vitenskap i retten
Fiskeoppdrettere saksøker staten for feil i forskning
Staten er trukket for retten av fiskeoppdrettere som måtte stenge produksjon etter råd fra Havforskningsinstuttet (HI). Nå skal domstolen ta stilling til om havforskerne ved HI har gjort vitenskapelige feil.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Har forskerne ved Havforskningsinstituttet tatt forskningsmessige innersvinger som har ført til at lakseoppdrettere på Vestlandet er blitt tvunget til å redusere produksjonen og tape store summer? Det er et spørsmål som Sogn og Fjordane tingrett skal ta stilling til i de neste dagene.
Må kutte lakseproduksjon
25 fiskeoppdrettere på Vestlandet har saksøkt staten ved Nærings- og fiskeridepartementet etter at de på grunn av lakselus-restriksjoner ble tvunget til å redusere produksjonen. Restriksjonene kom etter at det såkalte trafikklys-systemet for overvåkning av lakselus viste såkalt rød sone på hele strekningen fra Nordhordland til Stad. Dermed gav Nærings- og Fiskeridepartementet beskjed om at produksjonen måtte kuttes.
Systemet deler kysten inn i soner ut fra hvor mye lakselus som er i farvannene. Grønn sone innebærer at fiskeoppdrettere i disse kan øke produksjonen med sek prosent. I gule soner står de på stedet hvil, mens i røde soner må produksjonen kuttes med 6 prosent. Påleggene gjelder for to år om gangen. Et betydelig tap for oppdretterne som havner i røde soner.
Grunnlaget for trafikklys-systemet er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, skriver iLaks.no. Lakseoppdretterne mener at forskerne har basert seg på feil grunnlag, og at det er store huller i forskningen bak modellen som har ført til pålegg om produksjonskutt.
Uegnet i retten
Denne uken startet rettsaken i Sogn og Fjordane tingrett. Direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne er varsom med å mene for mye om hvordan aktoratet har argumentert så langt, men sier at saken i seg selv reiser noen interessante spørsmål.
— For oss er det veldig overraskende at retten velger å behandle det forskningsmessige grunnlaget for saken og nærmest legger opp til en meget omfattende og detaljert forskningsfaglig diskusjon i retten. Når jeg følger saken er det vanskelig å se hvordan retten kan komme frem til en dom her. Prosedyrene og rammen rundt en rettssak er langtifra egnet til en slik vitenskapelig diskusjon, sier Sissel Rogne.
Hun underbygger sitt syn med hvordan forskerne jobber.
— All forskning kvalitetssikres gjennom internasjonal publisering der andre forskere står for en grundig og ikke minst kritisk vurdering, ikke bare i nasjonale rapporter. Problemstillingene rundt lakselus er kjent både i Canada og Skottland. Våre forskere sikrer sine resultater gjennom denne typen publiseringer. Jeg ser ikke helt hvordan det vitenskapelige grunnlaget skal kunne gjennomgås og ettergås av en domstol på forsvarlig vis, sier Sissel Rogne.
De beste metodene
Forskningsresultatene som ligger bak trafikklys-systemet for lakselus er kvalitetssikret på to måter, ifølge Rogne.
— Havforskningsinstituttet publiserer både beslutningsgrunnlaget internasjonalt i tillegg til at en styringsgruppe, som er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og en ekspertkomité sørger for at kompetente personer går kritisk gjennom alle resultater og metodikk, sier Rogne.
— Så da har Havforskningen sitt på det tørre?
— Ved Havforskningen jobber vi etter de til enhver tid beste metodene og med de beste prosedyrene i vår forskning innenfor de rammene vi har. Jeg håper at retten tar seg av jussen, mens de lar naturvitenskapen bli håndtert gjennom de internasjonalt anerkjente metodene, sier Sissel Rogne.
Sjelden overprøving
Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo sier at en domstol neppe vil overprøve det vitenskapelige grunnlaget for en forvaltningsavgjørelse.
— Som regel vil sakkyndige veilede retten, men retten går ikke inn og overprøver det rent vitenskapelige. Men retten kan prøve om det vitenskapelige arbeidet er utført etter prinsippene og standarden som skal sikre den faglige kvaliteten, sier Graver. Det vil si at den prøver om det er foretatt en forsvarlig utredning som bygger på et korrekt faktum.
Selv om det ikke kan sies noe generelt, påpeker Graver at det i mange tilfeller rundt offentlige reguleringer eller inngrep oftest vil være rom for en grad av skjønn med hensyn til om man skal treffe en avgjørelse og hva den skal gå ut på, og om hva man skal tillate av usikkerhet. Dette er et skjønn som domstolene er tilbakeholdne med å overprøve
— På mange felt kan det brukes et føre var-prinsipp. Også da vil det være et rom for skjønn med tanke på inngripen. Det vil også ellers kunne handle om hvem eventuell tvil skal gå ut over, sier Graver. Dette er et juridisk spørsmål som domstolene i siste instans avgjør.
— Men å gå gjennom hele det vitenskapelige arbeidet for å sjekke kvaliteten er det sjelden retten vil innlate seg på?
— Så lenge myndighetene har basert seg på en riktig tolkning av loven og en forsvarlig vurdering av status innen faget, og det ikke foreligger usaklige eller utenforliggende hensyn, vil retten ikke legge seg opp i myndighetenes skjønn. Det betyr at den ikke overprøver de faglige vurderingene, sier Hans Petter Graver.
Modeller stemmer ikke
Havbruksbedriftenes talsperson Even Søfteland understreker at de ønsker villaksen et godt liv og at bestanden av villaks skal vokse.
— Vårt poeng i denne rettssaken er at forskerne i økende grad baserer seg på modeller av virkeligheten og ikke faktiske observasjoner, sier Søfteland.
Han hevder at data fra produksjonen i havbruksnæringen i det aktuelle området viser at antall oppdrettsfisk i merdene har vært relativt stabilt etter 2012. Samtidig viser han til at antall lus pr fisk blitt redusert, spesielt på våren.
— Data fra de ulike modelleringene i trafikklyssystemet viser at lus på villaks har økt, og dette får vi ikke til å harmonere med data registrert innen havbruk, og samtidig veksten i innsiget av villaks tilvårt område. På lik linje som andre personer og institusjoner må tåle rettslige vurderinger, må også forskning og vitenskap tåle dette, sier Søfteland.
— Vi har flere ganger hørt at det ikke hører noe sted hjemme at en domstol skal avgjøre om forskning er god eller dårlig. Da vil jeg si at både forskningen og domstolene er en del av demokratiet. Det må også forskerne forholde seg til. Forskning og vitenskap kan ikke sette seg over eller ved siden av demokratiet, sier Søfteland.
— Men forskerne kvalitetssikrer sine metoder og resultater gjennom åpen publisering internasjonalt?
— Ja, men i motsetning til det meste annet som kvalitetsvurderes i samfunnet, får vi ikke vite er hvem som faktisk har vurdert denne forskningen. Her burde det vært et system som viste hvem som faktisk har verifisert at forskningen holder mål, sier Søfteland.
Må dokumentere
Professor Ernst Nordtveit ved Universitetet i Bergen kjenner trafikklysmodellen og veileder en studentstipendiat som skriver om kravene til saksbehandlingen ved vedtak etter en slik modell.
— Det vil i utgangspunktet være opp til partene å fremlegge dokumentasjon på de vitenskapelige resultater de legger til grunn. Dersom det er uenighet om det metodiske grunnlaget vil det selvsagt bli ekstra krevende. Når partene legger frem motstridende vitenskapelige vurderinger, vil det være krav til solide vitenskapelige grunnlag også når motpartens påstander skal vurderes, i en sak der kjernen handler om statens faglige grunnlag for å forvalte en næring. Det betyr selvsagt at det vil være svært komplisert for en domstol å ta stilling til hva som er mest holdbart vitenskapelig, sier Nordtveit.
Kan oppstå tvil
Han mener likevel det kan tenkes at retten ikke nødvendigvis må ta stilling til det vitenskapelige materialet i detalj.
— Spørsmålet for retten vil være om staten har rimelig grunn for sitt vedtak etter en forsvarlig saksbehandling og utredning. Det er vel likevel slik at om retten kommer til at det er sannsynliggjort at staten bygger på kunnskap som ikke lenger er faglig forsvarlig, eller at det har kommet ny kunnskap som rokker ved det staten bygger på, kan det oppstå tvil. Det har vært noe rettslig diskusjon av om en i slike tilfeller skal ta hensyn til ny kunnskap som kommer etter at forvaltningen har gjort sitt vedtak, sier Nordtveit.
Han viser til at det ikke er noe særsyn at vitenskapelig grunnlag kommer i sentrum for rettslige tvister.
— For eksempel handlet det i en sak om det å bo nær kraftledninger er helsefarlig. Da vil det være en vitenskapelig vurdering som er grunnlaget. I den saken kom man etter en grundig vurdering av det fremlagte materialet frem til at grunnlaget for å hevde at det var helseskadelig ikke var tilstede, forklarer Nordtveit.
Han er åpen i forhold til utfallet av fiskeoppdretternes sak.
— På samme måte som at statens forskningsmessige grunnlag vurderes vil også påstandene fra oppdretterne måtte vurderes vitenskapelig. Det er en komplisert prosess, og jeg vil ikke ha noen mening om utfallet, sier Nordtveit.
