Avis misfornøyd med akademiker-manus

— Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå, sier Eilertsen til dn.no, som har laget en sak om at Aftenposten styrker avdelingen «Debatt & idéer», gjengitt av Universitetsavisa.

Meningsstoffet blir stadig viktigere for avisen, og nå samles innkjøp, røkting, redigering og utvikling av eksterne stemmer i en ny utvidet avdeling. Den skal måles på trafikk og evnen til å sette dagsorden, og en av stillingene vil få en spesielt krevende oppgave.

Gjøre akademikernes gråstein til gull

En av debattjournalistene skal ha et særlig ansvar for å jobbe med Viten-prosjektet. Og i denne rollen trengs en erfaren redigerer, skriver Aftenposten i stillingsutlysningen. Og DN følger opp:

«Redigereren må nesten ha magiske egenskaper, skal en tro utlysningen.»

Stillingsutlysningen beskriver denne personen som en som:

«Evner å gjøre gråstein til gull. Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus, man må be om omskriving og redigere og veilede i veldig stor grad. De fleste manus som kommer inn kan ikke brukes før de er omarbeidet helt.»

Ikke nok skrive- og formidlingstrening

På spørsmål om hun virkelig mener at akademikere leverer absurd dårlige manus svarer Eilertsen:

— Ja, det er en litt humoristisk måte å si det på, men det er jo riktig. Norske akademikere har ikke nok skrive- og formidlingstrening. Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå. Men innholdet deres er jo veldig interessant og viktig å få ut. Derfor jobber vi med dem og holder kurs for dem for å gjøre dem bedre til å skrive. Og så redigerer vi mye og gjerne, sier Eilertsen.

Hun håper det ikke blir fornærmet, for da kan de jo ikke bli bedre.

— En del av dem som leverer fast er veldig flinke, men en del er også flinkere til å forske enn til å formidle, slår Trine Eilertsen fast.

Forskerforbundet: Svartmaling, men litt enig

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet er svært opptatt av formidling.

Hun er helt ikke enig i Aftenpostens beskrivelser, men gir likevel avisen noe rett:

— Jeg synes dette var en veldig svartmaling. Jeg synes ikke presentasjonene vi ser i fagmiljøene er absurd dårlige, men er enig i at det kan trenges noe bistand for å få dem formidlet i media, sier hun.

— Det er klart at det å kunne formidle kan være utfordrende. Som forsker er man så opptatt av innholdet i forskningen sin. Det man skriver vil kanskje bli vanskelig for resten av verden å oppfatte, sier Avløyp til dn.no.