Forskningen trenger sammen­hengende tid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskerforbundet har i disse dager en kampanje for å sette søkelys på tidspresset for vitenskapelig ansatte. Også i et innlegg i Khrono beskriver Forskerforbundet arbeidshverdagen til norske forskere. Dessverre er beskrivelsen treffende også for mange ved Universitetet i Bergen (UiB).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

For mange vitenskapelig ansatte er forskningsdelen i stillingene, den tiden som er til overs når alle de andre pålagte oppgavene er utført. Slik blir forskning den ene oppgaven som kan dyttes på. Forskning blir noe mange gjør på fritiden, på kveldstid, i helger og ferier. Slik skal det ikke være.

UiBs egne kartlegginger og undersøkelser peker på mange av de samme utfordringene. I en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte ved UiB fra 2020 svarte over halvparten at de ikke får brukt forskningstiden i stillingene sine til forskning. For et forskningsuniversitet som UiB er det så alvorlig som det kan bli. I hvilken annen sektor ville man akseptert at over halvparten av en yrkesgruppe ikke får brukt tiden i stillingene sine på kjerneoppgavene?

Spørreundersøkelsene og kartleggingene var en del av UiB FRAM, et langsiktig utviklingsprosjekt som skal arbeide for at de vitenskapelig ansatte får gode rammevilkår for å drive forskning av høy kvalitet. Den tydeligste tilbakemeldingen fra de vitenskapelig ansatte ved UiB er behovet for mer sammenhengende tid til forskning.

Tid til forskning handler om å sørge for at andre oppgaver ikke tar større plass enn det fagmiljøene har ressurser til, og at vi har tilstrekkelig bemanning i fagene. Men det handler også om organisering av oppgaver og rollefordeling. Forskning krever konsentrert, sammenhengende tid. Det er vanskelig å samarbeide og holde fokus med få ledige timer spredt utover hele uken, innimellom undervisning, veiledning, komitéarbeid og administrative oppgaver. For at de førsteamanuensene og professorene skal bruke forskningstiden i stillingene sine til forskning, kreves det en bedre forståelse og tilrettelegging av alle oppgaver som ligger i stillingene. Med en presset ressurssituasjon og utfordringer knyttet til ulike digitale systemer er dette komplisert.

Debatt ● margareth hagen og tore tungodden

Universitetet i Bergen satser på sammenhengende forskningstid

Siden oppstart høsten 2021 har seks institutter ved UiB vært piloter for å utforske tiltak som kan gi mer sammenhengende forskningstid. Det er et spennende arbeid hvor den administrative tilrettelegging og system må samvirke tettere med faglige behov. Ved et universitet med en stor bredde av disipliner har ulike fagmiljøer ulike behov. Derfor må et slikt arbeid skje i aktivt samarbeid med fagmiljøene, og nedenfra. Pilottiltakene inkluderer organisering av undervisning i «blokker», redesign og dimensjonering av studieprogram og emner, bedre undervisningsplanlegging, bedre forskningsadministrativ støtte, møtefrie dager og tidsrom, opplæring i metoder og teknikker for realistisk planlegging og tidsstyring, samt en rekke andre større og mindre tiltak.

Disse pilottiltakene skal evalueres på et bredere grunnlag på et senere tidspunkt, men erfaringene så langt har vært svært positive. Vi deler gjerne erfaringene og tiltakene vi har gjort til nå med sektoren.

Forskning er bærebjelken vår, og kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger er en av våre fremste kvaliteter. Å møte undervisere som er aktive forskere innenfor sine fagfelt, er noe av det som gir en universitetsutdanning unik verdi. Derfor deler vi Forskerforbundets bekymring. Vi må snu utviklingen og ta forskningstiden tilbake. Vi skal gjøre vårt for å bidra.

Signert av:

• Margareth Hagen, rektor
• Tore Tungodden, fungerende universitetsdirektør
• Synnøve Bendixsen, instituttleder ved Institutt for sosialantropologi
• Anders Fagerjord, instituttleder for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
• Fungisai Gwanzura Ottemöller, instituttleder ved Institutt for helse, miljø og likeverd
• Teemu Sakari Ryymin, instituttleder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
• Lin Sørensen, instituttleder ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
• Torbjørn Torsheim, instituttleder ved Institutt for samfunnspsykologi

De seks instituttene deltar som piloter i prosjektet UiB FRAM