter, og fra Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) som søkte om ett. To forskningsinstitutter sto også på listen over søkere; Chr. Michelsens Institutt og Uni Research. Videre søkte Høgskolen i Innlandet og NTNU om midler til hvert sitt prosjekt.

Prosjekt stoppet

Et av de 13 prosjektene som har fått midler ved tidligere utlysning i programmet, Høgskolen i Sørøst-Norges (HSN) Klok-prosjekt, ble stoppet i fjor. Det skjedde fordi Likestillings- og diskrimineringsnemnda i januar vedtok at prosjektet var i strid med likestillingsloven fordi menn ikke fikk delta.

Dette var et opprykksprosjekt, som skulle hjelpe kvinner å få opprykk til professor eller dosent.

Prosjektet ble tildelt 6 millioner kroner, men finansieringen ble stoppet da HSN hadde fått 3,7 millioner.

På grunn av likestillingsnemndas vedtak ønsket HSN å inkludere menn i programmet, men det gikk ikke Forskningsrådet med på. Årsaken til at Forskningsrådet trakk tilbake støtten var at Balanse-programmet er opprettet for å få flere kvinner - ikke menn - inn i faglig ledelse.

• Les også: Legger ned kvinnesatsing

Debatterer systemendring

På fredagens midtveis-konferanse skal viserektor Anna Wahl ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm holde hovedinnledningen. Det blir det også paneldebatt, der spørsmålet er hvordan man kan få til organisasjonsendring, systemendring og kulturendring som kan bedre kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger.

Sammen med Wahl deltar OsloMet-rektor og leder av komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), Curt Rice, i debatten. Også rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, Cicero-direktør Kristin Halvorsen og John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, sitter i panelet.