Langsiktig satsing på forskning og utvikling
Forskning. Regjeringen har nådd sitt mål, om ett prosent av BNP til forskning og utvikling. Nå er det næringslivets tur, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Under denne regjeringen har det vært et taktskifte i satsingen på forskning og utvikling (FoU). Inkludert neste års budsjett har bevilgningene økt med 9,2 milliarder kroner siden vi tiltrådte.
En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber. Kombinasjonen av stor offentlig satsing på næringsrettet forskning og veksten i næringslivets investeringer i FoU, gjør at den samlede innsatsen i 2016 for første gang trolig var på over to prosent av BNP.
Selv om pilene peker i riktig retning, er det fortsatt slik at det norske næringslivet investerer relativt lite i forskning
Bjørn Haugstad
I et innlegg 2. desember tar Abelia og Tekna til orde for å øke basisfinansieringen til forskningsinstituttene. Det er ingen tvil om at forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for omstilling og innovasjon, og jeg er enig i at vi kan gjøre enda mer for å hente ut instituttenens fulle potensial for samfunnet. .
I arbeidet med revideringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, har det kommet mange innspill som tar opp behovet for å øke basisbevilgningene. Dette er innspill som vi naturligvis vil vurdere. Det er riktig at basisbevilgningene til instituttene er relativt lave i Norge. Man må imidlertid også ta med andre offentlige støtteordninger i regnestykket, slik som programmene i Forskningsrådet. De fleste instituttene henter mer midler fra Forskningsrådets konkurranseutsatte midler enn de gjør fra basisfinansieringsordningen. I fjor fordelte Forskningsrådet over 3,5 mrd. kroner til instituttsektoren, og av dette utgjorde basisfinansieringen «bare» 1,2 mrd. kroner.
Abelia og Tekna trekker også frem at det for neste år er en liten realnedgang i bevilgningene til FoU. Det skyldes i hovedsak at det isgående forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon blir ferdig i 2018, og at bevilgningen til dette naturlig nok faller bort. Det er en god nyhet – det er langt bedre for norsk forskning at skipet er i drift enn at det ligger til dokk i budsjettet.
I innlegget viser Tekna og Abelia til tall som viser at næringsrettet forskning har 300 prosent avkastning. Er oppsiden så stor, er det i tilfelle et særdeles godt argument for at næringslivet bør være med å ta slike investeringer selv. Selv om pilene peker i riktig retning, er det fortsatt slik at det norske næringslivet investerer relativt lite i forskning. Regjeringen har et mål om at totalt tre prosent av BNP skal gå til FoU innen 2030. Regjeringen har gjennom økningen i FoU oppfylt den offentlige andelen av dette målet. En del av Abelia sine medlemsbedrifter, og resten av næringslivet, har en vei å gå før de når målet om de resterende to prosentpoengene.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!