Foran Slottet har folk lagt ned blomster, tent lys og skrevet minneord i forbindelse med Ari Behns bortgang. Foto: Mats Arnesen
Foran Slottet har folk lagt ned blomster, tent lys og skrevet minneord i forbindelse med Ari Behns bortgang. Foto: Mats Arnesen

Forskere bekymret for glorifisering og sterk økning i antall selvmord

Psykiske helse. Selvmordet til forfatter og kunstner Ari Behn har ført til en debatt om åpenhet. — Hele saken kan virke litt glorifisert, sier selvmordsforsker Fredrik Walby. Tallet på selvmord har økt med over 80 fra 2017 til 2018.

Publisert   Sist oppdatert

25. desember tok Ari Behn (47) sitt eget liv. Behn var gift med prinsesse Märtha Louise i 14 år, fram til de ble skilt i 2016, og paret har tre barn sammen. Den tragiske handlingen har fått massiv oppmerksomhet både i de tradisjonelle mediene og sosiale medier de siste dagene.

Fakta

Trenger du å snakke med noen?

Krisetelefoner merker økt pågang etter Ari Behns bortgang. Foto: Mats Arnesen

Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.

  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

At familien fra første stund var åpen om dødsårsaken har blitt møtt med støtteerklæringer i sosiale medier, der en lang rekke kjente personer oppfordrer folk til å søke hjelp før det er for sent.

At familien har valgt å være åpen om det som har skjedd og at media har omtalt hendelsen så åpent er ikke hverdagskost.

Forskere bekymret

Nå har vi et voldsomt mediekjør om denne hendelsen, samtidig som det foreligger få opplysninger. Det kan bidra til litt enkle forklaringer, og hele saken kan nå virke litt glorifisert,
Fredrik A. Walby om Ari Behns selvmord
Forsker, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO

Selv om de fleste som forsker på selvmord er positive til mer åpenhet rundt temaet som tidligere var tabubelagt, er de også bekymret.

Fra 2017 til 2018 økte antall selvmord fra 593 til 674. May Vatne er førstelektor på OsloMet og forsker på helsepersonells erfaringer med ivaretakelse av pårørende av pasienter i selvmordsfare og etter selvmord.

— Har selvmord blitt mindre tabu de siste årene?

— Ja, det er klart mye mer åpenhet nå. Likevel, de som sliter vegrer seg for å melde fra og søke hjelp. Mange ser på det som et nederlag å ikke mestre livet, og det er mye skamfølelse knyttet til det å ha gjennomført et selvmordsforsøk. Vi er ikke i mål, sier førstelektor May Vatne.

Hun er bekymret for at selvmordstallene har økt betraktelig det siste året.

Kan virke glorifiserende

Fredrik A. Walby er forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Han mener det er grenser for hvor mye enkelthendelser kan hjelpe, og mener vi som samfunn trenger mer åpenhet om hva som er de viktigste årsakene til selvmord.

— Er det bra med åpenhet om selvmord eller kan all oppmerksomheten nå virke romantiserende?

— Jeg vil helt klart si ja til begge deler. Åpenhet er bra, og vi har som samfunn hatt altfor lite fokus på problematikken i alle år. De siste tiårene har dette gradvis endret seg i riktig retning. Samtidig blir det i denne saken satt veldig på spissen. Hva er det man er åpen om? Nå har vi et voldsomt mediekjør om denne hendelsen, samtidig som det foreligger få opplysninger. Det kan bidra til litt enkle forklaringer, og hele saken kan nå virke litt glorifisert, sier Walby om den store oppmerksomheten rundt Ari Behns selvmord.

Leder kartleggingsarbeid

Fredrik A. Walby leder arbeidet med å få på plass et kartleggingssystem som skal se på selvmord blant pasienter, og kartlegge hva som kjennetegner pasientene som velger å ta sitt eget liv.

Fakta

Helse og trivsel blant studenter

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse blir gjennomført hvert fjerde år, og kartlegger studentenes helse og trivsel, med hovedvekt på den psykiske helsen.

I 2018 viste undersøkelsen at fire prosent har forsøkt å ta sitt eget liv, mens 21 prosent har hatt selvmordtanker.

Totalt var det i befolkningen 674 selvmord i fjor. 472 menn og 202 kvinner. To av tre som tar livet sitt er menn og gjennomsnittsalderen er 47 år.

Folkehelseinstituttet oppgir et estimat på mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig, som tilsvarer rundt en promille av befolkningen.

Kilde: Dødsårsaksregisteret/ Folkehelseinstituttet

— Systemet er oppe og går, og er i ferd med å gi oss mye bedre data. Men dette gjelder bare de som er innenfor psykisk helsevern og rusbehandling – som jo også er den aller viktigste gruppen. Vi håper at systemet kan gjøre oss bedre i stand til å utvikle bedre forebyggende tiltak. Men vi er også nødt til å nå lenger ut i befolkningen – særlig når det gjelder menn. Kvinner som dør av selvmord har i stor grad vært i kontakt med fastlege, psykiatri eller andre hjelpere. Det er mange flere menn vi ikke har klart å nå med hjelp, sier han.

Walby forteller at menn generelt søker mindre hjelp og støtte på alle nivåer, både i sosiale sammenhenger – via nettverk, familie og venner, men også gjennom profesjonelle hjelpere.

— Dette er en av grunnene til at det er så mange flere selvmord hos menn enn kvinner, sier han.

Forsker på pårørende

May Vatne har forsket på på erfaringer etter å ha overlevd selvmordsforsøk. Nå forsker hun på helsepersonells erfaringer med ivaretagelse av pårørende av pasienter i selvmordsfare og etter selvmord.

Hun mener det står respekt av Behn-familiens åpenhet rundt dødsårsaken.

— Alle ville uansett fått vite det til slutt. I den grad pårørende og familie klarer å gjøre dette, tror jeg de selv kan bli møtt på en bedre måte, sier Vatne til Khrono.

Tidligere var pressen svært tilbakeholdne med å omtale selvmord. I medienes egne etiske regler, Vær Varsom-plakaten, sto det at selvmord ikke bør omtales «uten i helt ekstraordinære tilfeller». Det var hensynet til smitteeffekten som veide tyngst for disse ordene.

I 2006 ble det åpnet mer opp for å skrive om selvmord. 7. november la Norsk Redaktørforening fram ny veileder for omtale av selvmord. Første punkt er «Vær åpen».

Vatne mener denne saken har blitt behandlet på en veldig fin måte av pressen og de som kjente Ari Behn.

— Sånn hadde det ikke blitt om de ikke var åpne. Jeg håper at dette kan hjelpe de som sliter, med å formidle behov for noen å snakke med, sier hun. Samtidig er hun bekymret for sterk økning i tallet på selvmord sist år.

Studenter i faresonen

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at for personer under 25 år er selvmord den største enkeltstående dødsårsaken.

Den siste undersøkelsen rundt studentenes helse og trivsel fra 2018, den såkalte SHoT-undersøkelsen, viste at fire prosent, som tilsvarer over 11.000 studenter, har prøvd å ta sitt eget liv på et tidspunkt. Én av fem studenter har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv.

— Mye tyder på at studenter er en ekstra utsatt gruppe for både selvmord og psykiske lidelser. Kan oppmerksomheten rundt Ari Behns selvmord, påvirke studenter negativt?

— Jeg har sett at det har vært en del fokus på psykiske helseutfordringer hos studenter. De er i en overgangsfase i livet, og aldersmessig er det en periode hvor noen av de alvorlige lidelsene debuterer. Jeg ser at noen vil gjøre studenter til en risikogruppe for selvmord. Det er jeg ikke med på, og jeg tror det er helt feil fokus. Det er større problemer med de som ikke kommer seg inn i utdanningssystemet, eller faller fra. Det er disse man bør være opptatt av, ikke den gjennomsnittlige, vellykkede, og slitne studenten, sier Fredrik A. Walby.

— Studenter også sårbare

Anne Karin Mullally er leder Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sitt arbeid med psykisk helse og helse, utvikling og innovasjon.

Anne Karin Mullally. Foto: Privat
Anne Karin Mullally. Foto: Privat

— Julen kan være en sårbar og vanskelig tid for mennesker som kjenner på tap, sorg og lengsel. Vanskeligheter kan bli mer synlige når en tilbringer mye tid sammen, eller kjenner på savn av de som ikke er der, skriver Mullaby i en epost til Khrono.

Hun legger til:

— For studenter er dette like sårbart som for alle andre. I SiO Helse starter vi som vanlig opp med et bredt tilbud av kurs, rådgivningstimer og psykologisk behandling rett etter jul. Dersom studenter trenger noen å snakke med oppfordrer vi å kontakte oss, eller å snakke med noen andre, kanskje en medstudent, venn, eller et familiemedlem.

Mullaby trekker også fram at bare det å få snakket ut om det vonde kan gi et annerledes perspektiv på ting.

— I SiO Helse har vi også startet en spørretjeneste der en kan stille anonyme helserelaterte spørsmål og få svar fra SiO Helses ansatte, forteller Mullally.

Opplever økt pågang

Hos krisetelefonen Mental helse har de opplevd en større pågang enn vanlig etter Behns død. Også hos Kirkens SOS ringte det mer enn normalt i romjulen, ifølge Aftenposten.

OsloMet-forsker May Vatne er opptatt av at det er viktig å synliggjøre tilbud med lav terskel.

— Det kan kanskje være lurt å gjøre seg enda mer synlig, og vise at det finnes et tilbud med lav terskel for å ta kontakt. For studenter kan det muligens være lettere å kontakte noe som er nærmere, enn å ringe en hjelpetelefon. Og så kan det hjelpe å vite at man ikke er de eneste som sliter, sier Vatne.

(Oppdatert 27.12.2019 kl. 23.27 med at tallet på selvmord er økt med 70 sist år, ifølge forsker May Vatne.)