Debatt ● Anne Berit Bjønnum
Forskningslinjer — en nøkkel til fremtidens teknologisuksesser
Norge trenger flere forskere for å møte morgendagens utfordringer. Forskerlinjene i videregående skole gir elever praktisk erfaring, kritisk tenkning og en unik vei inn i teknologiske og vitenskapelige karrierer.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Teknologi og forskning er bærebjelker i vår forståelse av verden. For å møte morgendagens utfordringer, må vi satse på rekruttering til realfag allerede i grunnskolen og på videregående. Gjennom forskning har vi gjort utallige fremskritt innen blant annet medisin, teknologi, miljøvitenskap og energi. Derfor har Stortinget besluttet at rekrutteringen til teknologifagene må økes.
Forskerlinjene i videregående skole, som vi finner både hos oss i Arendal og på skoler over hele landet, er en viktig rekrutteringsarena som fortjener oppmerksomhet.
På forskerlinjene kommer elevene gjerne inn i en klasse som de følger i alle tre årene. Det er kanskje ikke stedet for den introverte fagnerden, men fokuset er heller på den utforskende eleven. Mange av forskerlinjene har programfagene i teknologi og forskningslære som en rød tråd. Elevene arbeider med utforskende arbeidsmetoder, de utfordres til å være nysgjerrige, og til å stå mer fritt til å forske på egne interessefelt.
De bidrar også ofte til lokal forskning i samarbeid med lokale bedrifter eller forskningsinstitusjoner. Her kan elevene både observere reell forskning og få lov til å bidra med sine kunnskaper og ideer.
Norge trenger flere forskere. I dag er to av tre forskere innen teknologi og naturvitenskap fra utlandet.
Ane Berit Bjønnum
Norge trenger flere forskere. I dag er to av tre forskere innen teknologi og naturvitenskap fra utlandet. Dette skaper utfordringer ved at mange reiser hjem etter en stund, og også utfordringer knyttet til nasjonal sikkerhet og sikkerhetsklarering. Ved å investere i forskerlinjene, legger vi til rette for at flere norske elever kan fylle disse rollene i fremtiden.
Teknologi og forskningslære handler ikke bare om å lære ferdigheter, men også om å utvikle kritisk tenkning og evner til problemløsning. Det er disse egenskapene som skaper innovatører og gründere — de som vil drive frem morgendagens vitenskapelige suksesser.
På forskerlinjene får elevene praktisk erfaring med å designe eksperimenter, samle og analysere data, og tolke resultater, evner som er fundamentale for enhver forsker. Faget oppmuntrer også til innovasjon ved å gi elevene muligheten til å utforske nye teknologier og utvikle kreative løsninger på komplekse problemer.
Forskerlinja er en investering i fremtiden, ikke en post på budsjettet vi kan kutte i vanskelige tider. Skal vi sikre at Norge forblir en kunnskapsnasjon, må vi gi morgendagens forskere muligheten til å utvikle seg fra skolebenken. Forskerlinjene har allerede vist seg å være en suksess. La oss bygge videre på det.
Nyeste artikler
Tove Magnæs Bolstad (1944 — 2024)
Mener lovforslag er et utilbørlig maktovergrep mot barn og unge
Vi må løse utfordringene sammen
Reformtsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge
Hoel: Fritt fram for innspill om læring i arbeidslivet
Mest lest
Han blir lova fast jobb, men universitetet veit ikkje kva jobben er
Havarert IT-system har kostet 166 millioner kroner
Harald Eia som viserektor: — Intellektuell klovn — Som hånd i hanske
Øyvind Vågnes (1972—2025)
Godkjente doktorgrad som brukte ulovlige data