demokrati
Folk med lang utdanning bruker stemmeretten mest
Folk med høyere utdanning benytter stemmeretten langt oftere enn dem med lite utdanning.
![Statsminister Jonas Gahr Støre tilhører gruppen av høyt utdannete i Norge. Utdanningsnivå ser ut til å ha økende betydning for om folk bruker stemmeretten.](https://image.khrono.no/611041.webp?imageId=611041&x=0.00&y=7.11&cropw=100.00&croph=85.63&width=960&height=548&format=jpg)
Forskjellene mellom dem som stemmer og ikke stemmer ved valg øker, viser tall lagt fram av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er velgerne med minst utdanning som er meste tilbøyelige til å bli sittende hjemme i sofaen på valgdagene.
Tre av ti med utdanning på grunnskolenivå stemte i de tre siste kommune- og fylkestingsvalgene i Norge (2013, 2019 og 2023).
I de samme valgene stemte seks av ti av dem med utdanning fra universitet — med andre ord dobbelt så mange som fra gruppen med bare grunnskole.
Imellom ligger velgere uten høyere utdanning, men som har videregående skole. I denne gruppen stemte i underkant av halvparten ved alle de tre valgene, viser statistikken fra SSB.
Blant alle borgere som hadde stemmerett i de tre siste kommunevalgene, deltok 48 prosent i alle tre.
Menn uten utdanning
Statistikken fra SSB viser forskjeller på hvem som stemmer og ikke, både i forhold til kjønn, alder og utdanningsnivå.
I alle seks valgene i perioden fra 2013 til 2023 (både stortings- og lokalvalg) satt en av fire menn under 50 år, med utdanning på grunnskolenivå, hjemme i alle valgene. Blant dem med lang utdanning, i samme aldersgruppe, lot bare tre prosent være å bruke stemmeretten i alle valgene.
Rundt 80 prosent av alle stemmeberettigede deltok i minst ett av de siste tre lokalvalgene. Blant dem med grunnskoleutdanning har 65 prosent deltatt minst en gang, mens 82 prosent i gruppen med videregående skole stemte i minst ett av valgene. Blant dem med universitetsutdanning deltok 89 prosent i minst ett av tre valg.
46 prosent av alle menn og 50 prosent av alle kvinner har deltatt i alle de tre siste kommune- og fylketingsvalgene.
Høyere deltakelse før
Statistikken viser at valgdeltakelsen blant unge uten høyre utdanning var høyere i etterkrigstiden enn i dag. I tiårene etter krigen hadde færre høyere utdanning, samtidig som valgdeltakelsen samlet var høyere enn den er nå.
I statistikken for de tre siste valgene, som SSB har sett på lot, 35 prosent av dem med kun grunnskoleutdanning være å stemme i alle valg. Tilsvarende tall for dem med universitetsutdanning var 10 prosent.
Blant alle stemmeberettigede norske borgere, født i 1995 eller tidligere, har 93 prosent stemt minst en gang. Da teller både lokale valg og stortingsvalg med. Med andre ord har sju prosent av dem som hadde stemmerett i samtlige valg de siste ti årene ikke deltatt i noen av dem.
Nyeste artikler
Ansatt hentet ut e-postadresser og sendte reklame til studenter
Tilrår å få barn undervegs i stipendiatperioden
Nedbemanning og mindre undervisning. Nå må de styre med mindre penger
Rektor på ukrainabesøk: — Sterke inntrykk
Ved dette universitetet fikk kun kvinner lov til å søke
Mest lest
Universitetsledere suspendert etter SMS-utveksling
NMBU og Universitetet i Stavanger gjør kraftige byks
Først trakk de ett kapittel. Nå har de avpublisert hele boken
Virginia Hislop fullførte mastergrad som 105-åring
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre