Streik

Sparer millioner på streiken, men oppryddingen vil koste

Ett NTNU-fakultet kan spare over 10 millioner kroner i lønnskostnader per måned det er streik. Men selv om det kan virke kjærkomment for et fakultet som sliter med økonomien, er de mer opptatt av regningen som kommer i bakkant.

Bilde av Unios streikeplakat
Penger spart er penger tjent, heter det som kjent. Men det selv om det spares lønnsutgifter under streiken kan det raskt komme en ekstraregning i bakkant, ifølge dekan Siri Forsmo ved NTNU.
Publisert Oppdatert

Både ved NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) er fakulteter som sliter med økonomien, blant de fakultetene hvor streikeuttaket er størst.

Fakta

Slik har vi regnet

  • Beregningen av besparelser i lønnskostnader er basert på lønnskostnadene i årsregnskapene til fakultetene for 2023 og statistikk knyttet til antall årsverk ved fakultetene samme år i Database for høyere utdanning.
  • MH-fakultetet ved NTNU hadde i overkant av 886 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 1400 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 637.000 kroner per hode per år, eller drøyt 53.0000 per hode per måned. Med 190 ansatte i streik fra mandag blir det rett over 10 millioner kroner i sparte lønnskostnader per måned.
  • SU-fakultetet ved NTNU hadde i underkant av 846 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 1000 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 879.000 kroner per hode per år, eller drøyt 73.0000 per hode per måned. Med 140 ansatte i streik fra mandag blir det rett over 10,2 millioner kroner i sparte lønnskostnader per måned.
  • SV-fakultetet ved UiB hadde i underkant av 347 millioner i lønnskostnader i 2023, fordelt på snaue 450 årsverk. Det gir et snitt på i underkant av 773.000 kroner per hode per år, eller drøyt 64.0000 per hode per måned. Med 60 ansatte i streik per onsdag blir det  rundt  4 millioner kroner i sparte utgifter per måned.

Ved UiB sier hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad at det hele er tilfeldig, og en konsekvens av at de ønsker å ta ut mange på ett sted i stedet for en her og en der.

Ved NTNU speiler uttaket medlemsmassen, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune. At det også er disse fakultetene som sliter mest med økonomien, er tilfeldig.

Men uansett hvor tilfeldig det måtte være: Ved NTNU står Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet) og Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH-fakultet) for til sammen 270 av totalt rundt 320 som er i streik per torsdag 30. mai. 

Det gir en besparelse i lønnskostnadene på rundt to millioner kroner i uken for hvert av fakultetene, viser Khronos beregninger (se faktaboks).

I tillegg er det varslet at det fra mandag vil være ytterligere 60 personer som tas ut ved de to fakultetene, noe som vil øke den ukentlige innsparingen med rundt regnet en halv million.

Det vil bety en innsparing på over 10 millioner kroner per måned for hvert av fakultetene fra mandag av.

Mest opptatt av merutgifter

Ved MH-fakultetet er de mest opptatt av de ekstra kostnadene streiken vil føre med seg.

— Vi har ikke regnet så mye på hva vi sparer. Vi har vært mest opptatt av de utgiftene vi vil få som følge av alt det som nå må utsettes til etter streiken, sier Siri Forsmo, dekan ved MH-fakultetet.

Hun viser til at de må gjøre det de kan for at studentene skal bli så lite skadelidende som mulig når streiken først er over. 

— Det kan bli aktuelt å pålegge overtid eller utsette ferier for å få unna alt som utsettes av eksamener og sensur, og det blir raskt dyrt.

— Dyrere enn det dere sparer nå?

— Som sagt har vi ikke regnet på det, men streiken må jo vare en stund for at det skal monne. Og det håper vi jo ikke at den gjør.

Men det kan skje. NTNU-professor og samfunnsøkonom Torberg Falch har tidligere sagt til Khrono at han tror det er stor sannsynlighet for at streiken vil pågå til over sommeren

— Utfordringen er at det ikke finnes noen gode kompromiss. Det er et enten/eller-spørsmål, hvor en part må gi seg slik det ser ut for meg, sa han til Khrono.

Ser på ferier, overtid og vikarbruk

Forsmo forteller at det nå skal avholdes møter for å planlegge for forskjellige scenarier.

— Hvis streiken ender med å være til langt uti sommeren … Da kan det være vi må utsette ferier, og da må vi sette inn vikarer når feriene skal avvikles. Det koster penger. Pålegger vi overtid må vi betale for det, selv om de er særlig uavhengige. Vi må sette opp noen scenarier her, så i hvert fall vi i ledelsen er forberedt på hvordan det vil slå ut. 

I mellomtiden er dekanens viktigste jobb å skåne studentene så langt det lar seg gjøre, forteller hun.

— Vi prøver å planlegge sånn at det blir minst mulig ulempe for studentene, men uten å bryte med den overenskomsten som ligger der. Vi driver ikke med streikebryteri, sier Forsmo.

— Kunne løst et problem for oss

Også på Vestlandet gjør de nå det de kan for å tilrettelegge for studentene innenfor de rammene som ligger rundt en streik. 

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet) ved Univertsitetet i Bergen har de en ukentlig besparelse på i underkant av en million, slik streikeuttaket er per torsdag, følge av streiken, men til forskjell fra sine kolleger i Trondheim har ikke dekan Jan Erik Askildsen tenkt stort over verken merkostnader eller besparelser som følge av streiken.

— Matematikken stemmer sikkert, men det er ikke noe poeng for oss. Hovedutfordringen vår er hvordan vi skal få gjennomført eksamener og sensur innenfor regelverket, og så får vi løse de utfordringene som dukker opp som følge av streiken når den er over.

— Men om ansatte etter streiken må flytte ferie eller blir pålagt overtid for å ta unna det som blir utsatt, vil jo det ha en ekstrakostnad?

— Kostnadene til sensur vil jo stort sett være det samme uansett. Men vi har som sagt ikke sett noe særlig på det.

— Ti måneder med streik, så er vel budsjettet ditt omtrent i balanse?

— Haha! Nei, vi får inderlig håpe at det ikke varer så lenge, selv om det kunne løst et problem for oss. Vi ønsker jo å få folk tilbake til jobb så tidlig som mulig for å få gjort unna de viktigste arbeidsoppgavene, men samtidig respekterer vi fullt og helt arbeidslivets regler. Streik er et virkemiddel vi har all respekt for, sier Askildsen.

Powered by Labrador CMS