instituttsektoren

Føler instituttene glemmes i «total makeover»-planene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har levert på statsbudsjettet. Det er andre statsråder som burde fått mer kritikk, mener Carina Hundhammer.

— Statsråd Ola Borten Moe snakker stort sett om universitets- og høgskolesektoren. Men hva skjer med resten av forskningssystemet når oppussingen går i gang?, spør Carina Hundhammer, daglig leder i forskningsalliansen Norin. Hun mener instituttsektoren er havnet i en blindsone i forhold til den ekstreme oppussingen av forskningssystemet som Borten Moe har varslet.
— Statsråd Ola Borten Moe snakker stort sett om universitets- og høgskolesektoren. Men hva skjer med resten av forskningssystemet når oppussingen går i gang?, spør Carina Hundhammer, daglig leder i forskningsalliansen Norin. Hun mener instituttsektoren er havnet i en blindsone i forhold til den ekstreme oppussingen av forskningssystemet som Borten Moe har varslet.
Publisert

Mens universiteter og høgskoler har fått en hel smørbrødliste over hva statsråd Ola Borten Moe skal gjennomføre i sitt ekstreme oppussingsprosjekt, er forskningsinstituttene mer i villrede om hva det store endringsprosjektet innebærer for dem.

— Statsråd Ola Borten Moe prater om at det skal gjøres «total makeover» i forskningssystemet og har ei lang liste over masse man skal gjøre. Men hvor er helhetstenkningen i prosjektet? Statsråden snakker stort sett om universitets- og høgskolesektoren. Men hva skjer med resten av forskningssystemet når oppussingen går i gang? Dersom du tweaker på én del, får det som regel konsekvenser andre steder, sier Carina Hundhammer, daglig leder i forskningsalliansen Norin. Den består av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Institutt for energiteknikk (IFE).

Har levert

Hundhammer har fulgt nøye med på forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sitt varsel om en «total makeover».

— Mens budsjettene i Kunnskapsdepartementene ikke har vært utsatt for større kutt, reduseres midlene til de næringsrettede forskningsprogrammene i andre departementer, hvor instituttsektoren henter midler. Der opplever vi en ubalanse, sier Hundhammer.

Hun mener at andre statsråder i regjeringen slipper billigere unna enn Ola Borten Moe, samtidig som de kutter i budsjettene.

— Paradokset er jo at Ola Borten Moe egentlig i budsjettsammenheng har levert. Men likevel får han mye tyn. Mens næringsminister Jan Christian Vestre har kuttet mye i sine budsjett for næringsrettet forskning og dette samtidig som han ønsker to prosent forskning i privat næringsliv, der instituttene historisk sett har vært sentrale samarbeidspartnere for å lykkes. Han, sammen med resten av sektordepartementene får ikke den samme kritikken rundt kuttene. Vi etterlyser helheten i regjeringsprosjektet for forskning her, sier Hundhammer.

Mye UH-fokus

— Hva mener du med ubalanse?

— Jeg mener det er et veldig økt fokus på statlige universiteter og høgskoler. Det er vel og bra og viktig. Men det er noe med å se helheten i forskning. Vi skal gjennom en grønn og digital omstilling. Hvordan har regjeringen faktisk tenkt å få gjennomført dette når det ikke er økonomiske forpliktelser i langtidsplanen? I tillegg kuttes det kuttes 500 millioner som skal brukes til å omstille næringslivet, sier Hundhammer.

— Hva tenker du blir konsekvensen av denne ubalansen du beskriver?

— Det blir mindre midler til åpen konkurranse i de tematiske og næringsrettede virkemidlene, som skal lage kunnskapsgrunnlag til morgendagens næringsliv, sier Carina Hundhammer.

— Mener du instituttsektoren er tapere i budsjettsammenheng?

— Ja, det vil jeg si. Det er klart at det er Kunnskapsdepartementets budsjett som er prioritert. Resten er det kuttet i. Dette handler ikke om å sette deler av sektoren opp mot hverandre. De siste ti årene, frem til 2020, er andelen av FoU-midler til instituttsektoren redusert fra 25 prosent til 19 prosent. Ser du på bruken av forsknings- og utviklingsmidler i det private skjer det også mer utvikling enn forskning. Dette sammen med trenden at næringslivets innkjøp av FoU fra forskningsmiljøer går ned får dette store konsekvenser for sektoren, sier Hundhammer.

Ikke makeover

Hun viser til at forsknings- og høyere utdanningsministeren på kontaktkonferansen i forrige uke blant annet etterlyste kommersialisering av forskning. Hundhammer mener instituttsektoren lykkes med deler av det statsråden etterspør fra universiteter og høgskoler. Men etterlyser planen for helheten.

— Så du skulle ønske at instituttsektoren ble inkludert i ministerens «total makeover»?

— Ikke nødvendigvis. Det er svært mye som er velfungerende i instituttsektoren og det sier statsråden selv også. Og jeg lurer egentlig på hele uttrykket. At det er behov for en total makeover i universitets- og høgskolesektoren virker heller ikke helt nødvendig

Etterlyser kunnskap

— Sier du at statsråden ikke vet hva han holder på med når han bruker uttrykket «total makeover»?

— Nei, men jeg lurer på om det er kunnskapsbaserte endringer som nå varsles og om departementet har kunnskapsgrunnlaget for hvilke endringer som skal gjøres. Og så håper vi på en bred inkludering i gjennomgangen, der vet jeg at vi gjerne stiller opp.

— Det virker likevel som om instituttsektoren føler seg oversett?

— Ja, og det er greit nok, men vi opplever iallfall at det blir færre steder forskningsinstituttene kan hente sine midler fra, og er det tilsiktet? Vi etterspør en helhetstenkning fra Kunnskapsdepartementet som har en koordinerende rolle her, sier Hundhammer.

— Borten Moe sier også at forskere her til lands må se etter nye finansieringskilder? Det handler vel også om instituttsektoren?

— Dette er krevende, også for instituttsektoren. Men jeg opplever også her at statsråden egentlig snakker om universiteter og høgskoler. Så får det på sikt vise seg om vi får mer konkurranse fra UH-sektoren når det gjelder private midler, sier Hundhammer.

Instituttene glemmes

Hun forteller om en økende bekymring for rammevilkårene hos norske forskningsinstitutter.

— Når dere føler at instituttsektoren er utenfor radaren til ministeren kan vel det tolkes som at han mener ting er på stell?

— Ja, og det er greit nok. Men når vi ser at de andre departementene kutter i penger som normalt har gått til forskningsinstituttene så gir det seg likevel utslag.

— Hvordan skal dere få inn disse poengene hos forsknings- og høyere utdanningsministeren?

— Han skjønner en god del av instituttsektoren. Vi leverer på mye av det som etterspørres når det gjelder kommersialisering og det å jobbe inn mot offentlig sektor og næringslivet. Men vi har følelsen av at instituttsektoren glemmes. Statsråden sa han skal tilrettelegge for at instituttene fortsatt skal lykkes. Hva skal han gjøre når det handler om makeover? Øke grunnfinansieringen av norske forskningsinstitutter også? Det må han gjerne gjøre, poengterer Hundhammer.

Powered by Labrador CMS