Storbritannia

Forskere endrer navn for å bli lagt merke til

Forskere med etternavn som starter på en bokstav langt bak i alfabetet, blir  lagt mindre merke til enn andre forskere, ifølge britisk studie. Men det finnes måter å oppheve den alfabetiske ulempen på.

En forskningsstudie fra Storbritannia hevder at disse bokstavene kan skape ulike utfordringer.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

I en artikkel i Scientometrics kommer det fram at forskere som føler seg utsatt for «alfabetisk skjevhet», ofte tar i bruk ulike strategier for å bedre sin egen situasjon.

«Alfabetisk skjevhet» kan for eksempel oppleves av forskere som har etternavn som begynner på bokstaver som kommer sent i alfabetet.

— Ringer ingen bjeller

Forskningsstudien konkluderer med at å ha et etternavn langt bak i alfabetet fører til at man blir lagt mindre merke til og at man oftere går glipp av siteringer, fordi oppføringene i forfatterlistene ofte kommer langt nede, skriver Times Higher Education (THE).

Det hevdes dessuten at forskere med etternavn som starter på bokstaver tidlig i alfabetet, har bedre muligheter til å få prestisjetunge stillinger og posisjoner ved universiteter og høgskoler.

— Det ringer ingen bjeller hos meg når du forteller dette, humrer Arild Wæraas.

Professor Arild Wæraas.

Han er professor i offentlig politikk og administrasjon ved OsloMet, og én av et knippe norske akademikere med «sene» etternavn som Khrono har henvendt seg til i forbindelse med denne artikkelen.

De som har svart oss, har alle sagt at dette ikke har vært et tema eller et problem for dem.

— Tar seg alltid bryet

Det samme gjelder altså for Arild Wæraas, som både har et «sent» etternavn og en «æ» i etternavnet sitt, som man kanskje skulle tro kunne skape hodebry for utenlandske forskere som ønsker å sitere ham.

— Tvert om opplever jeg at utenlandske forskere alltid tar seg bryet med enten å klippe og lime inn «æ»-en når de siterer meg. Eventuelt så finner de den på tastaturet, forteller Wæraas til Khrono.

I artikkelen i Scientometrics kommer det fram at mange forskere tar grep for å løfte seg opp på forfatterlistene.

Artikkelen bygger blant annet på en studie som har tatt for seg 70.000 publikasjoner av 2278 akademikere innen fagene psykologi, sosiologi, økonomi og politikk over en niårsperiode.

Grepene som ble gjort, var blant annet å endre etternavnsinitialer, bruke bindestrek mellom to etternavn eller legge til bokstaver som kom tidligere i alfabetet til starten av etternavnet sitt.

Wæraas: — Ikke så viktig

Et annet eksempel som blir trukket fram, er at forfattere med det tradisjonelle nederlandske prefikset «van» — som for eksempel i «van Basten» — ofte velger å droppe «van» dersom bokstaven i etternavnet begynner på en bokstav tidligere i alfabetet.

Det samme funnet ble gjort når det gjelder det italienske prefikset «de» — som for eksempel i «De Allióre» — når dette ga en alfabetisk fordel. 

Et annet eksempel var — kanskje ikke overraskende — å bruke ektefellen sitt navn dersom dette gav en alfabetisk fordel. 

I Norge kan det kanskje tenkes at det mest aktuelle vil være for eksempel å endre «Å» til «Aa» og «Æ» til «Ae». Men den tanken har aldri slått Arild Wæraas.

— Jeg kommer jo alltid helt til slutt i referanselisten, men det er ikke så viktig. Det viktigste er at navnet mitt står inne i selve teksten når jeg blir sitert, tenker jeg.

— Jeg har aldri opplevd at navnet mitt har vært til hinder for noe, og jeg har heller ikke hørt at det har vært det for andre norske akademikere, sier Wæraas.

Kjenner du til noen norske forskere som bevisst har valgt å endre på navnet sitt for å oppnå mer synlighet? Send oss gjerne en e-post med tips, i så fall!

navn forskning oslomet storbritannia språk arild wæraas nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Innlandet-forsker vant internasjonal konkurranse

    Joar Hystad

    Avhandlingen til Tine Petersen Malonæs på Høgskolen i Innlandet (HINN) er kåret til den beste innen næringslivshistorie i Europa, skriver Høgskolen i Innlandet på sin nettside.

    Det er foreningen EBHA (European Business History Association) som står bak kåringen. I en kommentar på HINNs nettside sier Malonæs at hun syns det er stort å få en slik anerkjennelse.

    — Det styrker min akademiske selvtillit og det øker motivasjonen til å fortsette med forskning på dette nivået, sier Malonæs.

    Hun jobber til daglig som førsteamanuensis på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, men disputerte på et doktorgradsprogram på Handelshøyskolen BI i Oslo i august 2023.

    Avhandlingen handler om en stor, norsk industribedrift, nemlig Kongsberg Gruppen.

    — Jeg skrev en avhandling om hvordan Kongsberg Gruppen har lykkes med innovasjon i norsk forsvars- og maritim industri i perioden 2000-2015, forteller Malonæs.

    Som vinner mottok hun et diplom, 500 euro og muligheten til å promotere avhandlingen i EBHAs nyhetsbrev.

    Tine Petersen Malonæs.

  • Statsministeren i Bangladesh går av

    Elise Lystad

    Statsministeren i Bangladesh har gått av, skriver Al Jazeera.

    Statsministerboligen har blitt stormet av demonstranter, og statsminister Sheik Hasina har forlatt ikke bare boligen sin, men også landet.

    I ukesvis har det vært store demonstrasjoner mot en kvoteordning der enkelte grupper har forrang på jobb i staten. Demonstrasjonene startet ved et universitet i hovedstaden Dhaka, men har spredt seg voldsomt. Nesten 100 mennesker ble drept bare på søndag, skriver The Guardian.

    Ifølge den britiske avisen oppfordret studentaktivister allerede i går folk til å trosse portforbudet mandag for å demonstrere i hovedstaden Dhaka, og legge press på statsministeren for å gå av.

  • Vil ha nytt høgskolebygg i Fredrikstad

    Joar Hystad

    Statsbygg anbefaler at Høgskolen i Østfold (HiØ) får bygge et nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum, skriver Fredriksstad Blad.

    Leiekontrakten for dagens høgskolebygg på Kråkerøy utløper i 2030. Statsbygg foreslår ellers at Akademi for scenekunst fortsetter driften i dagens lokaler.

    Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Petter Jelsness-Jørgensen, uttaler at HiØ-ledelsen og styret er positive til Statsbyggs forslag.

    Et eventuelt nytt høgskolebygg kan stå ferdig i 2032. Finansdepartementet skal nå kvalitetssikre tall og beregninger som er gjort i utredningen. Deretter skal saken tilbake til Kunnskapsdepartementet, som så skal ta en endelig beslutning, skriver Fredriksstad Blad.

    HiØ-rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen er positiv til Statsbyggs forslag om nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum.

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Claereboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Mnemiopsis Leidyi, en invasiv art som er vanlig langs norskekysten og brukes av forskere til å studere opprinnelsen til dyrs nervesystemer.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS