Streik

Sparer millioner på streiken, men oppryddingen vil koste

Ett NTNU-fakultet kan spare over 10 millioner kroner i lønnskostnader per måned det er streik. Men selv om det kan virke kjærkomment for et fakultet som sliter med økonomien, er de mer opptatt av regningen som kommer i bakkant.

Bilde av Unios streikeplakat
Penger spart er penger tjent, heter det som kjent. Men det selv om det spares lønnsutgifter under streiken kan det raskt komme en ekstraregning i bakkant, ifølge dekan Siri Forsmo ved NTNU.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Både ved NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) er fakulteter som sliter med økonomien, blant de fakultetene hvor streikeuttaket er størst.

FAKTA

Slik har vi regnet

  • Beregningen av besparelser i lønnskostnader er basert på lønnskostnadene i årsregnskapene til fakultetene for 2023 og statistikk knyttet til antall årsverk ved fakultetene samme år i Database for høyere utdanning.
  • MH-fakultetet ved NTNU hadde i overkant av 886 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 1400 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 637.000 kroner per hode per år, eller drøyt 53.0000 per hode per måned. Med 190 ansatte i streik fra mandag blir det rett over 10 millioner kroner i sparte lønnskostnader per måned.
  • SU-fakultetet ved NTNU hadde i underkant av 846 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 1000 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 879.000 kroner per hode per år, eller drøyt 73.0000 per hode per måned. Med 140 ansatte i streik fra mandag blir det rett over 10,2 millioner kroner i sparte lønnskostnader per måned.
  • SV-fakultetet ved UiB hadde i underkant av 347 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 450 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 773.000 kroner per hode per år, eller drøyt 64.0000 per hode per måned. Med 60 ansatte i streik per onsdag blir det  rundt  4 millioner kroner i sparte utgifter per måned.

Ved UiB sier hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad at det hele er tilfeldig, og en konsekvens av at de ønsker å ta ut mange på ett sted i stedet for en her og en der.

Ved NTNU speiler uttaket medlemsmassen, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune. At det også er disse fakultetene som sliter mest med økonomien, er tilfeldig.

Men uansett hvor tilfeldig det måtte være: Ved NTNU står Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet) og Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH-fakultet) for til sammen 270 av totalt rundt 320 som er i streik per torsdag 30. mai. 

Det gir en besparelse i lønnskostnadene på rundt to millioner kroner i uken for hvert av fakultetene, viser Khronos beregninger (se faktaboks).

I tillegg er det varslet at det fra mandag vil være ytterligere 60 personer som tas ut ved de to fakultetene, noe som vil øke den ukentlige innsparingen med rundt regnet en halv million.

Det vil bety en innsparing på over 10 millioner kroner per måned for hvert av fakultetene fra mandag av.

Mest opptatt av merutgifter

Ved MH-fakultetet er de mest opptatt av de ekstra kostnadene streiken vil føre med seg.

— Vi har ikke regnet så mye på hva vi sparer. Vi har vært mest opptatt av de utgiftene vi vil få som følge av alt det som nå må utsettes til etter streiken, sier Siri Forsmo, dekan ved MH-fakultetet.

Hun viser til at de må gjøre det de kan for at studentene skal bli så lite skadelidende som mulig når streiken først er over. 

— Det kan bli aktuelt å pålegge overtid eller utsette ferier for å få unna alt som utsettes av eksamener og sensur, og det blir raskt dyrt.

— Dyrere enn det dere sparer nå?

— Som sagt har vi ikke regnet på det, men streiken må jo vare en stund for at det skal monne. Og det håper vi jo ikke at den gjør.

Men det kan skje. NTNU-professor og samfunnsøkonom Torberg Falch har tidligere sagt til Khrono at han tror det er stor sannsynlighet for at streiken vil pågå til over sommeren. 

— Utfordringen er at det ikke finnes noen gode kompromiss. Det er et enten/eller-spørsmål, hvor en part må gi seg slik det ser ut for meg, sa han til Khrono.

Ser på ferier, overtid og vikarbruk

Forsmo forteller at det nå skal avholdes møter for å planlegge for forskjellige scenarier.

— Hvis streiken ender med å være til langt uti sommeren … Da kan det være vi må utsette ferier, og da må vi sette inn vikarer når feriene skal avvikles. Det koster penger. Pålegger vi overtid må vi betale for det, selv om de er særlig uavhengige. Vi må sette opp noen scenarier her, så i hvert fall vi i ledelsen er forberedt på hvordan det vil slå ut. 

I mellomtiden er dekanens viktigste jobb å skåne studentene så langt det lar seg gjøre, forteller hun.

— Vi prøver å planlegge sånn at det blir minst mulig ulempe for studentene, men uten å bryte med den overenskomsten som ligger der. Vi driver ikke med streikebryteri, sier Forsmo.

— Kunne løst et problem for oss

Også på Vestlandet gjør de nå det de kan for å tilrettelegge for studentene innenfor de rammene som ligger rundt en streik. 

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet) ved Univertsitetet i Bergen har de en ukentlig besparelse på i underkant av en million, slik streikeuttaket er per torsdag, følge av streiken, men til forskjell fra sine kolleger i Trondheim har ikke dekan Jan Erik Askildsen tenkt stort over verken merkostnader eller besparelser som følge av streiken.

— Matematikken stemmer sikkert, men det er ikke noe poeng for oss. Hovedutfordringen vår er hvordan vi skal få gjennomført eksamener og sensur innenfor regelverket, og så får vi løse de utfordringene som dukker opp som følge av streiken når den er over.

— Men om ansatte etter streiken må flytte ferie eller blir pålagt overtid for å ta unna det som blir utsatt, vil jo det ha en ekstrakostnad?

— Kostnadene til sensur vil jo stort sett være det samme uansett. Men vi har som sagt ikke sett noe særlig på det.

— Ti måneder med streik, så er vel budsjettet ditt omtrent i balanse?

— Haha! Nei, vi får inderlig håpe at det ikke varer så lenge, selv om det kunne løst et problem for oss. Vi ønsker jo å få folk tilbake til jobb så tidlig som mulig for å få gjort unna de viktigste arbeidsoppgavene, men samtidig respekterer vi fullt og helt arbeidslivets regler. Streik er et virkemiddel vi har all respekt for, sier Askildsen.

nyheter jan erik askildsen økonomi siri forsmo streik
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS