instituttsektoren

Føler instituttene glemmes i «total makeover»-planene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har levert på statsbudsjettet. Det er andre statsråder som burde fått mer kritikk, mener Carina Hundhammer.

— Statsråd Ola Borten Moe snakker stort sett om universitets- og høgskolesektoren. Men hva skjer med resten av forskningssystemet når oppussingen går i gang?, spør Carina Hundhammer, daglig leder i forskningsalliansen Norin. Hun mener instituttsektoren er havnet i en blindsone i forhold til den ekstreme oppussingen av forskningssystemet som Borten Moe har varslet.
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Mens universiteter og høgskoler har fått en hel smørbrødliste over hva statsråd Ola Borten Moe skal gjennomføre i sitt ekstreme oppussingsprosjekt, er forskningsinstituttene mer i villrede om hva det store endringsprosjektet innebærer for dem.

— Statsråd Ola Borten Moe prater om at det skal gjøres «total makeover» i forskningssystemet og har ei lang liste over masse man skal gjøre. Men hvor er helhetstenkningen i prosjektet? Statsråden snakker stort sett om universitets- og høgskolesektoren. Men hva skjer med resten av forskningssystemet når oppussingen går i gang? Dersom du tweaker på én del, får det som regel konsekvenser andre steder, sier Carina Hundhammer, daglig leder i forskningsalliansen Norin. Den består av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Institutt for energiteknikk (IFE).

Har levert

Hundhammer har fulgt nøye med på forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sitt varsel om en «total makeover».

— Mens budsjettene i Kunnskapsdepartementene ikke har vært utsatt for større kutt, reduseres midlene til de næringsrettede forskningsprogrammene i andre departementer, hvor instituttsektoren henter midler. Der opplever vi en ubalanse, sier Hundhammer.

Hun mener at andre statsråder i regjeringen slipper billigere unna enn Ola Borten Moe, samtidig som de kutter i budsjettene.

— Paradokset er jo at Ola Borten Moe egentlig i budsjettsammenheng har levert. Men likevel får han mye tyn. Mens næringsminister Jan Christian Vestre har kuttet mye i sine budsjett for næringsrettet forskning og dette samtidig som han ønsker to prosent forskning i privat næringsliv, der instituttene historisk sett har vært sentrale samarbeidspartnere for å lykkes. Han, sammen med resten av sektordepartementene får ikke den samme kritikken rundt kuttene. Vi etterlyser helheten i regjeringsprosjektet for forskning her, sier Hundhammer.

Mye UH-fokus

— Hva mener du med ubalanse?

— Jeg mener det er et veldig økt fokus på statlige universiteter og høgskoler. Det er vel og bra og viktig. Men det er noe med å se helheten i forskning. Vi skal gjennom en grønn og digital omstilling. Hvordan har regjeringen faktisk tenkt å få gjennomført dette når det ikke er økonomiske forpliktelser i langtidsplanen? I tillegg kuttes det kuttes 500 millioner som skal brukes til å omstille næringslivet, sier Hundhammer.

— Hva tenker du blir konsekvensen av denne ubalansen du beskriver?

— Det blir mindre midler til åpen konkurranse i de tematiske og næringsrettede virkemidlene, som skal lage kunnskapsgrunnlag til morgendagens næringsliv, sier Carina Hundhammer.

— Mener du instituttsektoren er tapere i budsjettsammenheng?

— Ja, det vil jeg si. Det er klart at det er Kunnskapsdepartementets budsjett som er prioritert. Resten er det kuttet i. Dette handler ikke om å sette deler av sektoren opp mot hverandre. De siste ti årene, frem til 2020, er andelen av FoU-midler til instituttsektoren redusert fra 25 prosent til 19 prosent. Ser du på bruken av forsknings- og utviklingsmidler i det private skjer det også mer utvikling enn forskning. Dette sammen med trenden at næringslivets innkjøp av FoU fra forskningsmiljøer går ned får dette store konsekvenser for sektoren, sier Hundhammer.

Ikke makeover

Hun viser til at forsknings- og høyere utdanningsministeren på kontaktkonferansen i forrige uke blant annet etterlyste kommersialisering av forskning. Hundhammer mener instituttsektoren lykkes med deler av det statsråden etterspør fra universiteter og høgskoler. Men etterlyser planen for helheten.

— Så du skulle ønske at instituttsektoren ble inkludert i ministerens «total makeover»?

— Ikke nødvendigvis. Det er svært mye som er velfungerende i instituttsektoren og det sier statsråden selv også. Og jeg lurer egentlig på hele uttrykket. At det er behov for en total makeover i universitets- og høgskolesektoren virker heller ikke helt nødvendig

Etterlyser kunnskap

— Sier du at statsråden ikke vet hva han holder på med når han bruker uttrykket «total makeover»?

— Nei, men jeg lurer på om det er kunnskapsbaserte endringer som nå varsles og om departementet har kunnskapsgrunnlaget for hvilke endringer som skal gjøres. Og så håper vi på en bred inkludering i gjennomgangen, der vet jeg at vi gjerne stiller opp.

— Det virker likevel som om instituttsektoren føler seg oversett?

— Ja, og det er greit nok, men vi opplever iallfall at det blir færre steder forskningsinstituttene kan hente sine midler fra, og er det tilsiktet? Vi etterspør en helhetstenkning fra Kunnskapsdepartementet som har en koordinerende rolle her, sier Hundhammer.

— Borten Moe sier også at forskere her til lands må se etter nye finansieringskilder? Det handler vel også om instituttsektoren?

— Dette er krevende, også for instituttsektoren. Men jeg opplever også her at statsråden egentlig snakker om universiteter og høgskoler. Så får det på sikt vise seg om vi får mer konkurranse fra UH-sektoren når det gjelder private midler, sier Hundhammer.

Instituttene glemmes

Hun forteller om en økende bekymring for rammevilkårene hos norske forskningsinstitutter.

— Når dere føler at instituttsektoren er utenfor radaren til ministeren kan vel det tolkes som at han mener ting er på stell?

— Ja, og det er greit nok. Men når vi ser at de andre departementene kutter i penger som normalt har gått til forskningsinstituttene så gir det seg likevel utslag.

— Hvordan skal dere få inn disse poengene hos forsknings- og høyere utdanningsministeren?

— Han skjønner en god del av instituttsektoren. Vi leverer på mye av det som etterspørres når det gjelder kommersialisering og det å jobbe inn mot offentlig sektor og næringslivet. Men vi har følelsen av at instituttsektoren glemmes. Statsråden sa han skal tilrettelegge for at instituttene fortsatt skal lykkes. Hva skal han gjøre når det handler om makeover? Øke grunnfinansieringen av norske forskningsinstitutter også? Det må han gjerne gjøre, poengterer Hundhammer.

kunnskapsdepartementet jan christian vestre ola borten moe nyheter makeover norin instituttsektoren carina hundhammer
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS