Arvid Hallén ledet samtale om samarbeidsmodeller. Inge Gran, Sintef, Dag Rune Olsen, UiB, Elisabeth Maråk Støle, Bjarne Foss, NTNU, Hilde Lorentzen, Nibr og Curt Rice, OsloMet. Foto: Eva Tønnessen

Eie, bli slukt eller bare samarbeid? Blir ikke enige om hva som er best

Instituttsektoren. Hvordan ser den optimale samarbeidsmodellen ut mellom instituttsektoren og universiteter og høgskoler? Det var tema på en samarbeidskonferanse tirsdag.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Universitetet i Bergen eier Norce sammen med tre andre universiteter. NTNU samarbeider med Sintef som er en selvstendig enhet. Ved OsloMet har fire institutter blitt virksomhetsoverdratt og er en del av universitetet, deriblant Nibr – Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Fakta

Instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge består av rundt 120 forskningsinstitutter, som eksisterer utenfor universitetene og høgskolene.

Instituttene kan deles inn i primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter, teknisk-industrielle institutter og samfunnsvitenskapelige institutter. De står for ca. én fjerdedel av all forskning i Norge.

Gjennom Forskningsrådet mottar mange av instituttene støtte gjennom forskningsmidler de søker på. 42 institutter mottar også såkalt basisfinansiering, som sikrer instituttet en årlig grunnfinansiering.

Regjeringen skal beslutte en ny instituttpolitikk. I den forbindelse har Forskningsrådet kommet med anbefalinger i sin synteserapport.

Er den ene samarbeidsmodellen å foretrekke framfor de andre?

På et møte i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), en bransjeforening for forskningsinstitutter tilknyttet Abelia, og Universitets- og høgskolerådet (UHR) presenterte de tre ulike modellene seg med utvalgte ledere fra begge parter.

Arvid Hallén hadde æren av å lede samtalene og en avsluttende paneldebatt med utvalgte spørsmål fra et fullstappet auditorium på OsloMet.

Synteserapport med påfølgende debatt

I høst kom Forskningsrådet med det de kalte synteserapporten. Det var en gjennomgang av alle de undersøkelser man hadde gjort i instituttsektoren de siste årene.

Mange diskuterer og er opptatt av Forskningsrådet i Norge. Vi må tenke mye bredere enn det. Vi skal ut og konkurrere om prosjekter og midler i Europa og ellers internasjonalt. Det blir for smått å bare diskutere den norske konkurransearenaen.

Dag Rune Olsen

Hensikten med synteserapporten var å komme med innspill til regjeringens pågående vurdering av instituttsektoren, finansiering og forholdet mellom instituttene og universiteter og høgskoler.

Synteserapporten ble sendt på høring, og ble behandlet på styremøte i Forskningsrådet i desember.

Høringsrunden viste store sprik i synspunktene. Særlig mellom instituttene på den ene siden og de store breddeuniversitetene på den andre siden.

Mange vil ha økt basisbevilgning til instituttene, andre sier nei. Noen sier ja til å øke krav fra 20 til 40 forskerårsverk, mange sier nei.

Se også:

Ville ikke ta stilling

Det hele toppet seg da Forskningsrådets styre skulle behandle synteserapporten på sitt lukkede møte i desember. Der bestemte man seg for at man grunnet særinteresser ikke kunne ta stilling til hvilke anbefalinger man skulle gi regjeringen, og man overlot til administrasjonen i Forskningsrådet å oversende anbefalinger til regjeringen.

I vedtaket i styret for Forskningsrådet het det: «Diskusjonen viste at det var uenighet i styret om hvorvidt anbefalingene i rapporten var hensiktsmessige. Hovedstyret besluttet at administrasjonen snarere enn Styret burde stå som avsender av rapporten, gitt at Styrets medlemmer har bindinger til ulike interessenter i saken, både i UH- og instituttsektoren.»

Sveinung Skule, direktør i NIFU, til å tenne på pluggene var ikke spesielt imponert over denne måten å behandle rapporten på.

Les også: Forskningsrådets hovedstyre sviktet

NIFU-direktør Skule viste i sitt innlegg på Khrono til vedtektene til Forskningsrådet som befester hovedstyret skal gi myndighetene råd om forskningspolitikk, og mente hovedstyret svikter sin oppgave og svekker Forskningsrådets stilling ved å forholde seg avholdende til rådets egen rapport.

Les også:

OsloMet: Sliter med å få det til å fungere på utdanningsområdet

Rektor på OsloMet, Curt Rice, og leder for Nibr, Hilde Lorentzen, presenterte sitt samarbeid under konferansen tirsdag.

Et viktig motiv for daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og få de fire instituttene Afi, Nibr, Nova og Sifo overdratt inn i høgskolen, var å få større forskningsmuskler slik at man kunne realisere universitetsambisjonen.

Curt Rice var tydelig på at daværende høgskolen og nå universitetet OsloMet har oppnådd mye av det man ønsket seg etter at instituttene ble en del av universitetet.

— Der vi har kommet kortest er på utdanningsområdet, sa både Rice og Lorentzen. Begge to mente ellers at de hadde kommet styrket ut av at instituttene hadde blitt en del først av høgskolen, så universitetet, sett med forskningsøyne.

Rice trakk fram at det er utfordringer med universitets- og høgskoleloven som gjør at man ikke både kan ha 100 prosent stilling på universitetet ett sted og en professor II stillinger et annet sted på samme institusjon.

— Det er også utfordringer med fakturering, som vanskeliggjør samarbeidet rundt utdanningene, sa han. Han ønsket seg i særlig grad at utvalget som nå ser på uh-loven rydder opp i dette forholdet.

Lorentzen på sin side understrekte at man må gi dette området tid, og det er mange måter man kan samarbeide om utdanningene på.

— Kanskje skal ikke i de instituttansatte undervise så mye, men vårt arbeid kan understøtte utdanningene på andre måter, sa Lorentzen.

Universitetet i Bergen: Veldig fornøyd med det meste

Rektor for Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, startet med å understreke at instituttene i Norge har en stor betydning for innovasjon i Norge, og han advarte mot å få danske tilstander der universitetene har endt opp med å «sluke» alle instituttene.

— Norce er eid av fire universiteter, sparebanker og store industriselskaper. Også fylkeskommuner har eierinteresser, trakk Olsen fram.

Han understrekte at arbeidet som endte opp med å samle mange institutter i Norce, og også den nye eierstrukturen, har gitt positive synergier allerede.

Vi i instituttsektoren må ha grunnforskning for å opprettholde vår vitenskaplige status. Samtidig må vi jobbe tett på innovasjonssystemet.

Elisabeth Maråk Støle

— Mange diskuterer og er opptatt av Forskningsrådet i Norge. Vi må tenke mye bredere enn det. Vi skal ut og konkurrere om prosjekter og midler i Europa og ellers internasjonalt. Det blir for smått å bare diskutere den norske konkurransearenaen, sa Olsen.

Ikke vanskelig å være eid av universiteter

Elisabeth Maråk Støle, er administrerende direktør i relativt nyetablerte Norce, understreket at de har store forventninger på seg, og trakk fram at de skal bevege seg fra forskning over i innovasjon og kommersialisering.

— Vi i instituttsektoren må ha grunnforskning for å opprettholde vår vitenskaplige status. Samtidig må vi jobbe tett på innovasjonssystemet, la hun til.

Hun fortalte at omtrent 40 prosent av deres bevilgninger kommer gjennom Forskningsrådet, mens 60 prosent kommer fra næringslivet, samfunnet direkte eller Europa og andre internasjonale kilder.

Støle fortalte at det var viktig for Norce at de fortsatte det samarbeidet de hadde også med universiteter de ikke var eid av, samtidig som de la stor vekt på å etablere samarbeid internt både tverrfaglig og på tvers av geografi.

NTNU og Sintef: Nå går alt så meget bedre

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Foss, og administrerende direktør Inge R. Gran, fra Sintef energi, presenterte samarbeidet mellom NTNU og Sintef.

De ble begge spurt om hvilken karakter de ville gi samarbeidet, og i dag gir begge tommel opp, men Foss la til:

— Jeg hadde nok gitt samarbeidet vårt langt lavere skår for ti år siden. Vi har gjort en stor jobb med å få til gode samarbeidsrelasjoner fra topp til bunn i begge organisasjoner, understrekte Foss.

— Dere har samarbeidet. Hva kan de andre lære av dere, spurte Arvid Hallén, Foss og Gran.

— Skal man samarbeide i prosjekter er det viktig å involvere alle så tidlig som mulig, og at begge parter er med hele veien, sa Foss.

Gran legger til:

— Det handler i stor grad om tillit og en kultur for samarbeid og at vi man må være brutalt åpne når man samarbeider.

OsloMet-modellen fikk litt pepper fra Skule

Det var ikke mange som slapp til med spørsmål fra salen, men en av dem var tidligere nevnte direktør i Nifu, Sveinung Skule.

— Dette har vært interessante fortellinger om parforholdene. Jeg synes alle argumenterer bra for at den løsningen de har valgt er bra for dem. Personlig tror jeg på både Norce/UiB-modellen og NTNU/Sintef- samarbeidet. Jeg er mer usikker på om man skal stimulere mer til modellen daværende HiOA valgte da de overdro til sammen fire institutter, sa Skule.

Han trakk fram at han selv hadde vært forskningsdirektør nettopp på HiOA, og et tiltak som dette var noe av det siste han selv hadde foreslått, nettopp for å klare å nå målet om å bli universitet.

— Det har blitt mer prosjektaktivitet og det har resultert i større muskler på forskning for OsloMet, men jeg merker meg at det nå har gått fem år, og at fortsatt bygger ikke instituttene opp under utdanningen slik man ønsket. Jeg spør meg også om ikke instituttene innunder OsloMet- paraplyen er i ferd med å bli noe annet, og derfor mener jeg det er relevant å spørre om dette er en god modell, vi bør anbefale andre å ta etter, spurte Skule.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS