Forskningsfront i krigen, varsler tettere samarbeid

Brussel (Khrono): Et historisk vendepunkt, sa den tyske forbundskansleren Olaf Scholz da han kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina varslet at han ville pumpe milliarder inn i det tyske forsvarsbudsjettet.

Til sammen skulle det tyske militæret styrkes med 100 milliarder euro.

Han er ikke den eneste politikeren som har varslet økte forsvarsbudsjetter. Men vestlige politikere har ikke bare hatt blikket rettet mot forsvarsbudsjettene, de har også hatt dem rettet mot forskningen. De siste ukene har det kommet flere varsler om økt samarbeid om militær forskning og utvikling.

I Scholz hjemland møter det hindre på universiteter med forbud mot militær forskning. Mer om det lenger ned.

La fram program med milliarder i potten

EU-kommisjonen lanserte denne uka det andre årlige arbeidsprogrammet for European Defence Fund (EDF), som for perioden 2021-2027 har et budsjett på nær 8 milliarder euro, hvorav 2,7 milliarder skal gå til forskningssamarbeid.

— Innovasjonen er kjernen i svaret vårt på pågående trusler, heter det i en uttalelse fra EU-kommisjonen visepresident Margrethe Vestager.

For 2022 ligger det totalt 924 millioner euro — over ni milliarder norske kroner — i potten, til forskning rundt blant annet romfart, cyber og sjøforsvar.

Det kommer bare en uke etter at Science Business beskrev hvordan EU-kommisjonen etterlyste mer koordinering av forskning og utvikling knyttet til militære formål.

Samtidig har kommisjonen vakt debatt etter at de nylig varslet at de vil ha mer «dual use» og «synergier mellom sivil og militær forskning». Dette er kontroversielt, og det er blitt stilt spørsmål om hva det betyr for forskningsmidler gjennom EUs rammeprogram Horisont Europa.

Det fikk blant annet universitetsalliansen CESAER, der NTNU er medlem, til å reagere. «Ettersom forskning og teknologi har spilt avgjørende roller i tidligere kriger og i forskningsdiplomati, vil vi fremheve at noen akademikere og akademiske institusjoner tar samfunnsansvar i å bidra til å forsvare og håndheve fred og folkeretten», heter det i en uttalelse der ber de EU-institusjonene om å «opprettholde det sivile fokuset i Horisont Europa og relaterte programmer som Erasmus+».

Lanserte samarbeid om militær forskning

Fra begge sider av Atlanteren er det annonsert økt samarbeid om forskning og utvikling av teknologi og våpen etter invasjonen av Ukraina.

— I samarbeid med privat sektor og akademia vil de allierte sikre at vi kan utnytte det beste av ny teknologi for transatlantisk sikkerhet, sa generalsekretær Jens Stoltenberg i en pressemelding i starten av april.

Forsvarsministerne i Nato hadde gitt grønt lys for Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA), som skal føre militære sammen med oppstartsbedrifter, forskere og teknologiselskaper «for å løse kritiske forsvars- og sikkerhetsutfordringer», som det heter i pressemeldingen. De har siktet rettet inn mot blant annet kunstig intelligens, behandling av stordata, kvanteteknologi og bioteknologi.

En måned senere ble det klart at et av testsentrene for DIANA blir liggende ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.

les også

Forsvaret vil dra veksler på sivile forskningsmiljøer

— For Norge og Forsvaret vil deltakelse i Natos DIANA kunne bidra til risiko- og kostnadsdeling for å ta frem teknologi og løsninger Forsvaret og våre allierte trenger for å løse oppgaver i nordområdene, uttalte Hanne Bjørk, forskningsdirektør for Innovasjon og industriutvikling ved FFI.

Bare et par dager før uttalelsen fra Stoltenberg kom det en pressemelding fra Washington der de varslet at Australia, Storbritannia og USA — gjennom militæralliansen AUKUS — blant annet vil skru opp investeringene rundt utviklingen av ny kvanteteknologi.

Forbud på tyske universiteter

Tilbake til Tyskland.

— Det haster mer enn noen gang at universitetene studerer årsakene til krig og forutsetningene for fred. Da må de være uavhengige av påvirkningen fra våpenindustrien og militæret.

Ordene tilhører en student ved Universitet i Köln, sitert av Science Business.

Les også

Reell nedgang til forskning på sikkerhet og forsvar

De skriver at mer enn 70 tyske universiteter har regelrette forbud mot å utføre forsvarsrelatert forskning. Forbudene er skrevet inn i såkalte «sivile klausuler», som ifølge Science Business har røtter tilbake til etterkrigstiden, da slike klausuler ble vedtatt av universiteter som ville gjøre bot for støtten til det nazistiske krigsmaskineriet.

Det er blitt vedtatt nye klausuler de siste årene. Selv om det er lite som tyder på at de vil falle med krigen i Ukraina, beskriver Science Business en gryende debatt, eller «tegn til konflikt» om klausulene, mellom konservative og venstreorienterte studenter.

Den siterte studenten er en av de som støtter disse klausulene. En annen er Klaus Boehnke, samfunnsviter ved Jakobs University. Han tror den militære forskningen kan vinne fram ved universiteter uten en slik klausul, men har tror ikke på en fullstendig reversering av politikken.

På den andre siden karakteriserer en forskningsassistent ved Institute for International and Security Affairs klausulene som utdatert, spesielt i lys av den russiske invasjonen av Ukraina. Hun mener det hindrer universitetene fra å bruke ekspertise til å utvikle banebrytende våpen og at det også har bidratt til å hindre militærrelatert statsvitenskap.

— Det vi kan se på det tyske universitetslandskapet er at vi er dårlige på sikkerhetspolitikk, eller sikkerhetsrelaterte studier, sier hun.

Spår konflikt de neste månedene

Lederen for den tyske rektorkonferansen, Peter-Andre Alt, spår at det vil bli konflikt om klausulene de neste tiårene.

Samtidig holder universitetene på dem. En talskvinne for Det tekniske universitetet i Berlin sier til Science Business at de tar klausulen svært alvorlig og at forskere i tvilstilfeller må bevise at forskningsformålet «ikke primært tjener militære formål».

Det beskrives også hvordan det er blitt en politisk kampsak i delstaten Nordrhein-Westfalen, der den regjerende koalisjonen av sosialdemokratiske SPD og De Grønne vedtok en lov som ba universitetene om å ha det. Dette ble omgjort da de mistet makten til konservative CDU og liberale Freie Demokratische Partei.

Det er ikke bare i Tyskland slike klausuler diskuteres. I Østerrike har krav om innføring av forbud mot militær forskning blitt reist av studenter.