Flere unge sliter: — Har ført til mye usikkerhet

Denne uken la Sintef og Universitetet i Oslo frem en rapport som viser at nesten 40 prosent av unge mellom 16 og 26 år er mer misfornøyde med livet sitt nå enn det som var tilfelle før koronatiden.

Sjefsforsker ved Sintef og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, som sammen med professor i medier og kommunikasjon ved UiO, Marika Lüders, har ledet arbeide med rapporten, understreker overfor Khrono at rapporten må anses som deskriptiv.

— Vi har ikke gått i dybden på funnene ennå, sier sjefsforskeren.

Negativ effekt

Oppsummeringen av rapporten gir likevel et klart bilde på hvordan den pågående koronasituasjonen har påvirket unge mennesker mellom 16 og 26 år.

Det er ingen tvil om at mindre fysisk kontakt på en eller annen måte har preget livene til det som Petter Bae Brandtzæg kaller den mest sårbare gruppen, hvis man ser bort ifra de eldre som faktisk rammes direkte av selve viruset.

— Mennesker mellom 16 og 26 år er i en alder der de begynner å danne seg en idé om hvordan fremtiden og livet skal se ut. Når samfunnet plutselig blir stengt ned slik vi opplevde i begynnelsen av mars, er det mye som ikke blir slik man hadde tenkt på kort sikt. Nedstengningen har ført til mye usikkerhet, og det er nok disse unge voksne som i størst grad har opplevd en negativ effekt av koronapandemien rent sosialt, sier Bae Brandtzæg.

• Les også: Trening kan beskytte studentenes psykiske helse
• Les også: Vil sjekke studenters helse under og etter koronakrisen

Mens 86 prosent svarer at de var tilfreds med livet sitt før koronatiden, svarer bare 37 prosent det samme om tiden vi står inne i nå. De aller fleste av de spurte rapporterer også at de har følt seg nedfor og frustrert på grunn av de sosiale restriksjonene minst en gang i løpet av de siste 30 dagene. I tillegg har en fjerdedel meldt at de føler seg ensom flere ganger i uken.

— Det vi har sett på hvor ofte ungdommene har møttes ansikt til ansikt under denne tiden, for eksempel i forhold til hvor mye tid som er blitt brukt på kommunikasjon via sosiale medier og lignende, forteller Bae Brandtzæg.

Selv om funnene i rapporten kan virke dystre nok i seg selv, er Bae Brandtzæg tydelig på at internett har vært til stor hjelp når det gjelder å opprettholde sosial kontakt mens samfunnet har vært nedstengt.

— Det hadde nok føltes enda mer håpløst dersom vi ikke hadde hatt internett. Samtidig viser rapporten hvor utrolig viktig det fysiske samspillet mellom mennesker er, fastslår sjefsforskeren.

Se utvalgte funn fra rapporten lengre nede i artikkelen.

Positivt og negativt

Undersøkelsen har også tatt for seg hvor mye tid dagens unge har brukt på internett de i koronatiden.

Tre av fire sier at sosiale medier i stor grad har hjulpet dem med å holde kontakten med venner og familie, og nesten 25 prosent av de spurte forteller at de bruker mellom 10 og 14 timer på internett hver dag, mens halvparten av de spurte oppgir at de bruker mellom 5 og 9 timer på internett til dagen.

Gjennomsnittet for internettbruk blant de 734 spurte er omtrent syv og en halv time til dagen. Den relativt hyppige bruken av internett kan ha både positive og negative sider, mener Petter Bae Brandtzæg.

— På den ene siden så er vi jo blitt mindre avhengige av fysisk tilstedeværelse i form av at vi kan avholde møter og gjennomføre undervisning via de digitale kanalene. Men man mister nok noe viktig på veien, det er noe som tidligere forskning også har vist. Nettrelasjoner er gjerne mindre forpliktende over tid, noe som igjen kan føre til at flere faller ut. Mange av de som i denne perioden har jobbet med undervisning over nettet forteller at de har opplevd at flere av studentene sliter med manglende motivasjon, nettopp fordi alt er flyttet over på internett, reflekterer Bae Brandtzæg, og legger til:

— Nettet blir på mange måter som en stor grøt, som kan inneholde både jobb, studier og sosial kontakt. De med sterk selvdisiplin takler selvsagt slikt bedre enn de i den andre enden av skalaen, som naturligvis vil være mer sårbare.

Minner om at vi har det bra i Norge

At internett i seg selv likevel har spilt en positiv rolle de siste to til tre månedene, er det ingen tvil om, ifølge Brandtzæg.

Han er uansett klar på at det kreves mer og grundigere forskning for å finne ut hvilke effekter koronapandemien har hatt og kommer til å få på dagens unge i fremtiden.

— Det må også nevnes at rapporten vi har laget er laget i Norge, og med norske forhold som utgangspunkt.

— Veldig mange unge opplever riktignok nå at det skjer en del ting i verden, for eksempel klimakrisen eller pandemien, som vil påvirke fremtiden deres. Det er voldsomme ting, men i Norge har vi det tross alt veldig bra i forhold til mange andre land. Det er bare å se på hvordan enkelt søreuropeiske land har praktisert nedstengingen. Barn og unge har gjerne ikke vært ute av leiligheten eller huset de bor i på flere uker, og disse vil selvsagt ha gjort seg opp helt andre tanker om situasjonen enn det som er tilfellet for norske ungdommer, sier Bae Brandtzæg.

— Diskusjonen har vært polarisert

Bae Brandtzæg er spent på hvordan erfaringene samfunnet har gjort seg de siste månedene kommer til å påvirke diskusjonen rundt digitalisering i årene som kommer.

— Nå har vi på sett og vis fått klare bevis på at de nye digitale plattformene kan bli utrolig viktige i fremtiden, både når det kommer til jobb, utdanning og sosial kontakt. Diskusjonen rundt bruken av teknologi i skolen har jo vært noe polarisert, men mye av denne vil nok forsvinne når man nå har sett hvor viktig det har vært, kommer det fra Bae Brandtzæg.

Han fortsetter:

— Teknologien har vært helt avgjørende for at barn fra langt ned i barneskolealder og oppover har klart å holde følge. Det samme gjelder jo for møtevirksomhet. Fremover vil man kanskje foretrekke å avholde møtene via for eksempel Zoom istedenfor å sette seg på flyet. Men det er også mange spørsmål. Mister vi noen stemmer på veien? Blir det like demokratisk? Får vi kanskje tilført flere stemmer? Dette blir det spennende å følge med på, fastslår Petter Bae Brandtzæg.

SiO en av flere som tar grep

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er blant samskipnadene som tar utfordringene rundt unge studenters mentale helse på alvor, spesielt i perioden vi nå er inne i. Denne uken lanserer SiO Helse tilbudet «Råd på stedet», som går ut på å vise frem helse- og rådgivningstilbudet til studentene ved å møte dem der de er.

Tirsdag var rådgivere og helsearbeidere ved samskipnaden til stede i de tre studentbyene Bjølsen, Sogn og Kringsjå, og direktør i SiO, Trond Morten Trondsen, forteller om svært god oppslutning.

— Bare på Kringsjå var det rundt 50 studenter innom i løpet av de timene vi var der, og det tar vi som et tegn på at det finnes et behov for et slikt tilbud, sier Trondsen til Khrono.

Han er spesielt glad for at såpass mange menn var innom.

— Når det gjelder guttene, så har vi en utfordring. Det er stort underforbruk av helsetjenester, men i går var det mange innom, og det ser vi på som positivt. Vi tolker det dithen at mange av studentene nå syns det er fint å komme ut og treffe noen, sier Trondsen.

Han forteller at det også var gode besøkstall på Bjølsen og Sogn, men at han ikke har nøyaktige tall derfra på det nåværende tidspunkt.

Som en del av koronatiltakspakken til studenter, har SiO av en million til informasjon og synliggjøring av helse- og rådgivningstilbudet som et strakstiltak. I tillegg er det satt av tre millioner til midlertidig kapasitetsøkning innen psykisk helse med psykologer, rådgivere og psykomotoriske fysioterapeuter.