Statsråd Iselin Nybø legger fram ny strategi for instituttsektoren 11. februar. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsråd Iselin Nybø legger fram ny strategi for instituttsektoren 11. februar. Foto: Siri Øverland Eriksen

Forskningsinstituttene forventer å få en viktigere rolle i ny strategi

Institutter. Statsråd Iselin Nybø legger fram en ny strategi for forskningsinstituttene 11. februar. Her er forventningene fra instituttene selv.

Publisert   Sist oppdatert

På samarbeidskonferansen som Forskningsinstituttenes forskningsarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) arrangerer 11. februar, vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø legge fram en strategi for hva regjeringen vil med forskningsinstituttene.

Fakta

Instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge inkluderer om lag 120 institusjoner.

42 av disse er i 2018 tilordnet Retningslinjene for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter.

Instituttene som har basisfinansiering (og to andre) ble i perioden 2014-2018 evaluert av internasjonale utvalg.

I tillegg var mange av institusjonene med på fag- og temaevalueringer i den samme perioden.

Videre har Forskningsrådet evaluert sentrale virkemidler eller gjort andre vurderinger som påvirker instituttene.

I en syntesesrapport på oppdrag fra regjeringen oppsummerte Forskningsrådet dette kunnskapsgrunnlaget.

Regjeringens nye strategi for instituttsektoren legges fram 11. februar.

Kilde: Forskningsrådets synteserapport

Det skjer etter en omfattende prosess.

Forskningsrådet leverte sin synteserapport «En målrettet og effektiv instituttpolitikk. En systematisk gjennomgang av Forskningsrådets evalueringer av forskningsinstitutter» til regjeringen for ett år siden.

Etter det har regjeringen satt ned et tverrdepartementalt prosjekt som har gjennomgått politikken for forskningsinstituttene.

Det har i den siste tiden kommet fram signaler om behovet for å styrke og løfte fram sektoren vår og betydningen av dette skjer, og vi håper at dette gjenspeiles i den nye strategien.
Bente E. Torstensen
Direktør, Divisjonen for akvakultur, Nofima

«Det har ikke tidligere vært gjort en tilsvarende gjennomgang, med en slik bredde i tematikken og som også inkluderer institutter utenfor basisfinansieringsordningen,» het det da regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor høst (Prop 1S 2019-20).

Spent på hva som kommer

Daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Agnes Landstad sier at de er spente på hva som kommer i den nye instituttstrategien.

FFA en bransjeforening for forskningsinstitutter tilknyttet Abelia, og har cirka 40 institutter som får basisfinansiering på medlemslisten.

Landstad påpeker at det er første gang det kommer en samlet, gjennomarbeidet strategi for instituttsektoren.

— Det er vi glade for, og vi er også spente på hva Nybø vil presentere 11. februar, sier hun.

FFA leverte sine anbefalinger i forbindelse med synteserapporten som Forskningsrådet overleverte til regjeringen i desember i fjor. Etter det har ikke FFA vært formelt involvert i arbeidet med den nye strategien.

Et av tiltakene FFA anbefaler er å øke basisfinansieringen til instituttene til 25 prosent.

— Hva er dere mest spente på?

— At den bekrefter instituttenes plass i forsknings- og innovasjonssystemet, og legger rammene for at instituttene kan ta denne rollen i enda større grad framover, sier Landstad.

Hun sier videre at de forventer at strategien vil tydeliggjøre samspillet og arbeidsdelingen mellom instituttene og universitets- og høgskolesektoren. Videre har de forventninger til at strategien sier noe om instituttenes rammebetingelser for deltakelse i EU-prosjekter, og om insentiver for økt internasjonalt samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter som handler om forskning og innovasjon.

— Og så har vi selvsagt forventninger til at den rollen instituttene skal ha i forsknings- og innovasjonssystemet blir fulgt opp i statsbudsjettet og gjennom Forskningsrådets rolle overfor instituttene, sier hun.

Nofima er spente på strategien

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Divisjonen for Akvakultur ledes av direktør Bente E. Torstensen.

— Vi gleder oss veldig til å få se hva som kommer fra Nybø i den nye strategien, starter Torstensen, og hun fortsetter:

— Det har i den siste tiden kommet fram signaler om behovet for å styrke og løfte fram sektoren vår og betydningen av dette skjer, og vi håper at dette gjenspeiles i den nye strategien.

Torstensen sier også at de håper at god anvendt forskning blir premiert i eventuelle nye ordninger rundt finansiering.

— Vi må ha en solid basisfinansiering for å kunne levere god anvendt forsking. Vårt samfunnsoppdrag er å levere god, anvendt forskning til norsk mat- og fiskeriindustri. Det er viktig at strategien støtter opp under vårt samfunnsoppdrag, understreker Torstensen.

— Det har vært litt debatt om størrelse, hva tenker Nofima om dette?

— Langt viktigere enn å bli målt på størrelse er det å bli vurdert utifra det å drive en kostnadseffektiv organisasjon. Nofima selv har vært gjennom noen tøffe runder for noen år tilbake, så vi håper at det er mer vektlegging av dette enn at man teller årsverk, sier Nofimas divisjonsdirektør.

I en høringsrunde i etterkant av at administrasjonen i Forskningsrådet la fram sin synteserapport, som la grunnlaget for deres strategi-innspill til regjeringen, la daværende rektor Gunnar Bovim i NTNU sin uttalelse vekt på at dersom det ikke finnes et oppdragsmarked for et forskningsinstitutt, bør det vurderes om miljøet heller bør tilhøre et universitet eller en høgskole.

— Hva tenker du om dette?

Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv og Norce-direktør Elisabeth M. Støle. Foto: Ole Marius Kvamme, UiB
Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv og Norce-direktør Elisabeth M. Støle. Foto: Ole Marius Kvamme, UiB

— Det bygger vel godt opp rundt det jeg nettopp har sagt, nemlig at vi håper at det er anvendt forskning som blir vektlagt og premiert, sier Torstensen til Khrono.

Forventer en strategi i tråd med langtidsplanen

Alexandra Bech Gjørv er konsernsjef hos Sintef.

På spørsmål om hvilke forventninger Sintef har til den nye strategien svarer Gjørv i en epost til Khrono:

— Vi forventer en instituttpolitikk som støtter opp om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og som tar inn over seg OECDs evaluering av det norske innovasjonssystemet fra 2017, som anerkjenner instituttene som en svært viktig del av innovasjonslandskapet.

Hun trekker fram at etter deres syn er instituttsektoren særlig viktig for omstillingen av Norge

— Instituttene har en nøkkelrolle for å skape bærekraft, konkurransekraft og gode samfunnsløsninger. Denne rollen må tillegges stor vekt, skriver Gjørv.

Gjørv skriver også at Sintef støtter krav om økt størrelse for å få basisstøtte.

— Sektoren er fragmentert, og trenger større og mer robuste fagmiljøer, skriver hun.Hun legger til:

— Det bør skilles tydeligere mellom uavhengige institutter og forvaltningsinstitutter, blant annet for å unngå konkurransevridning.

Gjørv beskriver at de teknisk-industrielle instituttene i Norge har Europas laveste basisfinansiering. Sintefs basisbevilgning er 8 prosent, mens tilsvarende i mange land i Europa er 20-50 prosent.

— OECD påpekte at den lave basisbevilgningen hos norske institutter setter oss ut av stand til å støtte nytt næringsliv på en effektiv måte, forteller hun og understreker til slutt:

— Universitetene og instituttene har ulike roller, men kan utfylle hverandre godt. Både UH- og instituttene bør være selvstendige.

Nybø: — For første gang kommer det en felles strategi

Iselin Nybø starter med å si at hun ikke kan fortelle i detalj hva strategien for instituttsektoren som hun legger fram 11. februar skal være, men hun legger vekt på at dette er første gang instituttsektoren får en felles strategi. Instituttene er grunnfinansiert eller eid av ti ulike departement.

— Det er viktig å se dette politikkområdet i en helhet. Nå får vi for første gang en strategi på plass, og det kan være et utgangspunkt for politikkutvikling også framover.

— De to siste årene har jeg invitert instituttsektoren med på vår store årlige kontaktkonferanse, tidligere forbeholdt universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementet har tatt en overordnet koordinerende rolle med tanke på strategien som nå utmeisles, men dette skjer i nært samarbeid med de andre eierdepartmentene, understreker Nybø.

Hun legger også vekt på at det de nå legger fram er en strategi og ikke en langtidsplan.

— Det følger ikke med en opptrappingsplan eller bevilgninger som det følger med i langtidsplanen, understreker Nybø.

Nybø understreker at regjeringen mener instituttsektoren er svært viktig for Norge og med startegien håper man også å legge grunnlag for at den kan styrke seg, også med tanke på aktivitet ut med det nye EU-programmet, Horisont Europa.

— Det har vært strid rundt noen konkrete punkter som størrelse på instituttene for å få støtte, samt størrelse på basis. Hva kan du si om dette?

— Det vil også være punkter vi berører i strategien, men mer kan jeg ikke si rundt dette før den foreligger 11. februar, avslutter Nybø.