penger på bok

For ett år siden sa disse partiene nei. I dag har de flertall og sier ja eller tja

Universiteter og høgskoler trodde kanskje de hadde flertall på Stortinget med seg for å avskaffe nytt reglement rundt penger på bok. Der tok de i så fall feil.

Ola Borten Moe er overhodet ikke enig med sin partikollega Marit Arnstad i spørsmålet om hvordan håndtere de store summer med penger på bok som hoper seg opp ved universiteter og høgskoler.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For nøyaktig et år siden sa daværende utdanningspolitisk ansvarlig for Senterpartiet, Marit Arnstad, følgende om den omtalte femprosent-regelen til Khrono:

— Senterpartiet støtter ikke et slikt forslag. Dette er et forsøk fra regjeringen på å styre universitetene med jernhånd, sa Arnstad overfor Khrono.

FAKTA

Den nye fem prosent regelen knyttet til avsetninger

  • Det nye reglementet er omtalt i Stortingsproposisjonen som fulgte Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:
  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra og med regsnakpet for 2021 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31.12. i regnskapsåret måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.
  • Vi regner med at institusjonene er flinke til å aktiviteten til budsjettene, slik at det ikke blir store tilføringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Den nye femprosent-regelen som skal iverksettes for regnskapsåret 2021 for første gang har blitt møtt med stor motstand i sektoren.

Og for et år siden så det ut til at de hadde stor støtte i opposisjonen, som nå har flertallet på Stortinget. Men i dag har pipa fått en annen låt.

Borten Moe: — Regelen er fornuftig

I dag sier forsknings- og høyere utdanningsministeren, Ola Borten Moe, også fra Senterpartiet, følgende til Khrono:

— Jeg mener at femprosent-regelen er fornuftig, og at pengene skal brukes opp til samfunnets beste.

Borten Moe vil ikke svare på spørsmål om kontrasten i partiets uttalelser i denne saken. I et første intervju med Khrono lørdag utdypet han også:

— Det har vært pandemi og det kan forklare lavere pengebruk. Femprosent-regelen er fornuftig, og vi kan ikke ha noen annen forventning enn at pengene skal brukes opp til samfunnets beste. Det at man ikke kan bruke opp bevilgede midler er ikke bra. Vi kan ikke ha det slik som det var i tidligere tider at man i statlige virksomheter gjorde alt hva de kunne for å svi av pengene sine mot slutten av året, i frykt for ikke å få bevilgninger det neste, sa Borten Moe, i et intervju i Khrono publisert sist lørdag.

— Er du sikker på at det ikke er det som skjer nå? At noen «svir av» masse penger på tampen for å slippe å betale tilbake til staten på nyåret?

— Det håper jeg virkelig ikke. Det er aldri et godt argument å fyre opp offentlige penger. Det er noen som har jobba og slitt for disse pengene og betalt inn skatt til fellesskapet. Vi kan ikke være kjent med at noen skulle finne på å bruke statlige penger på tull. Da er vi ikke der vi skal være, svarte Borten Moe.

Ap: Henviser til Borten Moe

Arbeiderpartiet på sin side kom også med kraftig skyts mot regelen.

Utdanningspolitisk talsperson for Ap, Nina Sandberg, sa blant annet:

— Det er underlig at regjeringen ikke lærer, og gang på gang foreslår kontroversiell politikk med uoversiktlige konsekvenser, uten at verken selve saken eller berørte i universitets- og høgskolesektoren er forberedt og involvert, sa Sandberg.

I dag henviser partiet til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Mye penger på bok

Pandemien har gitt et økt underforbruk av penger på universiteter og høgskoler.

Utfordringene var store i 2020, da beholdningen av ubrukte midler vokste fra 2,4 til 3,4 milliarder kroner. I løpet av 2021 har imidlertid beløpet vokst ytterligere.

Per 31. august har de statlige universitetene og høgskolene totalt 4,5 milliarder på bok, viser tertialregnskapene til universiteter og høgskoler. Samtlige 21 ligger over den nye femprosent-grensen til departementet.

Denne regelen innebærer at de som har mer enn 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet igjen ved årsslutt, vel og merke avsatt til andre formål som det heter, kan måtte betale tilbake pengene til statskassa. Er derimot pengene avsatt til investeringer godkjent av styret slipper de å tilbakebetale.

Første gang regelen iverksettes er for regnskapsåret 2021.

Hadde 2. tertialregnskapet vært sluttregnskapet for 2021 hadde dette i teorien betydd at alle hadde måttet betale penger tilbake til statskassen.

SV: — Vil jobbe for bedre forhold

Daværende utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås, var sterkt i mot regelen:

— Å innføre en femprosent-regel er i SVs øyne det motsatte av tillit. Å kunne sette av penger til fremtidig investeringer trodde jeg var god høyrepolitikk. Tydeligvis ikke lenger, skriver Fagerås til Khrono i en epost.

Freddy Øvstegård har overtatt ansvaret som utdanningspolitisk talsperson i SV.

— SV har vært kritisk til den såkalte femprosent-regelen, og vil jobbe for bedre forhold i utdanningssektoren, skriver Øvstegård i en epost til Khrono. Han legger til:

— Det har vært krevende å drive utdanningsinstitusjonene gjennom pandemien, og jeg er ikke i tvil om at de er sitt ansvar bevisst, og at de er veldig klar over at de må drive god økonomistyring både på kort og lang sikt. Dette er både et spørsmål om tillit og om hvilket økonomisk handlingsrom som skal legges til utdanningssystemene, skriver Øvstegård.

Rødt: — Bør være en grense

Hege Bae Nyholt, er Rødts representant i utdannings- og forskningskomiteen, og også leder av komiteen.

— Det bør være en grense for hvor mye midler institusjonene kan hamstre opp over tid, men sektoren selv er jo tydelig på at 5 prosent er altfor knapt i dagens situasjon. Institusjonene bør kunne beholde midler avsatt til prosjekter som har blitt forsinket på grunn av korona, der vi vet at utgiftene kommer – bare senere, skriver Nyholt i en epost til Khrono. Hun legger til:

— 5-prosenten bærer preg av «tenk på et tall» og tilbakemeldingene fra institusjonene viser jo at dette slett ikke er forankra i sektoren.

Nyholt trekker fram at samtidig viser tallene et mer dyptliggende problem med finansieringen av høyere utdanning.

— Jo mer målstyrt og konkurransebasert budsjettene blir, jo viktigere blir det for dem å kunne ha en buffer for langsiktighet, sikre jobber, etc. Rødt er tydelige på at man må kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og øke basisfinansieringen, understreker Nyholt.

Khrono har også spurt Høyre og Frp hva de mener om denne saken i dag, men så langt ikke fått svar.

Endringslogg.

Onsdag 27. oktober, kl. 11.48: Saken er oppdatert med kommentarer fra Rødt.

nyheter marit arnstad ola borten moe avsetninger penger på bok senterpartiet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS