forskingssvindel

Forskarar kjøper falske siteringar. Fryktar svart marknad

Sitering av forskingsartiklar er hard valuta. Nokre forskarar kjøper falske siteringar på «svartebørsen».

Mange siteringar frå publiserte forskingsartiklar kan heve prestisjen til forskarane. No kan falske siteringar kjøpast på nett.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

Har Juan Manuel Corchado, den nyvalde rektoren ved eit av verdas eldste universitet, Universitetet i Salamanca i Spania, pumpa opp CV-en sin på Google Scholar for å sjå ut som ein av verdas viktigaste forskarar på sitt felt?

Det er i alle fall det den spanske avisa El Pais meiner å kunne dokumentere. Den nasjonale forskingsetiske komiteen i Spania har no kravd at rektoren må granskast.

Falske siteringar er eit aukande problem, ifølge fleire ekspertar forskingstidsskriftet Nature har snakka med. Ein av dei er Yazir Zaki, IT-forskar ved New York University (NYU) Abu Dhabi. Saman med kollegaene sine har han avdekt at også kjøp og sal av falske siteringar har eit stort omfang.

Yazir Zaki, Assistant Professor of Computer Science, New York University, Abu Dhabi
Yazir Zaki undersøkte falske siteringar.

50 siteringar, 300 dollar

— Vi la merke til fleire Google Scholar-profilar med tvilsame siteringar. Når ein artikkel får hundrevis av sitat dei første dagane etter publisering, eller når ein forskar brått får veldig mange sitat, veit du at noko ikkje stemmer, seier Zaki.

For å finne ut om mistanken om svindel kunne stadfestast, oppretta Zaki og temaet hans ein falsk profil på Google Scholar. Den fiktive «forskaren» fekk lagd 20 KI-genererte publikasjonar til lista si. Deretter kjøpe dei 50 sitat frå eit firma som såg ut til å drive med denne typen suspekt business.

Dei betalte 300 amerikanske dollar — godt og vel 3000 norske kroner.

Zaki meiner dei no har stadfesta mistanken om ein betydeleg svart marknad for falske referansar.

40 dagar etter kjøpet dukka dei kjøpte siteringane opp i forskingsartiklar i 22 vitskapelege tidsskrift, og blei lagt til den fiktive forskarens profil på Google Scholar.

14 av desse tidsskrifta er lista i den anerkjende databasen Scopus.

— Ikkje problem i Noreg

«Siteringer er en indikasjon på hvilket gjennomslag og hvilken interesse egen forsking har internasjonalt og gir følgelig en indikasjon på kvalitet», skreiv Dag Rune Olsen i 2019, den gong rektor ved Universitetet i Bergen.

Påstanden vart sett fram i samband med ein debatt om internasjonale universitetsrangeringar. Blant dei som brukar siteringstal som grunnlag, er Times Higher Education si årlege rangering.

For den enkelte forskaren kan det vere prestisjefullt med høge siteringstal, og det kan også vere ein karrierefremjande faktor innanfor ein del fagfelt.

I Noreg er siteringar ikkje lenger like viktig for forskarane som tidlegare, meiner forskar Gunnar Sivertsen.

Forskar ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og ekspert på bibliometri og vitskapeleg publisering, Gunnar Sivertsen, meiner det likevel ikkje er grunn til å uroe seg for falske siteringar i Noreg.

— Eg trur ikkje problemet med kjøpte siteringar på svartebørsen kjem til å bli eit problem, i alle fall ikkje i Noreg, seier Sivertsen. 

— Det har rett nok vore vanleg å vise til talet på siteringar i søknader om eksterne forskingsmidlar, men den praksisen gjeld ikkje lenger i Noreg og er på veg ut i EU, legg han til.

— På veg ut

Sivertsen seier siteringstal er ein del av «kapitalen» i visse samanhengar, men at dei i dei fleste land vi vanlegvis samanliknar oss med, ikkje betyr mykje. Derfor kjem ein heller ikkje særleg langt med «siteringssvindel» her, meiner han.

— For å bli sitert, må ein heil artikkel først sitere deg — som må publiserast i eit anerkjent tidsskrift. Deretter kan dette kome inn i ein siteringsindeks, som må lagast, seier Sivertsen.

Dei fleste forskarar vil spørje om siteringane kjem frå artiklar i anerkjende tidsskrift. Dessutan, på eins eige fagfelt, er kva du faktisk bidrar med i forskinga, kva artiklane inneheld, viktigare enn talet på siteringar, meiner han.

På eit eller anna tidspunkt vil nokon spørje seg kva kjeldene til siteringane til ein artikkel er.

— Siteringar henta frå Scopus eller Web of Science, som dekker utvalde anerkjende tidsskrift, kan seie noko om nytta av funnet i vidare internasjonal forsking, seier han.

forskning publisering sitering google scholar gunnar sivertsen svindel nyheter nifu juks
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS