Ifølge Morten Goodwin, assisterende direktør ved House of Cair, har kunstig intelligens allerede forandret samfunnet på mange måter. Foto: Sissel Eikeland, UiA
Ifølge Morten Goodwin, assisterende direktør ved House of Cair, har kunstig intelligens allerede forandret samfunnet på mange måter. Foto: Sissel Eikeland, UiA

Nytt senter: Vil ha kunstig intelligens i alle fagfelt

Forskning. Kunstig intelligens skal bli en ressurs for alle fagfelt, også de humanistiske, mener forskerne i Universitetet i Agders forskningssenter Cair.

Publisert   Sist oppdatert

Grimstad (Khrono): 10 menn sto på scenen i det største auditoriet ved Universitetet i Agder i Grimstad torsdag og presenterte forskning på kunstig intelligens og hvordan det allerede har endret og kommer til å endre samfunnet.

Anledningen var åpningen av House of Cair, som er Universitetet i Agders senter for forskning på kunstig intelligens.

Senteret har store datamaskiner med enorm regnekraft og 28 forskere. Det er et av fem sentre som universitetsstyret vedtok å gi status som toppforskningssenter i høst. Nå har senteret inngått en rekke internasjonale samarbeidsavtaler, og forskere blant annet fra University of Pittsburgh, University og Edinburgh og nederlandske Groningen var kommet til Grimstad for å presentere og teste nye løsninger innen kunstig intelligens.

Det var stappfull sal da House of Cair åpnet offisielt på UiAs campus i Grimstad. Foto: Kristoffer Skarsgård
Det var stappfull sal da House of Cair åpnet offisielt på UiAs campus i Grimstad. Foto: Kristoffer Skarsgård

Viserektor og rektorkandidat ved UiA, Stephen Seiler, konstaterte at det bare var menn som sto på programmet og et stort flertall i den store salen også var menn. Der satt det forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, NMBU og forskningssentrene Simula og Norce, i tillegg til studenter, politikere og folk fra næringslivet .

Fakta

Kunstig intelligens i Agder

Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ble opprettet ved Universitetet i Agder april 2017.

I oktober 2018 vedtok universitetsstyret at CAIR er et av fem sentre ved UiA som får status som toppforskningssenter.

Senteret har 28 forskere innen forskjellige aspekter av kunstig intelligens.

Senteret har nå inngått et utvidet samarbeid med universitetet i Groningen, Edinburgh, Pittsburgh og en rekke andre og kaller seg nå House of Cair.

7. februar var det åpningskonferanse for House of Cair.

— Kunstig intelligens er ikke tilstrekkelig knyttet til humanisme, eller til folk, konstaterte Seiler fra scenen.

Mener UiA er helt i front

— Utfordringen er å få de andre fagmiljøene til å hekte seg på, og til å forstå hvor avgjørende det er at de er med på utviklingen, sier Seiler til Khrono i pausen.

— Dette er nok en øyeåpner, som gjør det lettere å forstå hva det handler om, sa han om programmet.

— Hvilken posisjon har Universitetet i Agder innen kunstig intelligens i Norge?

— Vi mener at UiA er helt i tet på dette feltet, sier han.

Universitetet i Agder er med i nettverket NORA, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, som ble etablert i oktober i fjor av seks universiteter og forskningssenteret Simula.

De som står bak er universitetene i Oslo, Bergen, Agder, UiT Norges arktiske universitet, OsloMet, NMBU og Simula.

Konkurrerer med NTNUs satsing

Norges største universitet, NTNU, er ikke med, men har i stedet sin egen konkurrerende satsing.

NTNU etablerte sin egen satsing innen kunstig intelligens sammen med Sintef og Telenor i mars 2017, og lanserte satsingen under navnet Norwegian Open AI Lab under Arendalsuka i august i fjor. Her er det fem industrielle partnere med, i tillegg til NTNU og Sintef. De fem er Telenor. Equinor, DnB, DNV GL og Kongsberg Gruppen.

Prorektor Bjarne Foss ved NTNU sier at de ønsker alle som jobber med kunstig intelligens velkommen inn i satsingen.

— Vi jobber videre med å utvide satsingen med flere partnere fra forskning, industri og offentlig sektor, og vi har i tillegg et bredt samarbeid med små- og mellomstore bedrifter og spin-off-selskaper. Det er veldig viktig at Norges forente kompetanse på dette feltet jobber godt sammen. Det gir det beste utgangspunktet for internasjonalt samarbeid, spesielt opp mot EUs nåværende og kommende rammeprogram for forskning, sier Foss.

Ga eksempler på bruk

På scenen i Grimstad ga flere forskere eksempler på hvilken betydning kunstig intelligens har og kan få i samfunnet, for eksempel professor Vladimir I. Zadorozhny fra University of Pittsburgh , som fortalte hvordan store mengder helsedata kan brukes i medisinsk behandling for å forutse ulike sykdomsforløp.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen og dekan og rektorkandidat Sunniva Whittaker var blant tilhørerne. Foto: Kristoffer Skarsgård
Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen og dekan og rektorkandidat Sunniva Whittaker var blant tilhørerne. Foto: Kristoffer Skarsgård

— Det blir interessant å se om vi på samme måte kan bruke sosiale data for å forutse sosial uro. Hva er sjansene for at ulike samfunn blir instabile?

Bernt Viggo Matheussen, leder for industriell forskning i Agder Energi, viste hvordan datamaskiner selv kan lære seg å styre kraftproduksjonen, mens assisterende direktør Morten Goodwin ved Cair trakk fram eksempler på hvordan kunstig intelligens allerede preger samfunnet.

— Da det ikoniske Vietnam-bildet på Erna Solbergs Facebook-profil ble sensurert, var det en AI-algoritme (AI er artificial intelligence, red.mrk) som sørget for det, slik som det aller meste av Facebooks sensur. Og når Kina nå skal overvåke borgere og gi poeng for god og dårlig adferd, skjer det ved hjelp av kunstig intelligens, sa han blant annet og viste også til et eksempel der kunstig intelligens kan predikere om en kriminell person kommer til å fortsette sin kriminelle løpebane.

Et humanistisk alibi

Dekan Sunniva Whittaker ved Fakultet for humanisme og pedagogikk, som også er kandidat ved rektorvalget, var en av tilhørerne. Hun er positiv til å trekke kunstig intelligens inn i humanistiske fag.

Filosof Einar Duenger Bøhn presenterte seg selv som det humanistiske alibi på konferansen. Foto: Kristoffer Skarsgård
Filosof Einar Duenger Bøhn presenterte seg selv som det humanistiske alibi på konferansen. Foto: Kristoffer Skarsgård

— Men vel så viktig er det å forske på samfunnsmessige, økonomiske og eksistensielle konsekvenser av å ta i bruk kunstig intelligens, sier hun til Khrono i etterkant og legger til:

— Jeg er glad for at filosof Einar Duenger Bøhn fra mitt fakultet er her, ihvertfall, sier hun.

Duenger Bøhn presenterte seg selv som det humanistiske alibiet på arrangementet, og påpekte at intelligens og moral ikke går hånd i hånd. Han forsker på Artificial Morality, kunstig moral.

— Kunstig intelligente (AI) systemer bør ikke bare være intelligente, men også moralske. Det er AIs framtid, sa han.

Stor datakraft

Forskerne ved det son nå heter House of Cair skal konsentrere seg om tre områder av kunstig intelligens. Det ene er maskinlæring, hvor datamaskinene selv kan eksperimentere, utforske og lære av feilene sine.

— Datamaskinene kan prøve ut milliarder av strategier, og prøve og feile på en helt annen måte enn tidligere. Kombinasjonen av nye algoritmer og store mengder data har skapt en revolusjon som vi bare har sett starten av, sier direktør Ole-Christoffer Granmo, ifølge uia.no.

Professor Ole-Christoffer Granl er direktør for Cair-senteret. Foto: Kristoffer Skarsgård
Professor Ole-Christoffer Granl er direktør for Cair-senteret. Foto: Kristoffer Skarsgård

Han sier videre at det andre satsingsområdet er resonnering. Her tar maskinen til seg store mengder informasjon, og trekker ut kunnskap eller vitenskapelige modeller fra dataene.

– Med ekstrem regnekraft kan maskinene pløye gjennom millioner av dokumenter og finne sammenhenger man ikke var i stand til før – rett og slett fordi mennesker ikke kan lese så mye data og gjøre så mange koblinger selv, sier Granmo.

Det tredje området er bruk av naturlig språk. For mange er det ikke naturlig å bruke en datamaskin, og i noen sammenhenger er det heller ikke praktisk. Da er det viktig å ha mulighet for å ha en dialog med datamaskinen.

– Det finnes allerede systemer som kan lese og forstå innhold i twittermeldinger, og bruke informasjonen til å for eksempel kartlegge en krise. Andre bruksområder kan være chattetjenester på internett, sier Granmo, ifølge uia.no.