Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben og et mer autoritært arbeidsliv
Demokrati. Godt over halvparten Forskerforbundets medlemmer mener arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Det er klart flere enn i resten av arbeidslivet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning, går det fram av Medbestemmelsesbarometeret, som er en representativ undersøkelse som måler grad av medvirkning og medbestemmelse i norsk arbeidsliv.
Undersøkelsen er gjort av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og ble lagt fram 10. april.
Beslutninger blir dårligere når de ikke er forankret. Det er et tankekors.
Samtidig viser en egen undersøkelse gjort blant Forskerforbundets medlemmer, som en del av Medbestemmelsesbarometeret, at 57 prosent mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning.
Videre svarer 52 prosent at de har liten eller ingen innflytelse på styring og organisering av virksomheten. Forskerforbundets medlemmer som arbeider i statlig sektor opplever høyere grad av standardisering og kontroll, og lavere grad av medbestemmelse, enn høyt utdannede i det øvrige arbeidslivet.
Medbestemmelsesbarometeret 2019
Forskerforbundets rapport: Frie yrker - lite medbestemmelse?
Bekymret over utviklingen
Leder av Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind er svært bekymret over utviklingen.
— Våre medlemmer opplever å ha mindre medbestemmelse og medvirkning enn andre med tilsvarende utdanningsnivå i arbeidslivet. Det er et stort problem og vitner om dårligere ledelse og dårligere forvaltning. Beslutninger blir dårligere når de ikke er forankret. Det er et tankekors, sier Lind.
Forskerforbundets undersøkelse er gjort blant medlemmer som hører inn under statlig tariffområde og 77 prosent av dem er ansatt i universitets- og høgskolesektoren.
I tillegg har Forskerforbundet medlemmer i Spekter-området, blant annet ved universitetssykehusene, der Medbestemmelsesbarometeret viser at de ansatte opplever å ha enda dårligere medbestemmelse og medvirkning .
— Generelt går arbeidslivet i en mer autoritær retning. Dette ser vi også i Spekter-området som har klare utfordringer, og opplever i stor grad å ikke bli hørt, sier hun.
Tariffområdene som inngår i Medbestemmelsesbarometeret er i tillegg til statens tariffområde og Spekter-området, også KS-området, NHO-omårdet og Virke-området. Dette er områdene der de ulike arbeidsgiverorganisasjonene har etablert egne overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene.
Ser forverring etter fusjoner
Lind viser til flere undersøkelser, blant annet følgeforskning som NIFU har gjort etter fusjonene på Vestlandet og ved NTNU, som viser at de ansatte mener at de har fått mindre innflytelse.
— Det er alvorlig at 70 prosent av de spurte ved NTNU svarer at de har fått større avstand til beslutningstakerne etter fusjonen og at utviklingen går i en mer autoritær retning, sier hun.
Ved Høgskulen på Vestlandet mener 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved høgskolen, viser et NIFU-notat.
- Les også: Vestlandet: De ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse
- Les også: NTNU-fusjonen: Anbefaler ledelsen å være mer tilstede på grunnplanet
Ledelse i krysspress
Lind sier likevel at bildet er sammensatt.
— Ledere i UH-sektoren sier at de ikke nødvendigvis ønsker en slik autoritær utvikling, men de er i et krysspress og må levere på tellekanter og mål som skal oppnås innen korte frister. Det gjør at man føler på at man ikke har tid til å involvere de ansatte på en tilfredsstillende måte. Det er der skoen trykker, sier hun.
— Hvor opptatt er medlemmene av sin egen medbestemmelse og medvirkning?
— De er ekstremt opptatt av det. Det provoserer og bekymrer medlemmene at for eksempel Arbeidsgiverrådet nå utfordrer synet på arbeidsgivere og arbeidstakere som likeverdige parter i Hovedavtalen – medbestemmelsens grunnmur. Det er bekymringsfullt at våre arbeidsgivere har så liten forståelse for hvor viktig det er, også for virksomhetenes resultater, at dette samarbeidet fungerer godt, sier hun.
Debatt om medbestemmelse
Det nye Arbeidsgiverrådet i staten, som består av 15 ledere i statlige virksomheter, har gjennom et diskusjonsnotat dratt i gang en debatt om medbestemmelse i arbeidslivet, skriver Fri fagbevegelse. Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten, spør Arbeidsgiverrådet.
— Dette er en kamp vi ikke kan tape. Arbeidsgiversiden må ta en fot i bakken nå og forstå hva som er på spill. I det store bildet handler det om framtiden til trepartssamarbeidet og den norske modellen, sier Lind.
For tredje gang
Medbestemmelsesbarometeret som ble publisert 10. april er det tredje i rekken. De to forrige er fra 2016 og 2017.
I årets barometer sammenlignes utviklingen med en undersøkelse FAFO gjorde i 2009. Et av spørsmålene er i hvilken grad arbeidstakere opplever å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon. I 2009 svarte 55 prosent at de opplevde mye innflytelse på egen arbeidssituasjon. I 2016 viste Medbestemmelsesbarometeret at tilsvarende tall var falt til 34 prosent, deretter økte det til 37 prosent i 2017 og til 40 prosent i 2018.
Mer kontroll og styring
AFI-forsker Eivind Falkum er prosjektleder for Medbestemmelsesbarometeret.
— Vi ser at ansatte opplever økt innflytelse på egen arbeidssituasjon fra 2016, men det er fortsatt langt igjen til nivået i 2009, påpeker han.
Han viser til at universitets- og høgskoleektoren har vært nesten best i klassen når det gjelder innflytelse på egen arbeidssituasjon, men at medlemsundersøkelsen for Forskerforbundet viser at de nå mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning.
— Standardisering og digitalisering har gitt opphav til veldig sterke kontrollsystemer, for eksempel gjennom prestasjonsmålinger og tellekantsystemet. Det foregår en sentralisering av makt og standardisering av verktøy som gjør at jobben endrer karakter, sier han.
Ulikheter i statlig sektor
Falkum sier også at Medbestemmelsesbarometeret viser store variasjoner mellom bransjer. Offentlig tjenesteyting er nederst på skalaen når det gjelder innflytelse på organisering av arbeidet, for eksempel pleie- og omsorgsyrker, barnehage, skole, helse- og sosial, forsvar og politi.
I statlig sektor er det forskjell på de ulike tariffområdene; Spekter-området og Statens tariffområde. I Spekter er det særlig helsetjenester, mens Statens tariffområde omfatter blant annet sentralforvaltningen, departementer og direktorater. I sistnevnte har de ansatte mye mer innflytelse, medbestemmelse og medvirkning.
— De er i hver sin ende av skalaen og vi har derfor en splittet statlig sektor i arbeidsgiverpolitikken, sier Falkum.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!