Krav om høyere lønn og pensjon

(Saken er oppdatert med de endelige lønnskravene).

I dag, tirsdag 23. april, startet årets lønnsoppgjør i staten. Klokken 12.00 overleverte arbeidstakerorganisasjonene sine krav til arbeidsgiver.

Kravene fra alle sammenslutningene er i hovedsak reell lønnsøkning og pensjon fra første krone.

Forskerforbundets leder Guro Lind leder forhandlingene på vegne av Unio Stat. Hun sier medlemmene i år forventer reallønnsøkning.

• Les også: Store lønnsforskjeller i akademia. Sjekk lønnsstatistikken her.

— Det er rimelig å forvente det nå, for arbeidstakersiden har i flere år vist samfunnsøkonomisk ansvarlighet i tariffoppgjørene. I fjor ble prisstigningen høyere enn prognosene og over tid har de statsansatte hatt en negativ reallønnsutvikling. Det er viktig å få snudd, og økonomien er god. Da er det naturlig å forvente reallønnsøkning, sier Lind til Khrono.

Ramme: 3,2 prosent

Årets oppgjør i privat sektor, LO-NHO-området, endte opp med en økonomisk ramme på 3,2 prosent. Det betyr at arbeidsgivernes samlede lønnsutgifter øker med 3,2 prosent. Med forventet prisvekst på 2,2 prosent, vil dette kunne gi reallønnsvekst for de aller fleste. Oppgjøret i privat sektor, de såkalte frontfagene, danner malen for oppgjøret for de statsansatte også.

Hva den enkelte arbeidstaker får i lønnspåslag, er ikke nødvendigvis det samme, for 3,2 prosent er et gjennomsnitt. Hvis noen får mer enn gjennomsnittet, får noen under.

Avisen Fri fagbevegelse forklarer beregningsmåten om hvordan 2,50 kroner mer i timen blir til 3,2 prosent lønnsvekst.

Sentralt oppgjør og pensjon

Kravene til sammenslutningen Unio-Stat som Forskerforbundets medlemmer blant annet er en del av, ble kjent tirsdag:

Unio krever at hele den disponible rammen ved årets mellomoppgjør brukes til sentrale prosentvise generelle tillegg, samt målrettede sentrale tiltak. Videre krever Unio at gulv og tak på de pensjonsgivende variable tillegg fjernes. Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden. I tillegg tar de forbehold om nye og/eller endrede krav underveis i forhandlingene.

• Les også: Hele lønnskravet fra Unio

Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind sa til Khrono før forhandlingene startet at medlemmene har ønsket et sentralt lønnsoppgjør — noe som også gjør at det kan bli vanskelig å heve lønna for enkelte grupper lokalt.

— Vi hører fra våre medlemmer i forbundene i Unio stat, at det er et ønske om generelle tillegg i år. Unios medlemmer har vært tydelige på at de ønsker en sentral fordeling. Det har vært tre oppgjør på rad med lokale potter, men å få til gode forhandlinger lokalt krever en del arbeid. Nå er flere av Unio-forbundene inne i store omstillinger, inkludert universitets- og høgskole-sektoren og politiet. Det bidrar til at det er mye slitasje i virksomhetene. Det krever rett og slett mye med lokale oppgjør, og nå som man har rullet ut det lokale maskineriet tre år på rad, lytter vi til signalene fra medlemmene, forklarer Lind.

— Betyr det at alt vil bli gitt som sentrale tillegg eller en stor del?

— Det betyr at vi lytter til medlemmene. Vi får se hvordan forhandlingene går. Men det viktigste med dette oppgjøret er at alle får en god reallønnsutvikling. Man har hatt moderate oppgjør over tid, sier Lind.

Vil etablere rammene først

Etter at forhandlingene starter tirsdag, pågår de til midnatt 30. april. I det tidsrommet sonderer partene terrenget og jobber i grupper for å komme fram til løsninger. Lykkes de ikke, går oppgjøret til mekling 21.-23. mai. Blir man ikke enige der heller, blir det streik.

— Hovedmålet er alltid enighet. Mitt mål er gode og omforente løsninger i forhandlingsperioden og unngå å komme til mekleren. Mange oppgjør har kommet til mekleren i staten, men begge parter er tjent med å ikke komme dit.

Frontfagene fikk på plass en lønnsøkning på 3,2 prosent i sitt oppgjør tidligere i vår. Det er rammer som dette som vil etableres først i forhandlingene, forklarer forhandlingslederen.

— Rammen fra frontfagene er normgivende, men representerer verken gulv eller tak. Men det er en indikasjon på totalrammen vi kan forholde oss til.

— Er det noen grupper som kan vente seg utjevning og et ekstra løft?

— Det kommer litt lenger ut i oppgjøret hvem som eventuelt skal utjevnes. Først diskuterer vi størrelsen på rammen og hvordan profilen blir seende ut, sier Lind.

— Er det streikevilje blant Forskerforbundets medlemmer?

— Streik er et verdifullt verktøy. Vi må ta høyde for at oppgjør ikke nødvendigvis går dit vi ønsker. Men min inngang er at vi skal klare å komme til enighet.

LO-stat krever rettferdig fordeling

Leder Egil André Aas i LO Stat, hvor blant annet NTL hører hjemme, var ifølge Fri fagbevegelse før påske ikke i tvil om at likelønn og utjevning av forskjeller blir viktige krav for LO Stat. Etter tre år med store lokale potter, ser LO Stat-leder Egil André Aas et ­sentralt kronetillegg som naturlig i årets lønnsoppgjør i staten. Målet er å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, og høyt- og lavtlønte.

Dette gjenspeiler tirsdagens krav:

LO Stat krever reallønnsvekst til alle og en rettferdig fordeling av lønnsmidlene. LO Stat krever også at all lønn skal være pensjonsgivende.

Akademikerne forventer solid vekst

Akademikerne går til forhandlingsbordet med krav om solid lønnsvekst. Lønnsforhandlingene for medlemmer i Akademikerne skjer i år som i fjor, lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens rammen for oppgjøret fastsettes sentralt etter forhandlinger med staten.

— Flere statlige virksomheter opplever at det er krevende å rekruttere og beholde ansatte med lang utdanning. Vi forventer at oppgjøret bidrar til at staten i større grad kan vinne konkurransen om kompetansen, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne-stat.

Akademikerne krever også at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon følges opp i hovedtariffavtalen, blant annet at all lønn skal være pensjonsgivende og at ny AFP håndteres.

YS-krav om lønn og pensjon

YS Stat krever blant annet

• Betydelig reallønnsvekst for de statsansatte
• At all lønn må være pensjonsgivende

Det skal også forhandles om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget, først og fremst for den nye offentlige pensjonsordningen som trer i kraft 1. januar neste år.

I dagens statlige tariffavtale gir ikke variable tillegg utover 66.000 kroner noen pensjonsopptjening.

Kommunal sektor har ikke slike begrensinger.

– Vi krever like betingelser for alle offentlig ansatte i samme pensjonsordning. All inntekt skal være pensjonsgivende, sier Pål N. Arnesen, leder i YS-Stat.

Kommunekrav levert 11. april

Unio kommune overleverte sine første krav i årets lønnsoppgjør 11.april. Hovedkravet er at yrkene i kommunesektoren med høyere utdanning innenfor helse, skole og barnehage må gis en tydelig prioritering.

— Årets oppgjør må sikre solid reallønnsvekst og en prioritering som gir yrkesgruppene med høyere utdanning en klart høyere lønnsvekst enn andre. Det er helt nødvendig for å unngå lærerkrise og sykepleierkrise, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, ifølge Unios hjemmeside. .

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• To drepne i skyteepisode på universitetet i USA

  1 time siden Njord V. Svendsen

  To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

  Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

  Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

  Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

• Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

  20 timer siden Njord V. Svendsen

  Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

  Totalt har sju personer søkt på stillingen.

  

  – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

  UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

  Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

  – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

• Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

  19 timer siden Njord V. Svendsen

  Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

  

  Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

  Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

  Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

  Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

  — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

• Universitets­­museum satte rekord

  19 timer siden Njord V. Svendsen

  Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

  

  Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

  Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

  – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

• UiS-professor blir UiT-æresdoktor

  21 timer siden Njord V. Svendsen

  Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

  

  Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

  – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

  Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

  – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

• Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

  2 dager siden Joar Hystad

  Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

  På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

  Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

  De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

  Slik ser søkerlisten ut:

  • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
  • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
  • Thomas Horn, partner i Schjødt
  • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
  • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
  • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
  • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
  • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
  • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
  • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB

  

• Åpner forsknings­senter mot digital svindel

  19 timer siden Njord V. Svendsen

  NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

  

  Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

  Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

  Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

• Foreslår mer penger til studenter som får barn

  3 dager siden Joar Hystad

  Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

  Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

  I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

  — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

  

Studiebarometeret

85 prosent møter opp på campus tre eller flere dager i uken

Dette er landets mest fornøyde studenter

Slik bruker de kunstig intelligens i studiene

Debatt ● Gard Frækaland Vangsnes

Livet etter PhD: Har søkt 100 stillinger og ikke kommet til ett eneste intervju

Utdanning

Komitéleder: Høyere utdanning kan ikke bli videregående på nytt

Debatt ● Thorstein Korsvold

Forskere bør samarbeide med forsvarsindustrien – og være stolte av det

Scholars at risk

Fra Gaza til Gardermoen: — So good to see you, dear brother!