Forskere endrer navn for å bli lagt merke til

I en artikkel i Scientometrics kommer det fram at forskere som føler seg utsatt for «alfabetisk skjevhet», ofte tar i bruk ulike strategier for å bedre sin egen situasjon.

«Alfabetisk skjevhet» kan for eksempel oppleves av forskere som har etternavn som begynner på bokstaver som kommer sent i alfabetet.

— Ringer ingen bjeller

Forskningsstudien konkluderer med at å ha et etternavn langt bak i alfabetet fører til at man blir lagt mindre merke til og at man oftere går glipp av siteringer, fordi oppføringene i forfatterlistene ofte kommer langt nede, skriver Times Higher Education (THE).

Det hevdes dessuten at forskere med etternavn som starter på bokstaver tidlig i alfabetet, har bedre muligheter til å få prestisjetunge stillinger og posisjoner ved universiteter og høgskoler.

— Det ringer ingen bjeller hos meg når du forteller dette, humrer Arild Wæraas.

Han er professor i offentlig politikk og administrasjon ved OsloMet, og én av et knippe norske akademikere med «sene» etternavn som Khrono har henvendt seg til i forbindelse med denne artikkelen.

De som har svart oss, har alle sagt at dette ikke har vært et tema eller et problem for dem.

språk

Rektorar ikkje uroa over meir engelsk: — Engelsk er ikkje eit framand­språk

— Tar seg alltid bryet

Det samme gjelder altså for Arild Wæraas, som både har et «sent» etternavn og en «æ» i etternavnet sitt, som man kanskje skulle tro kunne skape hodebry for utenlandske forskere som ønsker å sitere ham.

— Tvert om opplever jeg at utenlandske forskere alltid tar seg bryet med enten å klippe og lime inn «æ»-en når de siterer meg. Eventuelt så finner de den på tastaturet, forteller Wæraas til Khrono.

I artikkelen i Scientometrics kommer det fram at mange forskere tar grep for å løfte seg opp på forfatterlistene.

Artikkelen bygger blant annet på en studie som har tatt for seg 70.000 publikasjoner av 2278 akademikere innen fagene psykologi, sosiologi, økonomi og politikk over en niårsperiode.

Grepene som ble gjort, var blant annet å endre etternavnsinitialer, bruke bindestrek mellom to etternavn eller legge til bokstaver som kom tidligere i alfabetet til starten av etternavnet sitt.

Wæraas: — Ikke så viktig

Et annet eksempel som blir trukket fram, er at forfattere med det tradisjonelle nederlandske prefikset «van» — som for eksempel i «van Basten» — ofte velger å droppe «van» dersom bokstaven i etternavnet begynner på en bokstav tidligere i alfabetet.

Det samme funnet ble gjort når det gjelder det italienske prefikset «de» — som for eksempel i «De Allióre» — når dette ga en alfabetisk fordel. 

Et annet eksempel var — kanskje ikke overraskende — å bruke ektefellen sitt navn dersom dette gav en alfabetisk fordel. 

I Norge kan det kanskje tenkes at det mest aktuelle vil være for eksempel å endre «Å» til «Aa» og «Æ» til «Ae». Men den tanken har aldri slått Arild Wæraas.

— Jeg kommer jo alltid helt til slutt i referanselisten, men det er ikke så viktig. Det viktigste er at navnet mitt står inne i selve teksten når jeg blir sitert, tenker jeg.

— Jeg har aldri opplevd at navnet mitt har vært til hinder for noe, og jeg har heller ikke hørt at det har vært det for andre norske akademikere, sier Wæraas.

Kjenner du til noen norske forskere som bevisst har valgt å endre på navnet sitt for å oppnå mer synlighet? Send oss gjerne en e-post med tips, i så fall!

engelsk i akademia

Trur mange undervurderer kor viktig språk og morsmål er for studentane si læring