Krav om høyere lønn og pensjon
Lønnsoppgjør. I dag ble arbeidstakernes krav til arbeidsgiverne før lønnsoppgjøret i staten overlevert. Reallønnsvekst og pensjonsopptjening for hver krone er sentrale krav. Blir det ikke enighet kan det bli streik i slutten av mai.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med de endelige lønnskravene).
I dag, tirsdag 23. april, startet årets lønnsoppgjør i staten. Klokken 12.00 overleverte arbeidstakerorganisasjonene sine krav til arbeidsgiver.
Kravene fra alle sammenslutningene er i hovedsak reell lønnsøkning og pensjon fra første krone.
Forskerforbundets leder Guro Lind leder forhandlingene på vegne av Unio Stat. Hun sier medlemmene i år forventer reallønnsøkning.
— Det er rimelig å forvente det nå, for arbeidstakersiden har i flere år vist samfunnsøkonomisk ansvarlighet i tariffoppgjørene. I fjor ble prisstigningen høyere enn prognosene og over tid har de statsansatte hatt en negativ reallønnsutvikling. Det er viktig å få snudd, og økonomien er god. Da er det naturlig å forvente reallønnsøkning, sier Lind til Khrono.
Ramme: 3,2 prosent
Årets oppgjør i privat sektor, LO-NHO-området, endte opp med en økonomisk ramme på 3,2 prosent. Det betyr at arbeidsgivernes samlede lønnsutgifter øker med 3,2 prosent. Med forventet prisvekst på 2,2 prosent, vil dette kunne gi reallønnsvekst for de aller fleste. Oppgjøret i privat sektor, de såkalte frontfagene, danner malen for oppgjøret for de statsansatte også.
Hva den enkelte arbeidstaker får i lønnspåslag, er ikke nødvendigvis det samme, for 3,2 prosent er et gjennomsnitt. Hvis noen får mer enn gjennomsnittet, får noen under.
Avisen Fri fagbevegelse forklarer beregningsmåten om hvordan 2,50 kroner mer i timen blir til 3,2 prosent lønnsvekst.
Sentralt oppgjør og pensjon
Kravene til sammenslutningen Unio-Stat som Forskerforbundets medlemmer blant annet er en del av, ble kjent tirsdag:
Unio krever at hele den disponible rammen ved årets mellomoppgjør brukes til sentrale prosentvise generelle tillegg, samt målrettede sentrale tiltak. Videre krever Unio at gulv og tak på de pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden. I tillegg tar de forbehold om nye og/eller endrede krav underveis i forhandlingene.
- Les også: Hele lønnskravet fra Unio
Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind sa til Khrono før forhandlingene startet at medlemmene har ønsket et sentralt lønnsoppgjør — noe som også gjør at det kan bli vanskelig å heve lønna for enkelte grupper lokalt.
— Vi hører fra våre medlemmer i forbundene i Unio stat, at det er et ønske om generelle tillegg i år. Unios medlemmer har vært tydelige på at de ønsker en sentral fordeling. Det har vært tre oppgjør på rad med lokale potter, men å få til gode forhandlinger lokalt krever en del arbeid. Nå er flere av Unio-forbundene inne i store omstillinger, inkludert universitets- og høgskole-sektoren og politiet. Det bidrar til at det er mye slitasje i virksomhetene. Det krever rett og slett mye med lokale oppgjør, og nå som man har rullet ut det lokale maskineriet tre år på rad, lytter vi til signalene fra medlemmene, forklarer Lind.
— Betyr det at alt vil bli gitt som sentrale tillegg eller en stor del?
— Det betyr at vi lytter til medlemmene. Vi får se hvordan forhandlingene går. Men det viktigste med dette oppgjøret er at alle får en god reallønnsutvikling. Man har hatt moderate oppgjør over tid, sier Lind.
Vil etablere rammene først
Hovedmålet er alltid enighet. Mitt mål er gode og omforente løsninger i forhandlingsperioden og unngå å komme til mekleren.
Guro Elisabeth Lind
Etter at forhandlingene starter tirsdag, pågår de til midnatt 30. april. I det tidsrommet sonderer partene terrenget og jobber i grupper for å komme fram til løsninger. Lykkes de ikke, går oppgjøret til mekling 21.-23. mai. Blir man ikke enige der heller, blir det streik.
— Hovedmålet er alltid enighet. Mitt mål er gode og omforente løsninger i forhandlingsperioden og unngå å komme til mekleren. Mange oppgjør har kommet til mekleren i staten, men begge parter er tjent med å ikke komme dit.
Frontfagene fikk på plass en lønnsøkning på 3,2 prosent i sitt oppgjør tidligere i vår. Det er rammer som dette som vil etableres først i forhandlingene, forklarer forhandlingslederen.
— Rammen fra frontfagene er normgivende, men representerer verken gulv eller tak. Men det er en indikasjon på totalrammen vi kan forholde oss til.
— Er det noen grupper som kan vente seg utjevning og et ekstra løft?
— Det kommer litt lenger ut i oppgjøret hvem som eventuelt skal utjevnes. Først diskuterer vi størrelsen på rammen og hvordan profilen blir seende ut, sier Lind.
— Er det streikevilje blant Forskerforbundets medlemmer?
— Streik er et verdifullt verktøy. Vi må ta høyde for at oppgjør ikke nødvendigvis går dit vi ønsker. Men min inngang er at vi skal klare å komme til enighet.
LO-stat krever rettferdig fordeling
Leder Egil André Aas i LO Stat, hvor blant annet NTL hører hjemme, var ifølge Fri fagbevegelse før påske ikke i tvil om at likelønn og utjevning av forskjeller blir viktige krav for LO Stat. Etter tre år med store lokale potter, ser LO Stat-leder Egil André Aas et sentralt kronetillegg som naturlig i årets lønnsoppgjør i staten. Målet er å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, og høyt- og lavtlønte.
Dette gjenspeiler tirsdagens krav:
LO Stat krever reallønnsvekst til alle og en rettferdig fordeling av lønnsmidlene. LO Stat krever også at all lønn skal være pensjonsgivende.
Akademikerne forventer solid vekst
Akademikerne går til forhandlingsbordet med krav om solid lønnsvekst. Lønnsforhandlingene for medlemmer i Akademikerne skjer i år som i fjor, lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens rammen for oppgjøret fastsettes sentralt etter forhandlinger med staten.
— Flere statlige virksomheter opplever at det er krevende å rekruttere og beholde ansatte med lang utdanning. Vi forventer at oppgjøret bidrar til at staten i større grad kan vinne konkurransen om kompetansen, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne-stat.
Akademikerne krever også at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon følges opp i hovedtariffavtalen, blant annet at all lønn skal være pensjonsgivende og at ny AFP håndteres.
YS-krav om lønn og pensjon
YS Stat krever blant annet
- Betydelig reallønnsvekst for de statsansatte
- At all lønn må være pensjonsgivende
Det skal også forhandles om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget, først og fremst for den nye offentlige pensjonsordningen som trer i kraft 1. januar neste år.
I dagens statlige tariffavtale gir ikke variable tillegg utover 66.000 kroner noen pensjonsopptjening.
Kommunal sektor har ikke slike begrensinger.
– Vi krever like betingelser for alle offentlig ansatte i samme pensjonsordning. All inntekt skal være pensjonsgivende, sier Pål N. Arnesen, leder i YS-Stat.
Kommunekrav levert 11. april
Unio kommune overleverte sine første krav i årets lønnsoppgjør 11.april. Hovedkravet er at yrkene i kommunesektoren med høyere utdanning innenfor helse, skole og barnehage må gis en tydelig prioritering.
— Årets oppgjør må sikre solid reallønnsvekst og en prioritering som gir yrkesgruppene med høyere utdanning en klart høyere lønnsvekst enn andre. Det er helt nødvendig for å unngå lærerkrise og sykepleierkrise, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, ifølge Unios hjemmeside. .
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!