Her er et bilde fra det nye laboratoriet for kunstig intelligens i Trondheim. Foto: Kai T. Dragland/NTNU
Her er et bilde fra det nye laboratoriet for kunstig intelligens i Trondheim. Foto: Kai T. Dragland/NTNU

Ny lab for kunstig intelligens

Kunstig intelligens vil drive Norge framover, skriver rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, SINTEFS konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og Telenors konsernsjef Sigve Brekke. I dag åpnet de NTNU og Telenors nye lab for arbeid med kunstig intelligens.

Publisert   Sist oppdatert

Selvkjørende biler, digitale assistenter som forstår deg, automatisering og effektivisering: Kunstig intelligens (AI/Artificial intelligence red.anm) står bak de framskritt som vil forandre verden i løpet av de neste årene. Utviklingen skjer i et rivende tempo.

For å møte det økende behovet innen forståelse og anvendelse av denne teknologien åpner vi i dag Telenor-NTNU AI-Lab i Trondheim. Lab-en skal være et samlingspunkt for gründere, forskere og næringsliv, hvor man samarbeider på tvers av organisasjoner. For å sikre økonomisk vekst og velferdsstatens grunnlag må norsk industri og næringsliv bli mer produktiv.

Noe av dette kan skje gjennom at roboter (fysiske så vel som digitale) gjør mer av arbeidet og får mennesker til å jobbe raskere. Det er derfor avgjørende at det bygges ledende kompetanse på kunstig intelligens i Norge, slik at verdiskapningen i størst mulig grad skjer her.

Telenor bidrar med 50 millioner kroner i økonomisk støtte til lab-en og generering av data fra sine nettverk, mens NTNU bidrar med infrastruktur og forskningsressurser. SINTEF vil spille en viktig rolle i å gjøre den nye kompetansen tilgjengelig for industri og samfunnet.

Stordata (også kjent som «big data») har lenge vært et buzzword i teknologi-kretser. Det handler om å lagre data i volum som ikke er mulig å håndtere med en enkelt datamaskin. Det skaper utfordringer, men også muligheter. Kunstig intelligens gjør det mulig å dra kunnskap ut av stordata, som igjen betyr verdiskaping.

Digitaliseringen kommer om vi vil eller ikke, så vi er best tjent med å utnytte mulighetene den gir. 

Alexandra Bech Gjørv, Gunnar Bovim og Sigve Brekke
SINTEF, NTNU, Telenor

Metodene som benyttes har - i hovedsak - vært kjent i flere tiår, men de siste årene har metodene nådd sitt potensiale ved hjelp av stordata og kraftige datamaskiner. Parallelt med teknologiutvikling er også det å forstå de samfunnsmessige og etiske utfordringene ved kunstig intelligens en del av kunnskapsmiljøenes oppdrag.

Potensialet for Norge er stort. Innen energisektoren (olje, gass, vind- og vannkraft), marin og maritim virksomhet er det et stort potensiale for automatisering og effektivisering, som kan øke produktiviteten. Noen eksempler: I olje- og gassbransjen kan kunstig intelligens bidra til å finne forekomster mer effektivt ved å analysere seismikkdata. Vind- og vannkraft kan utnytte kunstig intelligens til å planlegge operasjonell drift, det vil si når man bør utnytte og belaste kapasiteten i nettverkene, basert på vær og vind. Fiskeoppdretterne kan bruke kunstig intelligens til å sikre driften av merdene ved å komme med beslutningsstøtte basert på værdata. Det som knytter disse bransjene sammen er transportsektoren, som kan effektiviseres gjennom selvkjørende biler. For samfunnet vil dette si at man ikke behøver å eie bil - den tilkalles når du trenger den - og dermed frigjøres også parkeringsplasser.

Dette er bare de gamle industrisektorene. I IKT-industrien er potensialet for kunstig intelligens stort, fordi man allerede har rammeverket på plass for å operasjonalisere kunstig intelligens. For eksempel kan chatbots, eller kunstig intelligens i interaksjon med mennesker, bidra til at kundestøtte blir mer effektiv og forståelsesfull.

Mange frykter for jobbene sine. Både statsminister Erna Solberg og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har i det siste anerkjent utfordringene som kommer ved robotisering av samfunnet. Som ved innføring av all disruptiv teknologi vil det kreve omstilling. Men det man har sett gjennom historien er at nye arbeidsplasser skapes når ny teknologi erstatter jobber. Digitaliseringen kommer om vi vil eller ikke, så vi er best tjent med å utnytte mulighetene den gir. Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Vi har industrier og næringsliv som kan dra nytte av kunstig intelligens, høyt utdannet arbeidskraft, flate strukturer i arbeidslivet og en befolkning med betydelig digital kompetanse. Behovet for arbeidskraft som forstår og kan anvende kunstig intelligens vil bare øke i årene som kommer, og det er derfor Telenor-NTNU AI-Lab opprettes.

Telenor-NTNU AI-Lab er en langsiktig satsning. Det handler om å ruste Norge til å bli en digital, kunnskapsbasert økonomi. Tilgang til data er en drivkraft bak kunstig intelligens. I tillegg til penger og forskningsressurser, bidrar Telenor med tilgang til de anonymiserte stordataene som kan sparke i gang utviklingen og som vil bidra til å “lære opp” kunstig intelligens.

I en tid hvor det snakkes mye om digitalisering, investerer Telenor, NTNU og SINTEF i framtiden gjennom konkret satsning på kunstig intelligens. Målet er å hjelpe oss til å ta del i godene teknologirevolusjonen gir løfte om. Da blir vi også bedre rustet til å løse utfordringer og dilemmaer som følger med. Fremtiden er her nå for norsk industri og økonomi.