Forskning og utdanning er avgjørende for grønt industriløft

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lise Selnes

Talsperson for høyere utdanning og forskning, Ap.

Torsdag 23.juni ble regjeringas grønne industriløft lansert med hundre nye, konkrete tiltak for grønn verdiskaping. Skal vi lykkes må vi fortsette med full gass på norsk forskning, utdanne flere kompetente arbeidstakere og ha mer kompetanseheving i arbeidslivet. Norge skal bli en grønn industrikjempe.

For å kunne lykkes med dette, må ambisjonene i Hurdalsplattformen på forskning og kompetanse innfris.

les også

Opprop: Slå ring rundt norsk forskning

For det første: Arbeidslivet mangler folk med relevant kompetanse. Allerede fra grunnopplæringen, gjennom videregående, yrkesfaglig retning, fagskoler og i høyere utdanning må vi føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk som gir folk over hele landet muligheter til å delta og få kvalifisering for arbeidslivet.

Her hviler det også et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene i Norge, som må rigges om til å svare på nasjonens samlede kompetansebehov.

For det andre: Utfordringene Norge og verden står i krever sterke forskningsmiljøer, og ikke minst trenger vi politikere ambisiøse forskere som kan lede oss til kunnskapsbaserte avgjørelser.

Forskning legger premissene for utdanning av høy kvalitet, innovasjon i arbeidslivet, demokratiforståelsen i samfunnet. Vi må styrke norsk forsking, både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for forskning på klima og omstilling.

Vår satsing på forskning og kompetanse er nøkkelen for å lykkes med et grønt industriløft. Grønt industriløft løfter blant annet visjoner på havvind, bærekraftig skogindustri og ikke minst høyteknologiske løsninger for prosessindustrien.

Nå er Forskningsrådet i en alvorlig økonomisk situasjon på grunn av for svak kontroll og styring, samt flere år med kutt i budsjettene under tidligere regjeringer. De økonomiske problemene i Forskningsrådet er ikke et resultat av at denne regjeringen har bevilget mindre penger til forskning.

Uroen rundt Forskningsrådet tror jeg ingen ønsket skulle oppstå. En diskusjon om økonomistyring som til dels har gått i nokså teknisk retning har skapt dyp frustrasjon hos mange forskere, på institusjonene og i forskningsmiljøene.

les også

Støtter batterisatsing med 312 millioner kroner

Det er en høyst forståelig uro blant annet knyttet til finansieringen av EU-prosjekter og infrastrukturprosjekter som legger grunnlaget for framtidig forskning.

Ap/Sp-regjeringas visjoner er store. Hurdalsplattformen slår fast at kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og løse samfunnsutfordringer både nasjonalt og globalt.

Her spiller også forskingsinstituttene en sentral rolle. Dette er høyt prioritert av denne regjeringen, og det er viktig at vi får kontroll over den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.

I vår satsing for grønt industriløft er det også nettopp forskningen som pekes ut som et av de viktigste verktøyene for å nå målene.

Vi må finne løsninger for å opprettholde og hente tilbake enda mer gjennom EUs forskningsprogrammer, vi må skape trygghet for forskningsinstitusjonene og den enkelte forsker må bli forsikret om at deres kompetanse er avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene vi står i. Regjeringens svar kommer i ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten.

Skal vi virkelig lykkes med grønt industriløft må vi fortsette med full gass på norsk forskning, utdanne flere kompetente arbeidstakere og ha mer kompetanseheving i arbeidslivet. Vi har ingen tid å miste.

Les også:

Debatt ● 43 nåværende og tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF)

Grunnforskning kan ikke settes på vent

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside