Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben og et mer autoritært arbeidsliv
Demokrati. Godt over halvparten Forskerforbundets medlemmer mener arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Det er klart flere enn i resten av arbeidslivet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret, som er en representativ undersøkelse som måler grad av medvirkning og medbestemmelse i norsk arbeidsliv.
Undersøkelsen er gjort av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og ble lagt fram 10. april.
Beslutninger blir dårligere når de ikke er forankret. Det er et tankekors.
Guro Elisabeth Lind
Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer, som en del av Medbestemmelsesbarometeret, at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning.
Videre svarer 52 prosent at de har liten eller ingen innflytelse på styring og organisering av virksomheten. Forskerforbundets medlemmer som arbeider i statlig sektor opplever høyere grad av standardisering og kontroll, og lavere grad av medbestemmelse, enn høyt utdannede i det øvrige arbeidslivet.
Medbestemmelsesbarometeret 2019
Forskerforbundets rapport: Frie yrker - lite medbestemmelse?
Bekymret over utviklingen
Leder av Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind er svært bekymret over utviklingen.
— Våre medlemmer opplever å ha mindre medbestemmelse og medvirkning enn andre med tilsvarende utdanningsnivå i arbeidslivet. Det er et stort problem og vitner om dårligere ledelse og dårligere forvaltning. Beslutninger blir dårligere når de ikke er forankret. Det er et tankekors, sier Lind.
Forskerforbundets undersøkelse er gjort blant medlemmer som hører inn under statlig tariffområde og 77 prosent av dem er ansatt i universitets- og høgskolesektoren.
I tillegg har Forskerforbundet medlemmer i Spekter-området, blant annet ved universitetssykehusene, der Medbestemmelsesbarometeret viser at de ansatte opplever å ha enda dårligere medbestemmelse og medvirkning .
— Generelt går arbeidslivet i en mer autoritær retning. Dette ser vi også i Spekter-området som har klare utfordringer, og opplever i stor grad å ikke bli hørt, sier hun.
Tariffområdene som inngår i Medbestemmelsesbarometeret er i tillegg til statens tariffområde og Spekter-området, også KS-området, NHO-omårdet og Virke-området. Dette er områdene der de ulike arbeidsgiverorganisasjonene har etablert egne overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene.
Ser forverring etter fusjoner
Lind viser til flere undersøkelser, blant annet følgeforskning som NIFU har gjort etter fusjonene på Vestlandet og ved NTNU, som viser at de ansatte mener at de har fått mindre innflytelse.
— Det er alvorlig at 70 prosent av de spurte ved NTNU svarer at de har fått større avstand til beslutningstakerne etter fusjonen og at utviklingen går i en mer autoritær retning, sier hun.
Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.
- Les også: Vestlandet: De ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse
- Les også: NTNU-fusjonen: Anbefaler ledelsen å være mer tilstede på grunnplanet
Ledelse i krysspress
Lind sier likevel at bildet er sammensatt.
— Ledere i UH-sektoren sier at de ikke nødvendigvis ønsker en slik autoritær utvikling, men de er i et krysspress og må levere på tellekanter og mål som skal oppnås innen korte frister. Det gjør at man føler på at man ikke har tid til å involvere de ansatte på en tilfredsstillende måte. Det er der skoen trykker, sier hun.
— Hvor opptatt er medlemmene av sin egen medbestemmelse og medvirkning?
— De er ekstremt opptatt av det. Det provoserer og bekymrer medlemmene at for eksempel Arbeidsgiverrådet nå utfordrer synet på arbeidsgivere og arbeidstakere som likeverdige parter i Hovedavtalen – medbestemmelsens grunnmur. Det er bekymringsfullt at våre arbeidsgivere har så liten forståelse for hvor viktig det er, også for virksomhetenes resultater, at dette samarbeidet fungerer godt, sier hun.
Debatt om medbestemmelse
Det nye Arbeidsgiverrådet i staten, som består av 15 ledere i statlige virksomheter, har gjennom et diskusjonsnotat dratt i gang en debatt om medbestemmelse i arbeidslivet, skriver Fri fagbevegelse. Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten, spør Arbeidsgiverrådet.
— Dette er en kamp vi ikke kan tape. Arbeidsgiversiden må ta en fot i bakken nå og forstå hva som er på spill. I det store bildet handler det om framtiden til trepartssamarbeidet og den norske modellen, sier Lind.
For tredje gang
Medbestemmelsesbarometeret som ble publisert 10. april er det tredje i rekken. De to forrige er fra 2016 og 2017.
I årets barometer sammenlignes utviklingen med en undersøkelse FAFO gjorde i 2009. Et av spørsmålene er i hvilken grad arbeidstakere opplever å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon. I 2009 svarte 55 prosent at de opplevde mye innflytelse på egen arbeidssituasjon. I 2016 viste Medbestemmelsesbarometeret at tilsvarende tall var falt til 34 prosent, deretter økte det til 37 prosent i 2017 og til 40 prosent i 2018.
Mer kontroll og styring
AFI-forsker Eivind Falkum er prosjektleder for Medbestemmelsesbarometeret.
— Vi ser at ansatte opplever økt innflytelse på egen arbeidssituasjon fra 2016, men det er fortsatt langt igjen til nivået i 2009, påpeker han.
Han viser til at universitets- og høgskoleektoren har vært nesten best i klassen når det gjelder innflytelse på egen arbeidssituasjon, men at medlemsundersøkelsen for Forskerforbundet viser at de nå mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning.
— Standardisering og digitalisering har gitt opphav til veldig sterke kontrollsystemer, for eksempel gjennom prestasjonsmålinger og tellekantsystemet. Det foregår en sentralisering av makt og standardisering av verktøy som gjør at jobben endrer karakter, sier han.
Ulikheter i statlig sektor
Falkum sier også at Medbestemmelsesbarometeret viser store variasjoner mellom bransjer. Offentlig tjenesteyting er nederst på skalaen når det gjelder innflytelse på organisering av arbeidet, for eksempel pleie- og omsorgsyrker, barnehage, skole, helse- og sosial, forsvar og politi.
I statlig sektor er det forskjell på de ulike tariffområdene; Spekter-området og Statens tariffområde. I Spekter er det særlig helsetjenester, mens Statens tariffområde omfatter blant annet sentralforvaltningen, departementer og direktorater. I sistnevnte har de ansatte mye mer innflytelse, medbestemmelse og medvirkning.
— De er i hver sin ende av skalaen og vi har derfor en splittet statlig sektor i arbeidsgiverpolitikken, sier Falkum.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!