Støtter batterisatsing med 312 millioner kroner

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA putter nye 100 millioner kroner i et batteriprosjekt der bærekraft er gjennomgangsmelodien. Det er industriselskapene Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr som sammen med Sintef og Institutt for energiteknikk står bak prosjektet.

I satsingen «Sustainable Materials for the Battery Value Chain» skal det skapes «grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp», heter det i en melding fra Forskningsrådet.

312 millioner

Pengene kommer gjennom det som kalles «Grønn plattform», et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Pengene deles ut over tre år.

I september 2021 fikk et annet batteriprosjekt penger fra Grønn plattform. 52 millioner kroner ble prosjektet Norwegian Battery Packing Network til del.

Midlene til Grønn plattform-prosjektene vil bli fordelt over de neste tre årene.

I 2021 delte Forskningsrådet ut ytterligere 160 millioner kroner i støtte til batteriprosjekter her i landet.

Ytterligere 750 millioner kroner til grønne prosjekter skal lyses ut i løpet av våren 2022.

les også

Deler ut 195 millioner kroner til nyskapende teknologiprosjekter

Flere fortrinn

— Prosjektet går ut på å utvikle bærekraftige batterimaterialer. Vi tar for oss hele verdikjeden når det gjelder produksjon av batterier, sier avdelingsleder Hanne Flåten Andersen ved Institutt for energiteknikk.

Hun forklarer at Norge har gode forutsetninger for å skape fremtidens batterier produsert på en mest mulig bærekraftig måte.

— Fornybar energi gjør at Norge har fortrinn i produksjonen av klimavennlige batterier. I deler av verdikjeden er batteriproduksjon avhengig av betydelige mengder strøm. Da er det en fordel å bruke vannkraft foran kullkraft, sier Andersen.

Bygger opp

Det er flere miljøer i Norge som nå spisser kompetansen og satsingen mot batteriproduksjon.

— På forskningssiden har vi et sterkt norsk miljø hvor Sintef sammen med Institutt for Energiteknikk er sentrale sammen med blant annet NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Forsvarets Forskningsinstitutt, sier seniorforsker Paul Inge Dahl i Sintef.

Det er allerede etablert batterifabrikker og planer om flere ligger i løypen.

Morrow Batteries skal etablere en gigafabrikk i Arendalsområdet. Selskapet Freyr skal bygge ut i Mo i Rana og Beyonder etablerer produksjon i Stavanger. Samtidig har Equinor, Hydro og Panasonic besluttet å skrinlegge sine planer om norsk batteriproduksjon. Fra før har selskapene Corvus og Siemens fabrikker for å sette sammen batterier her til lands.

les også

Har fordelt 1,4 milliarder. Her er lista over 22 utvalgte

Trenger utdanning

Dahl trekker frem flere fortrinn i Norge.

— I tillegg til grønn og billig kraft har Norge også tilgang på store arealer som denne typen produksjon krever. Samtidig har vi en lang tradisjon og kunnskap innen elektrokjemisk og materialbasert industri. Samskapingsmodellen som gjør at forsking og industri kan jobbe sammen vil også være en stor fordel her til lands, sier Paul Inge Dahl.

En av flaskehalsene vil være mangel på kompetent personell.

— Dette gjelder på alle nivå fra videregående skole og oppover. Her må vi legge opp utdanning som gjør at vi kan stå bedre rustet, sier Paul Inge Dahl.

Mange arbeidsplasser

Batteriproduksjon kan bli et nytt norsk industrieventyr. Freyr som etablerer seg i Mo i Rana anslår rundt 2000 ansatte i fabrikken der, fordelt på 200 teknisk/administrative og 1800 operatører/fagansatte. Den største avtakeren av batterier er bilindustrien. Men det satses også på stasjonær lagring av strøm i batterier. I tillegg til maritim industri.

Hanne Flåten Andersen understreker at det er viktig med støtte til utviklings- og forskningsprosjekter slik som pengene fra «Grønn plattform».

— Forskningsmidlene er svært viktige. I et slikt konsortium får vi samlet mange av de relevante industri- og forskningsaktørene. Det gir mulighet til å tenke langt større enn hva vi ellers hadde hatt muligheter til, sier Hanne Flåten Andersen.

les også

NTNU lyser ut 43 doktorgradsstillinger til bærekraftssatsing

Bedre rustet i EU

I meldingen fra Forskningsrådet uttaler næringsminister Jan Christian Vestre at Grønn plattform skal bidra til å bedre posisjonen til norske selskaper og forskning med tanke på bærekraft.

— Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre.