Folk med lang utdanning bruker stemmeretten mest

Forskjellene mellom dem som stemmer og ikke stemmer ved valg øker, viser tall lagt fram av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er velgerne med minst utdanning som er meste tilbøyelige til å bli sittende hjemme i sofaen på valgdagene. 

Tre av ti med utdanning på grunnskolenivå stemte i de tre siste kommune- og fylkestingsvalgene i Norge (2013, 2019 og 2023).

I de samme valgene stemte seks av ti av dem med utdanning fra universitet — med andre ord dobbelt så mange som fra gruppen med bare grunnskole.

Imellom ligger velgere uten høyere utdanning, men som har videregående skole. I denne gruppen stemte i underkant av halvparten ved alle de tre valgene, viser statistikken fra SSB.

Blant alle borgere som hadde stemmerett i de tre siste kommunevalgene, deltok 48 prosent i alle tre.

Menn uten utdanning

Statistikken fra SSB viser forskjeller på hvem som stemmer og ikke, både i forhold til kjønn, alder og utdanningsnivå. 

I alle seks valgene i perioden fra 2013 til 2023 (både stortings- og lokalvalg) satt en av fire menn under 50 år, med utdanning på grunnskolenivå, hjemme i alle valgene. Blant dem med lang utdanning, i samme aldersgruppe, lot bare tre prosent være å bruke stemmeretten i alle valgene.

Rundt 80 prosent av alle stemmeberettigede deltok i minst ett av de siste tre lokalvalgene. Blant dem med grunnskoleutdanning har 65 prosent deltatt minst en gang, mens 82 prosent i gruppen med videregående skole stemte i minst ett av valgene. Blant dem med universitetsutdanning deltok 89 prosent i minst ett av tre valg.

46 prosent av alle menn og 50 prosent av alle kvinner har deltatt i alle de tre siste kommune- og fylketingsvalgene.

Høyere deltakelse før

Statistikken viser at valgdeltakelsen blant unge uten høyre utdanning var høyere i etterkrigstiden enn i dag. I tiårene etter krigen hadde færre høyere utdanning, samtidig som valgdeltakelsen samlet var høyere enn den er nå.

I statistikken for de tre siste valgene, som SSB har sett på lot, 35 prosent av dem med kun grunnskoleutdanning være å stemme i alle valg. Tilsvarende tall for dem med universitetsutdanning var 10 prosent.

Blant alle stemmeberettigede norske borgere, født i 1995 eller tidligere, har 93 prosent stemt minst en gang. Da teller både lokale valg og stortingsvalg med. Med andre ord har sju prosent av dem som hadde stemmerett i samtlige valg de siste ti årene ikke deltatt i noen av dem.

les også

Norske ministre er de lavest utdannete i verden