Forskerforbundet ved UiB på ville veier

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lørdag kveld mottok alle medlemmer av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen en mail der fire tillitsvalgte i Forskerforbundet, Helge Holgersen, Runa Jakhelln, Kjell Erik Lommerud og Steinar Vagstad, i store bokstaver, anbefaler medlemmene å stemme på Team Hagen.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Som fagforening har Forskerforbundet selvsagt både mandat og plikt til å ta stilling i viktige universitetspolitiske saker. Men når de tillitsvalgte går ut til medlemmene med et så klart råd i et rektorvalg, og dét så kort tid før valget, forventer vi at det ligger grundige analyser og et korrekt faktagrunnlag bak. Dette er dessverre ikke tilfelle her.

De tillitsvalgte baserer sin anbefaling av Team Hagen på to ankepunkter mot Team Samdals politikk. Begge begrunnes i misvisende gjengivelser av Team Samdals plattform, og, noe som er enda mer problematisk, på en defensiv og bakstreversk situasjonsbeskrivelse og sektorforståelse som verken Forskerforbundets medlemmer eller UiB-samfunnet som helhet er tjent med.

Ett av ankepunktene går på lønnspolitikk. Her mener de tillitsvalgte at vesensforskjellen går på at Team Hagen «vil leggja til rette for at universitetstilsette som gruppe skal ha minst den same lønnsutvikling som resten av samfunnet». Deretter kritiserer de sittende rektorat for ikke å ha oppnådd dette gjennom de siste åtte år. Hvordan denne analysen leder opp til en klar anbefaling av Hagen – som jo har vært prorektor de siste fire år og før det dekan på et fakultet med relativt sett lave lønninger selv til UiB å være, som dermed er ansvarlig for den eksisterende politikken – er for oss en gåte.

De tillitsvalgte utrykker videre skepsis til at Team Samdal løfter fram arbeidsforhold, kompetanseheving, og lønn for de lavtlønte teknisk-administrativt ansatte som et viktig punkt. Dette opplever vi som svært uheldig. Det siste vi trenger nå er en profesjonskamp internt på UiB, og Forskerforbundet bør være rause nok til å anerkjenne at den teknisk-administrative staben, og særlig de som jobber i ulike støttefunksjoner ute i fagmiljøene, gir et betydelig bidrag til forsknings- og undervisningskvaliteten på UiB og ikke minst til arbeidsforholdene for mange av Forskerforbundets medlemmer, og at de bør behandles og verdsettes deretter.

Det andre ankepunktet går på sentralisering, der de tillitsvalgte hevder at Team Samdal vil flytte midler og beslutningsmyndighet «oppover i organisasjonen». Dette er en besynderlig fortolkning av Team Samdals plattform, som jo eksplisitt skriver at og hvordan de vil styrke fagmiljøene på UiB gjennom (i) bedre administrative støtte på grunnplanet (ii) verne om forskningstida, og styrke karrieremuligheter for unge forskere (iii) mer ressurser, inkludert stipendiatstillinger, skal disponeres av fagmiljøene selv, og (iv) sterkere involvering av grunnivået i diskusjoner om prioriteringer, inkludert om satsingsområdene.

Det at Team Samdal er klare på at UiB skal videreføre, og utvikle, satsingsområdene ser ut til å ha vært en rød klut for Forskerforbundet, som forstår satsingsområdene som noe som hører Muséplass (der rektoratet og administrasjon er plassert red.mrk) til. Men de store satsingsområdene på UiB – Klima og energiomstilling, Marin forskning, og Globale samfunnsutfordringer – har jo nettopp vokst ut fra UiBs faglige styrker, og satsingene har vært motorer for å skape større engasjement og bedre forskning på tvers av enheter og disipliner inn mot disse brede tematikkene. Det har lykkes bra.

Satsingene har gitt UiB faglig suksess, synlighet, og både økonomisk og faglig gjennomslag nasjonalt og internasjonalt. Allikevel er det ikke slik at det som var fornuftige satsinger før vil være de beste, eller de eneste, satsingene framover. Forskningsfrontene flytter seg, UIB utvikler seg, og samfunnsbehovene endres. Nettopp derfor må vi, som Team Samdal foreslår, diskutere disse satsingene, og våge å tenke nytt. Og det bør ikke bare skje på Muséplass, men involvere hele UiB-samfunnet.

Og hva er egentlig alternativet? At vi ikke skal ta noen faglige eller økonomiske retningsvalg, men lar historiske forhold styre bevilgninger og dimensjonering mellom fakulteter, institutter, og fag i all fremtid? Eller at satsinger og retningsvalg skal besluttes i andre, uformelle fora, uten at universitetssamfunnet skal være koblet på?

Valgkamp er ikke alt. Når vi skal vurdere troverdigheten og potensialet til de to teamene gjør vi vel lurt i å skue litt til hva kandidatene faktisk har gjort og stått for i ansvarlig posisjon tidligere, like mye som vi skal la oss besnære av løfter gitt i en valgkamp. Her ser vi klare forskjeller mellom de to teamene.

Vi har tidligere omtalt hvordan vår støtte til Oddrun Samdal er basert på alt hun har oppnådd som viserektor for utdanning ved UiB gjennom åtte år. Hun har satt UiB i førersetet i digitalisering, fysisk læringsmiljø, universell utforming, universitetspedagogikk, nye studentaktive og kunnskapsbaserte undervisnings- og vurderingsformer, og nye studieprogram. Men minst like viktig er måten hun har jobbet på – åpent, etterrettelig, og gjennom linjene og de offisielle kanalene i organisasjonen. Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi det gir alle mulighet til å påvirke, det hindrer ekkokammer og det gir forutsigbar styring av skuta.

I tillegg til innholdet reagerer vi på formen og språkbruken. Både i mailen og under rektordebatten i regi av Forskerforbundet sist torsdag opplevde vi at Team Samdal blir møtt med kritikk og mistenkeliggjøring, mens Team Hagen får støtte og kredit, heller enn kritiske spørsmål. Det vi hadde vi forventet oss, var jo at Forskerforbundet la opp til en saklig og opplysende debatt rundt spørsmål som er viktige for medlemmene.

I et litt større perspektiv kan denne saken få konsekvenser for noe som opptar mange av oss – selve universitetsdemokratiet. Dersom velgerne avlegger sine stemmer på feil grunnlag, er det ille. Men dersom de sentrale aktørene ikke greier å oppføre seg ryddig undergraver dette også selve den demokratiske prosessen. Det er faktisk enda verre.

• Senterleder Vigdis Vandvik, Institutt for biovitenskap og CeSAM – Senter for bærekraftig arealbruk
• Senterleder Jostein Bakke, Institutt for geovitenskap og iEarth Senter for Fremragende Utdanning
• Professor Helge Drange, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning
• Professor Christhard Hoffmann, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
• Førsteamanuensis Lone Holst, Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Senter for farmasi
• Førsteamanuensis Lucas Jeno, Institutt for pedagogikk
• Førsteamanuensis Inger E. Måren, UNESCO Chair - Bærekraftig arv og miljøforvaltning
• Professor Arild Raaheim, Institutt for pedagogikk
• Professor Brynjulf Stige, Griegakademiet - Institutt for musikk
• Professor Ole Reidar Vetaas, Institutt for geografi