Forskere i staten taper terreng: — Bør bekymre hele Kunnskaps-Norge

Dette er et sterkt varsku og er dypt bekymringsfullt, sier Forskerforbundets leder Guro Lind, om en dagsfersk rapport med flere interessante funn.

For avstanden mellom lønnen til forskere ved statlige universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, og andre høyt utdannede i både offentlig og privat sektor, har økt i perioden 2004 til 2019.

Statsansatte forskere taper altså også terreng mot andre høyt utdannende i staten. I 2019 hadde forskerne i gjennomsnitt seks prosent mindre i timelønn enn andre høyt utdannede yrkesgrupper.

Både forskere ved private høgskoler og forskningsinstitutter, helseforetak og også andre høyt utdannende drar ordentlig i fra — spesielt mellom 2010 og 2019 økte forskjellene betydelig.

Det ser slik ut:

• I 2004 hadde forskere ved privat sektor i gjennomsnitt 11 prosent høyere timelønn en forskere i statlig sektor. I 2019 er dette tallet 36 prosent.
• Lønnsgapet ser vi også mellom forskerne i helseforetakene og statsansatte forskere. I 2004 hadde helseforetak-forskerne rundt 60 prosent høyere gjennomsnittlig timelønn. I 2019 er tallet 80 prosent.

Dette kommer frem i den ferske rapporten fra Institutt for samfunnsforskning, som er skrevet på oppdrag fra Forskerforbundet.

Lønnsstatistikk

Se snittlønna for din stilling på din arbeidsplass

— Staten er aller dårligst til å lønne forskerne

— Vi er dessverre ikke overrasket. Vi hadde en tilsvarende undersøkelse i 2014 og hadde mistanke om denne utviklingen. Men jeg er overrasket over at forskjellene virkelig har skutt fart i negativ retning. At det har blitt en så stor forverring er sterkt bekymringsfullt, sier Lind.

Forskerforbundslederen er skuffet over at staten ikke har tatt tak i dette, til tross for at de har visst om utviklingen.

— Selv i år har staten prioritert en lavtlønnsprofil, på tross av disse graverende tallene. Det betyr i praksis at statlig ansatte forskere får en mindrelønnsutvikling også i år. Staten er aller aller dårligst til å lønne forskerne, sier Lind. Hun legger til:

— Vi har lenge visst at det er store utfordringer når det gjelder arbeidsbetingelsene for statlig ansatte forskere. Det er stor midlertidighet i sektoren, og nå kommer disse funnene om at de er lønnstapere i tillegg. Det er allerede kjent at bare halvparten av dagens unge forskere ville anbefalt en forskerkarriere for andre. Det totalbildet vi ser nå bør bekymre hele Kunnskaps-Norge.

Ny strategi

Ønsker et mer forutsigbart karriereløp for unge forskere

Glimrer med sitt fravær i ny strategi

Lind synes at det, gitt disse tallene, er et tankekors at dette med lønns- og arbeidsvilkår er så godt som fraværende i Kunnskapsdepartementets foreslåtte strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, som har vært på høring i sommer.

— Man trenger et skikkelig trykk på å få redusert midlertidigheten i sektoren og få bukt med misbruket som skjer med postdoktor-stillingene. Men så må man selvfølgelig også rydde opp i at disse forskerne skal ha lønn for jobben de gjør. Dette glimrer med sitt fravær i strategien, sier Lind.

Hun mener det er helt vesentlig at dette kommer inn i strategien — at man treffer blink på de problemstillingene det skal jobbes med politisk fremover.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— En myte

Nå må det tas ordentlig grep, lyder det tydelig fra Forskerforbundet-lederen:

— Det jobbes i snitt sinnsykt mye. De fleste jobber nesten en ekstra dag hver eneste uke som det ikke kompenseres for. Fire av fem sier at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på jobb. Det sier noe om den usikkerheten mange unge står i og at det er stor konkurranse om de faste stillingene. Det er klart at utviklingen i lønns- og arbeidsbetingelser har mye å si for yrkesvalg, sier Lind.

Lind mener dette til syvende og sist også handler om kvalitet på forskning og på utdanning.

— Staten bør jo være noe måteholdne med tanke på lønn? Og så sier du at dette også handler om kvalitet, er det altså bare pengene som er motivasjonen her?

— Det synes jeg sektoren har bevist i årevis, den har aldri vært lønnsledende. Og noen vil kanskje innvende at dette yrket er så attraktivt at det ikke gjør noe om lønnen er lav. Men det er altså bare en myte. Statsansatte forskere er også arbeidstagere som for eksmpel skal inn på boligmarkedet, ofte i de store byene. Det skulle bare mangle at de skal ha rett på en inntjening som står i stil med utdanningen de har vært gjennom og det de bidrar med, sier Lind.

Flest millionlønninger – se oversikten

Så mye tjener direktørene