UiB-direktør er ikke bekymret for et mer autoritært arbeidsliv

Arendal (Khrono): Forskerforbundet inviterte til debatt i Arendal om universitetsdemokratiet, og spurte: Hva betyr det for universitetet som samfunnsinstitusjon hvis forskerne opplever mindre frihet?

— Hvis man ønsker kvalitet i undervisning og forskning, må selvfølgelig ekspertene være med å utforme arbeidsplassen sin. Det kan ikke komme ovenfra og ned, sa Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet i debatten.

Går i mer autoritær retning

Medbestemmelsesbarometeret som er en representativ undersøkelse som måler grad av medvirkning og medbestemmelse i norsk arbeidsliv, viser at 45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning.

Undersøkelsen er gjort av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og ble lagt fram 10. april.

Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer, som en del av Medbestemmelsesbarometeret, at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning.

Videre svarer 52 prosent at de har liten eller ingen innflytelse på styring og organisering av virksomheten. Forskerforbundets medlemmer som arbeider i statlig sektor opplever høyere grad av standardisering og kontroll, og lavere grad av medbestemmelse, enn høyt utdannede i det øvrige arbeidslivet.

Les mer om undersøkelsen her.

Skal være frie og uavhengige

— Ordet «autoritær» inneholder noe disiplinerende. Det er skadelig. Universitetene og høgskolene har også et samfunnsansvar utover god undervisning og forskning. Forskerne skal være frie og uavhengige. Da er det høyst problematisk at demokratiske prosesser er under press, sa Guro Elisabeth Lind.

De siste 3-4 årene har andelen som sier de har stor innflytelse på styring og organisering av virksomheten gått ned i undersøkelsene, forklarte paneldeltaker Eyvind Falkum, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.

Han trakk fram at respondentene sier de er mer styrt av standardisering og kontroll enn av medbestemmelse og at standardiseringstendensen har gått opp ved norske utdanningsinstitusjoner.

Se også:

• Medbestemmelsesbarometeret 2019

• Forskerforbundets rapport: Frie yrker - lite medbestemmelse?

Deler ikke bekymringen

Kjell Bernstrøm er direktør ved Universitetet i Bergen Bernstrøm og UH-sektorens representant i Arbeidsgiverrådet som skal være med på å utforme den nye hovedavtalen for statsansatte.

Ifølge Lind har Arbeidsgiverrådet argumentert for å erstatte fagforeningenes forhandlingsrett med samarbeidsrett.

Bernstrøm sa at han ikke deler bekymringen til Forskerforbundet om et mer autoritært arbeidsliv.

— På Universitetet i Bergen (UiB) har vi tatt problemet på alvor, men samfunnsutviklingen går raskere enn før, og det krever raskere tilpasning. Hva er den mest fornuftige måten å etablere samarbeid mellom ansattes representanter og ledelsen? Deltakelse i prosjekter direkte er kanskje bedre enn formelle forhandlingsystemer, sa Bernstrøm.

Bernstrøm sa det er viktig å skille begrepene.

— Forskerne har stor grad av frihet med det de jobber med. Autonomi gjelder ikke på andre områder enn undervisning og forskning. Administrativt møter man andre krav, og man kan ikke ha like mye frihet der, sa han.

Guro Elisabeth Lind framholdt at man ikke må gå i fellen og tenke at alt må være så raskt og effektivt som mulig.

— Det er et pussig perspektiv, at tid skal være så drivende for gode prosesser. Det viktigste er jo å finne løsninger som er varige og gode for alle parter, sa Lind.

Ny rektor på Universitetet i Agder, (UiA), Sunniva Whitaker sa seg enig.

— Når ting går raskere, må vi være de som holder igjen og stiller de kritiske spørsmålene, sa hun.

Whitaker sa at hun ikke nødvendigvis tror ledelsen på de ulike institusjonene har blitt mer autoritære, men at kravene til omstilling utenfra har økt.

— Må ta raske beslutninger

Hovedavtalen med staten skal revideres i løpet av høsten.

Det nye Arbeidsgiverrådet i staten, som Bernstrøm er medlem av, og som består av 15 ledere i statlige virksomheter, har gjennom et diskusjonsnotat dratt i gang en debatt om medbestemmelse i arbeidslivet, skriver Fri fagbevegelse. Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten, spurte Arbeidsgiverrådet.

— Ønsker dere mer makt, spurte debattleder Ola Magnussen Rydje.

— Nei, men vi ønsker en diskusjon om hvordan drøfting med ansattes representanter kan komme inn i et spor som samsvarer med at man må ta raske beslutninger, sa Bernstrøm.

Eyvind Falkum framholdt at arbeidsgiverorganisasjonene gjennom de siste fem, ti årene har prøvd å utvide styringsretten med tanke på medbestemmelsesapparatet.

— Det er et paradoks at den norske stat oppfører seg sånn, sa Falkum.

Guro Elisabeth Lind mener man må utnytte revisjonen av hovedavtalen med staten til å styrke medbestemmelsen.

— Og så må man få politikerne til å være tydeligere. I tillegg må hver enkelt virksomhet sette seg ned å se på hvordan man kan forvalte medbestemmelse på god måte, sa hun.

Et ekspertvelde styrer sykehusene

Forskerforbundets undersøkelse er gjort blant medlemmer som hører inn under statlig tariffområde og 77 prosent av dem er ansatt i universitets- og høgskolesektoren.

I tillegg har Forskerforbundet medlemmer i Spekter-området, blant annet ved universitetssykehusene, der Medbestemmelsesbarometeret viser at de ansatte opplever å ha enda dårligere medbestemmelse og medvirkning.

— På sykehusene har antallet sykehussenger blitt halvert etter at de ble gjort om til virksomheter. Det er et ekspertvelde som styrer sykehusene og helseforetakene. Det som skjer er et brudd mellom måten man styrer og de faglige tjenestene. Det er andre prinsipper som brukes til å styre enn for de faglige tjenestene, sa Eyvind Falkum.

Tynt forsvar

I etterkant sa leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind til Khrono at hun ikke var fornøyd med svarene som ble gitt fra arbeidsgiversiden.

— Jeg synes forsvaret er tynt. Og jeg synes det er tankevekkende at representanten fra Arbeidsgiverrådet kommer med beskyldninger om at vi ikke er løsningsorienterte, når de har gått ut på en så lite respektfull måte og angrepet forhandlingsretten til arbeidstakerne. Det synes jeg er merkelig, sier Guro Elisabeth Lind til Khrono.