UiB og Helse Bergen krever millioner tilbake fra forsker

Det står om store summer når Amund Gulsvik møter i retten tirsdag i neste uke, saksøkt av sine tidligere arbeidsgivere, Helse Bergen og Universitetet i Bergen, skriver På Høyden.

Saksøkerne mener at Gulsvik uriktig har fått utbetalt over fire millioner kroner, og med renter krever de over 4,7 millioner kroner tilbakebetalt av lønn og dekning av forskningsutgifter Gulsvik har fått utbetalt. I tillegg mener de to institusjonene at de eier de rundt 4,1 millioner kronene som står igjen på kontoen til forskningsprosjektet.

Arven etter Innovest

— Disse midlene har han benyttet til å lønne seg selv utover den lønn han mottok gjennom sine arbeidsforhold. Til sammen utgjør dette en betydelig sum. Når det gjelder rettsgrunnlag, partsforhold og for tidspunkt for fremsettelse av kravet vil dette blir belyst i tingretten. Det er regnet som god skikk og bruk å ikke prosedere saken i offentlighet før den kommer til behandling i retten. Vi tar til etterretning at Amund Gulsvik velger å fravike denne praksis. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere saken, skriver personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide i en epost til På Høyden.

Men som en del av Innovest-skandalen, der eierne Helse Bergen og Universitetet i Bergen lot blant annet økonomistyringen i aksjeselskapet Innovest komme fullstendig ut av kontroll, har saken vært behørig omtalt, og argumentene fra begge parter har vært krasse. Nå gjenstår en uavhengig vurdering fra rettens side.

Saksøkerne mener at Gulsvik har sittet på begge sider av bordet, og delt ut penger til seg selv.

Startet med helseundersøkelse

For Gulsvik går historien flere tiår tilbake, til oppstarten av de store helseundersøkelsene i Norge, som har gitt uvurderlig kunnskap om helse og risikofaktorer.

Oslo-undersøkelsen ble gjennomført i 1972-74, med fokus på hjerte- og karsykdommer. I 1985 ble Hordalandsundersøkelsen gjennomført, og temaet denne gangen var astma og kols. Rundt 4500 voksne mellom 15 og 70 år ble med i den første undersøkelsen.

Amund Gulsvik ble Bergens første professor i lungemedisin i 1984, og har dermed jobbet med data fra undersøkelsen i mer enn en mannsalder.

— Disse undersøkelsene har vært med på å lage et meget godt forskningsmiljø innen epidemologisk forskning, sier Gulsvik.

Penger fra legemiddelgigant

I 2001 kom Glaxo Smith Kline på banen, og sa seg villig til å finansiere grunnforskningen på kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

— De hadde program for mange sykdommer, og et av dem var innenfor KOLS. De fikk vel tillit til meg, og så gikk vi i gang med å skrive protokoll. Innovest kom på banen i 2002, og var veldig ivrige etter å ha slike prosjekt, sier Gulsvik.

I lungeforskningsmiljøet var gleden stor over en solid og langsiktig finansieringskilde. Prosjektet medførte opp til 15 arbeidsplasser, og for Gulsvik var det bare å brette opp ermene og gå i gang med jobben, som kom i tillegg til hans stillinger i Helse Bergen og ved Universitetet i Bergen.

— Det var å jobbe lengre dager, helger og ferier.

Ikke diskutert

Selv om alle visste om prosjektet var verken det finansielle eller fremdriften diskutert, og alt ble ordnet via selskapet Innovest, som nettopp var satt i gang for å administrere eksternfinansierte prosjekter. Det var også Innovest som lønnet Gulsvik og de andre forskerne.

– Det ble aldri spurt om dette i medarbeidersamtaler eller andre møter, forteller professoren.

Helse Bergens mangeårige administrerende direktør, Stener Kvinnsland, satt i en årrekke som styreleder i Innovest, der de 16 millionene fra GlaxoSmithKline ble forvaltet. Da avtalen ble inngått ble det feiret med champagne av daværende ledere i Innovest, Helse Bergen og Universitetet i Bergen.

Motkrav fra Gulsvik

Advokat Håkon Brækhus representerer Gulsvik under rettssaken.

— Det å skaffe inn eksterne midler på denne måten har blitt heiet fram. Motparten, Universitetet i Bergen og Helse Bergen, mener av en eller annen grunn at de er eiere av disse midlene som kom fra GlaxoSmithKline. Og så mener de at Gulsvik må betale tilbake alt som er utbetalt i lønn og som det er trukket skatt av. Saken er at min klient har hatt en helt ordinær, beskjeden lønn i forhold til hans innsats, og disse pengene har ikke hatt noe med sykehuset eller universitetet å gjøre, sier Brækhus til På Høyden.

Timesatsen skal ha ligget på 600 kroner. Gulsvik retter også et krav på 6-700 000 kroner mot Helse Bergen og Universitetet i Bergen, som har holdt igjen lønnsutbetalinger til Gulsvik den siste tiden.

Lite hyggelig slutt

— Jeg synes hele saken er rar. Saksøkerne hadde et aksjeselskap som de mener har utbetalt penger urettmessig. Gulsvik har forsket utenfor arbeidstiden på et prosjekt som han har fått helfinansiert selv. Han har levert timelister på alt, og kommet på jobb klokken sju om morgenen, gått hjem ved middagstider, og deretter kommet tilbake på jobb. Hvis vi sammenligner denne saken med at han hadde gått med aviser på kveldstid, så mener hans tidligere arbeidsgivere at han ikke hadde lov til det, men også at alt han tjente som avisbud skal betales til dem, sier Brækhus.

— Det kan ikke være noe morsomt for noen å få et slikt krav på slutte av en karriere, legger han til.

Helt urimelig

Tirsdag 27. oktober stiller Gulsvik i retten.

— Arbeidet har jeg utført, og levert mine publikasjoner. At jeg først skal gjøre arbeidet og deretter levere tilbake lønnen finner jeg helt urimelig. Man ser selvsagt ikke frem til en rettssak, men jeg vil gjerne få belyst saken av en nøytral instans, sier Gulsvik til På Høyden.