Artiklene som blir sendt Aftenposten fra akademikere er så dårlige at de stort sett må skrives helt om, mener politisk redaktør Trine Eilertsen.
Artiklene som blir sendt Aftenposten fra akademikere er så dårlige at de stort sett må skrives helt om, mener politisk redaktør Trine Eilertsen.

Avis misfornøyd med akademiker-manus

Aftenposten søker medarbeider som kan gjøre gråstein til gull. Det vil si: Redigere «absurd dårlige manus» fra akademikere.

Publisert Oppdatert

— Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå, sier Eilertsen til dn.no, som har laget en sak om at Aftenposten styrker avdelingen «Debatt & idéer», gjengitt av Universitetsavisa.

Meningsstoffet blir stadig viktigere for avisen, og nå samles innkjøp, røkting, redigering og utvikling av eksterne stemmer i en ny utvidet avdeling. Den skal måles på trafikk og evnen til å sette dagsorden, og en av stillingene vil få en spesielt krevende oppgave.

Gjøre akademikernes gråstein til gull

En av debattjournalistene skal ha et særlig ansvar for å jobbe med Viten-prosjektet. Og i denne rollen trengs en erfaren redigerer, skriver Aftenposten i stillingsutlysningen. Og DN følger opp:

«Redigereren må nesten ha magiske egenskaper, skal en tro utlysningen.»

Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus, man må be om omskriving og redigere og veilede i veldig stor grad.

Fra intern stillingsutlysning

Stillingsutlysningen beskriver denne personen som en som:

«Evner å gjøre gråstein til gull. Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus, man må be om omskriving og redigere og veilede i veldig stor grad. De fleste manus som kommer inn kan ikke brukes før de er omarbeidet helt.»

Ikke nok skrive- og formidlingstrening

På spørsmål om hun virkelig mener at akademikere leverer absurd dårlige manus svarer Eilertsen:

— Ja, det er en litt humoristisk måte å si det på, men det er jo riktig. Norske akademikere har ikke nok skrive- og formidlingstrening. Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå. Men innholdet deres er jo veldig interessant og viktig å få ut. Derfor jobber vi med dem og holder kurs for dem for å gjøre dem bedre til å skrive. Og så redigerer vi mye og gjerne, sier Eilertsen.

Hun håper det ikke blir fornærmet, for da kan de jo ikke bli bedre.

— En del av dem som leverer fast er veldig flinke, men en del er også flinkere til å forske enn til å formidle, slår Trine Eilertsen fast.

Forskerforbundet: Svartmaling, men litt enig

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet er svært opptatt av formidling.

Hun er helt ikke enig i Aftenpostens beskrivelser, men gir likevel avisen noe rett:

— Jeg synes dette var en veldig svartmaling. Jeg synes ikke presentasjonene vi ser i fagmiljøene er absurd dårlige, men er enig i at det kan trenges noe bistand for å få dem formidlet i media, sier hun.

— Det er klart at det å kunne formidle kan være utfordrende. Som forsker er man så opptatt av innholdet i forskningen sin. Det man skriver vil kanskje bli vanskelig for resten av verden å oppfatte, sier Avløyp til dn.no.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS