Mange faglige ansatte ved Nord universitet vil få 10 prosent forskningstid fra høsten av
Forskning. På lærerutdanningen ved Nord universitet vil mange faglige ansatte, også professorer og dosenter, få kun 10 prosent forskningstid fra høsten. Det skal spares penger.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange vitenskaplige ansatte ved lærerutdanningen på Nord universitet vil få redusert sin forskningstid fra høsten.
De som ikke har produsert nok publikasjonspoeng i perioden fra 2016-18, risikerer å få forskningstiden sin redusert ned til 10 prosent, og det vil gjelde alle i førstestillinger, også professorer og dosenter.
— Vil gjelde mange
Fagforeningene har ikke regnet på hvor mange det vil gjelde, men bekrefter overfor Khrono at det vil være en stor andel av de faglige ansatte på dette fakultetet som vil få sin forsknings- og utviklingstid, såkalt FoU-tid, kraftig redusert.
Dersom vitenskapelig tilsatte som har forskingstid utover 10 prosent ikke leverer forsking og utviklingsarbeid som forventet, vil forskingstida bli redusert.
— Vi har påpekt at kravene kanskje er urealistisk sett i lys av hvordan det faktisk er levert pr. stillingskategori tidligere, sier tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Ole Petter Vestheim.
— Det vil være svært mange av de vitenskaplige ansatte på fakultetet som vil få redusert forskningstiden sin, når man skal begynne å håndheve de nye reglene strengt, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet, Tore Kristian Aune.
Dekan Egil Solli sier:
— Styret og rektor har bedt fakultetet om å differensiere forskningstiden som et ledd i innsparingene. Det gjør vi ved å sikre at de som leverer forskning og utviklingsarbeid får beholde sin forskningstid. Dersom vitenskapelig tilsatte som har forskningstid utover 10 prosent ikke leverer forskning og utviklingsarbeid som forventet, vil forskningstida bli redusert.
Krever at de leverer 1 publikasjonspoeng i året i snitt
Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (FLU) har fått dårlig råd, blant annet forårsaket av en ny inntektsfordelingsmodell ved universitetet, og universitetsstyret har pålagt dekanen å legge fram konkrete tiltak for innsparinger.
Styret har trukket fram differensiering av FoU-tid som et virkemiddel dekanen skal vurdere.
Nå foreligger en framforhandlet løsning, som dekan Egil Solli skal presentere på styremøtet ved universitetet 30. april.
På Nord universitet har en førstelektor krav på maksimalt 30 prosent FoU-tid, en førsteamanuensis 40 prosent og en dosent og professor 50 prosent. Hvis de ansatte ikke leverer på de kravene som nå stilles kan de få redusert forskningstiden sin ned til 10 prosent.
Kravene er i snitt ett publikasjonspoeng per år, og da målt over tre år fra 2-4 poeng, avhengig av stillingskategori og hvor mye forskningstid den utløser.
Pålegger dekanen å differensiere forskningstid
På sitt møte 6. mars gjorde styret ved Nord universitet et vedtak i seks punkter om tiltak for bedring av økonomien ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (FLU).
Et sentralt punkt i vedtaket lyder:
Det vil være svært mange av de vitenskaplige ansatte på fakultetet som vil få redusert forskningstiden sin, når man skal begynne å håndheve de nye reglene strengt.
«Styret ber rektor om at det iverksettes ytterligere tiltak for å redusere kostnadene ved FLU i 2019. Tiltakene skal også ha effekt på lengre sikt, og kan eventuelt inkludere revurdering av omfanget av kompetanseløftet, stillingsstopp både administrativt og vitenskapelig og differensiering i FoU-tid (vår uth. red anm).»
I protokollen fra dette møtet går det fram at styremedlem Roar Tromsdal forslo følgende nytt pkt. 6:
«Styret ber rektor om en utdyping og prioritering av forslag til langsiktige tiltak som kan sikre økonomisk balanse hos FLU til styremøtet i mai, inkludert vurdering av inntektsfordelingsmodellen. »
Dette fikk bare Tromsdal sin stemme.
Styremedlem Espen Leirset ga i tillegg følgende stemmeforklaring:
«Det trengs mer fakta om hvilke kostnader som ligger i «black box» i de ulike fakultetene før jeg kan være med på å be om en revidering av inntektsfordelingsmodellen.»
Forskerforbundet: Vil gjelde mange
Tore Kristian Aune er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur på Nord universitet og tillitsvalgt for Forskerforbundet. Aune holder til på studiested Levanger.
Aune bekrefter at de har hatt flere runder med drøftinger med ledelsen på Nord universitet om krav rundt forskningstid, og han forteller at fagforeninger har blitt hørt på noen punkter.
— Blant annet har vi fått slått fast at alle ansatte med forskningstid skal behandles likt, enten du er en førstelektor eller en professor. Altså helt konkret: Hvis en professor ikke publiserer nok, vil hen også få redusert forskningstiden sin, forteller Aune.
Aune sier at Forskerforbundet har forståelse for at fakultetet må stille krav.
— Fakultetet har økonomiske utfordringer, og universitetet må gjennom et kompetanseløft og vi må produsere mer forskning. I forlengelsen av dette er det mulig å forstå at det kommer tiltak, sier Aune.
Han legger til at det jo har vært krav til produksjon også tidligere knyttet til forskningstid de siste årene.
— Hva er det nye nå?
— Kravene er strammere og mer konkrete.
— Er det mange som ikke oppnår kravene?
— De nye kravene skal iverksettes fra studieåret 2019/20 og beregningsgrunnlaget er slik vi har oppfattet det årene 2016-18. Og ja; det vil være svært mange av de vitenskaplige ansatte på fakultetet som vil få redusert forskningstiden sin, når man skal begynne å håndheve de nye reglene strengt.
Spente på hvordan reglene skal håndheves
Aune trekker fram to forhold fagforeningene er spente på:
Vi krever at man leverer i snitt ett publikasjonspoeng per år, og da målt over tre år fra 2-4 poeng, avhengig av din stilling og hvor mye forskningstid den utløser.
— For det første er vi spente på håndhevingen av de nye arbeidsvilkårene, og om fakultetets ledelse klarerer gjennomføre dette slik at alle uansett stillingskategori blir behandlet likt, sier han.I tillegg er er vi spente på prinsippene for å vurdere kunstnerisk utviklingsarbeid som også er beskrevet i arbeidsvilkårsdokumentet at skal gi uttelling. Man har ennå ikke helt klart å lage en modell for å måle dette på nasjonalt nivå, og da er det klart at det blir spennende å se hvordan Nord universitet skal få dette til.
Han legger til at det er viktig at det blir transparente prosesser ved tildeling av forskningstid, og at det blir åpenhet om resultatene av tildelingene.
Aune trekker til slutt fram at fagforeningene også prøvde å få til en ordning der universitetslektorer uten førstekompetanse som leverer bra med forskning burde få muligheten til økt forskningstid, men det har de så langt ikke fått gehør for.
Egil Solli, dekan: — Krevende, men gode forhandlinger
Egil Solli er dekan på Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet.
På forrige styremøte på Nord universitet fikk Solli krav på seg med tanke på å lage en god plan for innsparinger ved fakultetet.
Noen av forslagene har han nå drøftet ferdig med fagforeningene på fakultetet. Ett av forslagene er at de faglige ansatte i større grad skal dokumentere forskningsinnsats for å få maksimal forskningstid. Og oppfyller du ikke kriteriene vil FoU-tiden bli stående på 10 prosent.
— Det har vært krevende, men gode forhandlinger og møter, sier Solli til Khrono, og han legger til:
— Nord universitet har klare mål om å produsere mer forskning og øke kompetanse på universitetet. Disse kravene henger tett sammen med dette.
— Hva er det dere nå foreslår?
— Styret og rektor har bedt fakultetet om å differensiere forskningstiden som et ledd i innsparingene. Det gjør vi ved å sikre at de som leverer forskning og utviklingsarbeid får beholde sin forskningstid. Dersom vitenskapelig tilsatte som har forskningstid utover 10 prosent ikke leverer forsnking og utviklingsarbeid som forventet, vil forskningstida bli redusert.
— Hvordan skal dette måles?
— Vi krever at man leverer i snitt ett publikasjonspoeng per år, og da målt over tre år fra 2-4 poeng, avhengig av din stilling og hvor mye forskningstid den utløser, forteller Solli.
I tillegg sier han at man får uttelling for bidrag inn mot å søke eksterne midler.
Kjenner ikke til forholdene på de andre fakultetene
— Det vil også bli et element av skjønn med tanke på andre forhold som dokumenterer FoU-innsats fra den ansatte, forteller Solli.
På Nord universitet har en førstelektor krav på maksimalt 30 prosent FoU-tid, en førsteamanuensis 40 prosent og en dosent og professor 50 prosent.
Solli understreker at det heller ikke tidligere har vært slik at de ansatte har krav på denne forskningstiden gjennom sin arbeidsavtale, dette er maksgrenser for hva man kan regne med i de ulike stillingskategoriene.
— Blir det samme krav for ansatte på andre fakultet?
— Det vet jeg ikke noe om, svarer Solli.
— Rett etter påske kommer innstillingen til styremøtet om studiestedsstruktur. Er du spent på konsekvensene for ditt eget fakultet?
— Det kan jeg ikke kommentere nå, sier Solli.
Kritiske til at ikke pedagogisk utviklingsarbeid ikke skal telle
Ole Petter Vestheim er førsteamanuensis i pedagogikk på Fakultet for lærerutdanning, og kunst & kulturfag ved Nord universitet og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på fakultetet.
Vi har påpekt at kravene kanskje er urealistisk sett i lys av hvordan det faktisk er levert pr. stillingskategori tidligere.
Vestheim forteller at det i Utdanningsforbundet som i Forskerforbundet, er det en viss forståelse for at det er ønsket fra styret i Nord universitet at FoU-tiden til de ansatte skal differensieres.
— I den økonomiske situasjonen vårt fakultet befinner seg i, blant annet på bakgrunn av tildelingsnøkkelen ved universitetet, kan det forstås at det er «kostbart» rent økonomisk å ha ansatte med FoU-tid som ikke gjenspeiles i form av publiseringspoeng, forklarer Vestheim.
Han forteller at de i Utdanningsforbundet er kritiske til at publiseringspoeng skal være det eneste gjeldene i profesjonsutdanninger der også pedagogisk utviklingsarbeid er ansett som viktig for å kunne utdanne til de yrkene Nord skal.
— Det er satt ambisiøse og høye krav til vitenskapelig ansatte om de skal beholde FoU-tid, og mange må publisere langt utover det de normalt gjør. Vi har påpekt at kravene kanskje er urealistisk sett i lys av hvordan det faktisk er levert pr. stillingskategori tidligere, sier Vestheim.
Han legger til at han ikke vet om dette kun gjelder for vitenskapelig ansatte ved hans fakultet, eller om det også er gjeldene for de andre fakultetene.
Debatt og FoU-tid flere steder
Forskningstid har blitt et sentralt på punkt på flere universiteter og høgskoler.
På Høgskolen i Innlandet var fordeling av forskningstid mellom de ansatte på de to fusjonerte høgskolene litt ulik. Rektor Katrine Skretting foreslo en lik ordning, som ville innebære reduksjon i opptil 10 prosent for mange av de faglige ansatte, men etter drøfting med fagorganisasjonene ble forslaget endre.
Les også: Fagforeningene provoserte fram mer forskningstid i Innlandet
På NTNU er det også forskjeller. Ansatte fra «gamle» NTNU har bedre betingelser enn ansatte fra tidlgiere Høgskolen i Sør-Trøndelag, mens de ansatte som kom fra Høgskolen i Gjøvik hadde vel så gode vilkår som de ansatte fra NTNU. Før fusjonen var fagforeningene bekymret for at det ville bli et A- og B-lag blant de ansatte nettopp knyttet til spørsmålet om forskningstid.
Til Forskerforum sin papirutgave (nr. 4/2019) uttrykker tidligere tillitsvalgt for Forskerforbundet, Knut Ole Lysø, at han fortsatt er bekymret for situasjonen, og at goden forskningstid fortsatt blir fordelt ulikt, avhengig av om man tidligere var høgskoleansatt eller var universitetsansatt.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold NHH får fornyet internasjonal akkreditering
Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.
European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.
– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.
Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.
– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.
Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS. Glenn Jensen Mangerøy Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!