Mange faglige ansatte ved Nord universitet vil få 10 prosent forskningstid fra høsten av

Mange vitenskaplige ansatte ved lærerutdanningen på Nord universitet vil få redusert sin forskningstid fra høsten.

De som ikke har produsert nok publikasjonspoeng i perioden fra 2016-18, risikerer å få forskningstiden sin redusert ned til 10 prosent, og det vil gjelde alle i førstestillinger, også professorer og dosenter.

— Vil gjelde mange

Fagforeningene har ikke regnet på hvor mange det vil gjelde, men bekrefter overfor Khrono at det vil være en stor andel av de faglige ansatte på dette fakultetet som vil få sin forsknings- og utviklingstid, såkalt FoU-tid, kraftig redusert.

— Vi har påpekt at kravene kanskje er urealistisk sett i lys av hvordan det faktisk er levert pr. stillingskategori tidligere, sier tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Ole Petter Vestheim.

— Det vil være svært mange av de vitenskaplige ansatte på fakultetet som vil få redusert forskningstiden sin, når man skal begynne å håndheve de nye reglene strengt, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet, Tore Kristian Aune.

Dekan Egil Solli sier:

— Styret og rektor har bedt fakultetet om å differensiere forskningstiden som et ledd i innsparingene. Det gjør vi ved å sikre at de som leverer forskning og utviklingsarbeid får beholde sin forskningstid. Dersom vitenskapelig tilsatte som har forskningstid utover 10 prosent ikke leverer forskning og utviklingsarbeid som forventet, vil forskningstida bli redusert.

Krever at de leverer 1 publikasjonspoeng i året i snitt

Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (FLU) har fått dårlig råd, blant annet forårsaket av en ny inntektsfordelingsmodell ved universitetet, og universitetsstyret har pålagt dekanen å legge fram konkrete tiltak for innsparinger.

Styret har trukket fram differensiering av FoU-tid som et virkemiddel dekanen skal vurdere.

Nå foreligger en framforhandlet løsning, som dekan Egil Solli skal presentere på styremøtet ved universitetet 30. april.

På Nord universitet har en førstelektor krav på maksimalt 30 prosent FoU-tid, en førsteamanuensis 40 prosent og en dosent og professor 50 prosent. Hvis de ansatte ikke leverer på de kravene som nå stilles kan de få redusert forskningstiden sin ned til 10 prosent.

Kravene er i snitt ett publikasjonspoeng per år, og da målt over tre år fra 2-4 poeng, avhengig av stillingskategori og hvor mye forskningstid den utløser.

Pålegger dekanen å differensiere forskningstid

På sitt møte 6. mars gjorde styret ved Nord universitet et vedtak i seks punkter om tiltak for bedring av økonomien ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (FLU).

Et sentralt punkt i vedtaket lyder:

«Styret ber rektor om at det iverksettes ytterligere tiltak for å redusere kostnadene ved FLU i 2019. Tiltakene skal også ha effekt på lengre sikt, og kan eventuelt inkludere revurdering av omfanget av kompetanseløftet, stillingsstopp både administrativt og vitenskapelig og differensiering i FoU-tid (vår uth. red anm).»

I protokollen fra dette møtet går det fram at styremedlem Roar Tromsdal forslo følgende nytt pkt. 6:

«Styret ber rektor om en utdyping og prioritering av forslag til langsiktige tiltak som kan sikre økonomisk balanse hos FLU til styremøtet i mai, inkludert vurdering av inntektsfordelingsmodellen. »

Dette fikk bare Tromsdal sin stemme.

Styremedlem Espen Leirset ga i tillegg følgende stemmeforklaring:

«Det trengs mer fakta om hvilke kostnader som ligger i «black box» i de ulike fakultetene før jeg kan være med på å be om en revidering av inntektsfordelingsmodellen.»

Forskerforbundet: Vil gjelde mange

Tore Kristian Aune er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur på Nord universitet og tillitsvalgt for Forskerforbundet. Aune holder til på studiested Levanger.

Aune bekrefter at de har hatt flere runder med drøftinger med ledelsen på Nord universitet om krav rundt forskningstid, og han forteller at fagforeninger har blitt hørt på noen punkter.

— Blant annet har vi fått slått fast at alle ansatte med forskningstid skal behandles likt, enten du er en førstelektor eller en professor. Altså helt konkret: Hvis en professor ikke publiserer nok, vil hen også få redusert forskningstiden sin, forteller Aune.

Aune sier at Forskerforbundet har forståelse for at fakultetet må stille krav.

— Fakultetet har økonomiske utfordringer, og universitetet må gjennom et kompetanseløft og vi må produsere mer forskning. I forlengelsen av dette er det mulig å forstå at det kommer tiltak, sier Aune.

Han legger til at det jo har vært krav til produksjon også tidligere knyttet til forskningstid de siste årene.

— Hva er det nye nå?

— Kravene er strammere og mer konkrete.

— Er det mange som ikke oppnår kravene?

— De nye kravene skal iverksettes fra studieåret 2019/20 og beregningsgrunnlaget er slik vi har oppfattet det årene 2016-18. Og ja; det vil være svært mange av de vitenskaplige ansatte på fakultetet som vil få redusert forskningstiden sin, når man skal begynne å håndheve de nye reglene strengt.

Spente på hvordan reglene skal håndheves

Aune trekker fram to forhold fagforeningene er spente på:

— For det første er vi spente på håndhevingen av de nye arbeidsvilkårene, og om fakultetets ledelse klarerer gjennomføre dette slik at alle uansett stillingskategori blir behandlet likt, sier han.I tillegg er er vi spente på prinsippene for å vurdere kunstnerisk utviklingsarbeid som også er beskrevet i arbeidsvilkårsdokumentet at skal gi uttelling. Man har ennå ikke helt klart å lage en modell for å måle dette på nasjonalt nivå, og da er det klart at det blir spennende å se hvordan Nord universitet skal få dette til.

Han legger til at det er viktig at det blir transparente prosesser ved tildeling av forskningstid, og at det blir åpenhet om resultatene av tildelingene.

Aune trekker til slutt fram at fagforeningene også prøvde å få til en ordning der universitetslektorer uten førstekompetanse som leverer bra med forskning burde få muligheten til økt forskningstid, men det har de så langt ikke fått gehør for.

Egil Solli, dekan: — Krevende, men gode forhandlinger

Egil Solli er dekan på Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet.

På forrige styremøte på Nord universitet fikk Solli krav på seg med tanke på å lage en god plan for innsparinger ved fakultetet.

Noen av forslagene har han nå drøftet ferdig med fagforeningene på fakultetet. Ett av forslagene er at de faglige ansatte i større grad skal dokumentere forskningsinnsats for å få maksimal forskningstid. Og oppfyller du ikke kriteriene vil FoU-tiden bli stående på 10 prosent.

— Det har vært krevende, men gode forhandlinger og møter, sier Solli til Khrono, og han legger til:

— Nord universitet har klare mål om å produsere mer forskning og øke kompetanse på universitetet. Disse kravene henger tett sammen med dette.

— Hva er det dere nå foreslår?

— Styret og rektor har bedt fakultetet om å differensiere forskningstiden som et ledd i innsparingene. Det gjør vi ved å sikre at de som leverer forskning og utviklingsarbeid får beholde sin forskningstid. Dersom vitenskapelig tilsatte som har forskningstid utover 10 prosent ikke leverer forsnking og utviklingsarbeid som forventet, vil forskningstida bli redusert.

— Hvordan skal dette måles?

— Vi krever at man leverer i snitt ett publikasjonspoeng per år, og da målt over tre år fra 2-4 poeng, avhengig av din stilling og hvor mye forskningstid den utløser, forteller Solli.

I tillegg sier han at man får uttelling for bidrag inn mot å søke eksterne midler.

Kjenner ikke til forholdene på de andre fakultetene

— Det vil også bli et element av skjønn med tanke på andre forhold som dokumenterer FoU-innsats fra den ansatte, forteller Solli.

På Nord universitet har en førstelektor krav på maksimalt 30 prosent FoU-tid, en førsteamanuensis 40 prosent og en dosent og professor 50 prosent.

Solli understreker at det heller ikke tidligere har vært slik at de ansatte har krav på denne forskningstiden gjennom sin arbeidsavtale, dette er maksgrenser for hva man kan regne med i de ulike stillingskategoriene.

— Blir det samme krav for ansatte på andre fakultet?

— Det vet jeg ikke noe om, svarer Solli.

— Rett etter påske kommer innstillingen til styremøtet om studiestedsstruktur. Er du spent på konsekvensene for ditt eget fakultet?

— Det kan jeg ikke kommentere nå, sier Solli.

Kritiske til at ikke pedagogisk utviklingsarbeid ikke skal telle

Ole Petter Vestheim er førsteamanuensis i pedagogikk på Fakultet for lærerutdanning, og kunst & kulturfag ved Nord universitet og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på fakultetet.

Vestheim forteller at det i Utdanningsforbundet som i Forskerforbundet, er det en viss forståelse for at det er ønsket fra styret i Nord universitet at FoU-tiden til de ansatte skal differensieres.

— I den økonomiske situasjonen vårt fakultet befinner seg i, blant annet på bakgrunn av tildelingsnøkkelen ved universitetet, kan det forstås at det er «kostbart» rent økonomisk å ha ansatte med FoU-tid som ikke gjenspeiles i form av publiseringspoeng, forklarer Vestheim.

Han forteller at de i Utdanningsforbundet er kritiske til at publiseringspoeng skal være det eneste gjeldene i profesjonsutdanninger der også pedagogisk utviklingsarbeid er ansett som viktig for å kunne utdanne til de yrkene Nord skal.

— Det er satt ambisiøse og høye krav til vitenskapelig ansatte om de skal beholde FoU-tid, og mange må publisere langt utover det de normalt gjør. Vi har påpekt at kravene kanskje er urealistisk sett i lys av hvordan det faktisk er levert pr. stillingskategori tidligere, sier Vestheim.

Han legger til at han ikke vet om dette kun gjelder for vitenskapelig ansatte ved hans fakultet, eller om det også er gjeldene for de andre fakultetene.

Debatt og FoU-tid flere steder

Forskningstid har blitt et sentralt på punkt på flere universiteter og høgskoler.

På Høgskolen i Innlandet var fordeling av forskningstid mellom de ansatte på de to fusjonerte høgskolene litt ulik. Rektor Katrine Skretting foreslo en lik ordning, som ville innebære reduksjon i opptil 10 prosent for mange av de faglige ansatte, men etter drøfting med fagorganisasjonene ble forslaget endre.

Les også: Fagforeningene provoserte fram mer forskningstid i Innlandet

På NTNU er det også forskjeller. Ansatte fra «gamle» NTNU har bedre betingelser enn ansatte fra tidlgiere Høgskolen i Sør-Trøndelag, mens de ansatte som kom fra Høgskolen i Gjøvik hadde vel så gode vilkår som de ansatte fra NTNU. Før fusjonen var fagforeningene bekymret for at det ville bli et A- og B-lag blant de ansatte nettopp knyttet til spørsmålet om forskningstid.

Til Forskerforum sin papirutgave (nr. 4/2019) uttrykker tidligere tillitsvalgt for Forskerforbundet, Knut Ole Lysø, at han fortsatt er bekymret for situasjonen, og at goden forskningstid fortsatt blir fordelt ulikt, avhengig av om man tidligere var høgskoleansatt eller var universitetsansatt.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver

Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet

Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene