«Ole MarTin og Einar leser Bibelen»
Flere tusen hører hver uke filosofiprofessorene lese Bibelen
Ole Martin Moen og Einar Duenger Bøhn vil senke terskelen for å lese Bibelen — også for helt vanlige, ikke-kristne mennesker.
Oslo (Khrono): Akademia er «litt blodfattig», mener filosofiprofessor ved Universitetet i Agder, Einar Duenger Bøhn (44).
Sammen med filosofiprofessorkollega ved OsloMet, Ole Martin Moen (37), prøver han å gjøre akademia litt mindre slik — «bleik og slapp», som han sier. De to har siden februar brukt en del timer på å lage «Bibelpoden» kalt «Ole Martin og Einar leser Bibelen».
— Det å drive med Bibelpod er god bruk av de generiske, overordnede ferdighetene vi lærer i filosofien. Og vi bruker det på noe alle kjenner til. Da bidrar vil til å gjøre akademia litt mindre blodfattig, og til å gjøre filosofi litt mer aktuelt, relevant og forståelig. Make philosophy great again, sier Einar Duenger Bøhn og ler.
De to filosofene vil senke terskelen for å lese Bibelen, og ønsker å gjøre tekstene og ideene i Bibelen tilgjengelig for vanlige folk.
— Vi prøver å bruke så enkle ord som vi kan. Vi dummer ikke noe som helst ned, men prøver å snakke direkte og ujålete, på en måte som ikke skal forutsette at man har vært inne i universitetsverden eller humaniora i flere år, sier Ole Martin Moen.
— En fyr skrev til oss på Twitter at vi har klart det ingen gatepredikant har klart. Nemlig å få ham til å kjøpe sin første Bibel, sier Einar Duenger Bøhn med et smil.
Interesse fra kristne
Podkasten har blitt en snakkis i Kristen-Norge, og det med positivt fortegn.
— Litt overraskende har vi nesten bare fått positive tilbakemeldinger — også fra kristne. De sier at de setter pris på et friskt blikk på Bibelen, sier Ole Martin Moen.
For ifølge ham prøver de ikke å gjøre narr av noe.
— Vi legger godviljen til. Samtidig prøver vi å være veldig åpne og ærlige om hvordan vi tenker om det som kommer fram. Jeg håper vi klarer å både vise respekt og samtidig være villige til å vurdere et veldig stort rom av mulige tolkninger av det som står i Bibelen, sier han.
— Vi går nok til litt forskjellige ytterpunkter
De to podkasterne sier det aldri var noe mål i seg selv å få mange lyttere. Podkasten lager de nærmest for sin egen del — for å forstå Bibelen bedre. Bokens innflytelse kan jo ikke akkurat overdrives.
— Og det er kanskje nettopp derfor vi har fått nesten 3000 lyttere i uken, sier Ole Martin Moen undrende.
Podkastens konsept er ganske enkelt. Moen og Bøhn leser seg opp på en ny del hver uke. Så møtes de, trykker play og snakker seg gjennom stoffet. Dynamikken mellom de to, og retningen samtalene tar, gjør det ofte lett å trekke på smilebåndene.
— Det er gøy å diskutere med Einar. Vi snakker litt det samme språket. Samtidig er vi såpass forskjellige at vi ofte legger merke til helt ulike ting i en tekst. Det er alltid spennende å møtes og se hvor det leder, sier Ole Martin Moen.
Verken han eller Einar Duenger Bøhn er spesielt opptatt av hva folk skulle mene om dem, og de bryr seg ikke så mye om normene i akademia.
— Og så er vi uenige, eller ser helt forskjellig på andre ting. Ole Martin er opptatt av Pride og ser alt det der. Jeg ser ikke slikt i samme grad, men er opptatt av det å være autentisk og hel ved. Det er han litt ironisk overfor, sier Bøhn.
Ole Martin Moen har i podkasten for eksempel trukket fram en «queer-theology»-teori om at Bibel-figurene David og Jonathan har et homofilt forhold.
— Vi går nok til litt forskjellige ytterpunkter, og det blir en interessant kombo. Hvis vi hadde vært enige om alt, hadde det blitt en kjedelig podkast. Jeg tror vi begge er litt spørrende og lite dogmatiske egentlig. Vi har ingen egen agenda med dette, sier Einar Duenger Bøhn.
Blottstiller sin egen tilkortkommenhet
— Dere er ikke redd for at noen skal oppfatte det som at dere tråkker på tærne deres når dere, uten ekspertkunnskap på dette, lager en slik podkast?
— Jeg har ikke fått slike tilbakemeldinger. De som kjenner meg og Einar vet at vi ikke bekymrer oss nevneverdig overfor den anklagen heller. Det fører muligens til at vi heller ikke får slikt. Det er ikke sånn at noen tekster og temaer kun hører hjemme innenfor ett fag, sier Moen.
— Dessuten blottstiller vi vår egen tilkortkommenhet. Vi prøver å ikke være så redde for det. For den typen diskusjon vi ønsker å ha er det ikke nødvendig å kontekstualisere og diskutere ting på måter som bruker veldig fancy ord og forutsetter allerede detaljert kunnskap. Det er noen fagtermer i filosofi som vi ikke kommer helt utenom, men de prøver vi å forklare underveis, sier han.
Håper litt at det finnes en gud
Det med å ha en agenda eller ikke diskuterer de allerede i første podkast-episode:
— Jeg har ikke noe svar jeg skal forsvare. Jeg er bare interessert i Bibelen som bok og litteratur, sier Einar Duenger Bøhn der.
Ole Martin Moen hopper inn:
— Jeg har ingen axe to grind. Men det er klart, man er jo aldri helt agendafri. Man har et utgangspunkt, en hensikt med det man gjør. Jeg har nok en fortid med å være litt sånn hard ateist, og meldte meg ut av Statskirken og slikt da jeg var tenåring, men jeg syns jo religiøse spørsmål er vanskelige. Det er gode argumenter som taler for begge veier. Jeg er veldig åpen for å bli overbevist om noe annet, alt i alt — både metafysisk, og allegorisk rundt hva som er gode innsikter.
— Så, dette er ikke fanden som leser Bibelen – håper jeg da. Men det er heller ikke en veldig kristen lesning i utgangspunktet. Men det er en nysgjerrig lesning, og jeg er veldig åpen for å bli inspirert, utfordret, satt til å tenke over noe. Jeg er åpen for å få innspill fra Bibelen.
Einar Duenger Bøhn sier at han tenker noe av det samme:
— Jeg tror ikke at det finnes en gud, men jeg håper litt at det gjør det, så jeg er nysgjerrig.
En interessant linse å se Bibelen gjennom
Verken Ole Martin Moen eller Einar Duenger Bøhn er kristne, og mange kan mer om teologi og religionshistorie enn dem. Men de tror det kan være forfriskende med en litt «naiv» lesning av Bibelen.
— En av fordelene med vår bakgrunn er kanskje at vi tar ordene som står i Bibelen veldig alvorlig. Vi er åpne for ulike tolkninger, og har ikke et forutbestemt syn på hva teksten egentlig skal si, sier Ole Martin Moen og fortsetter:
— På den ene siden er vi opptatt av detaljer som kanskje ikke ellers blir lagt merke til. Samtidig tenker vi også på en del av de store sammenhengene. Det gjør jo også teologer, men vi er nok litt mer åpne for å finne ut hva slags verden dette blir presentert innenfor.
Han trekker fram et eksempel:
— Allerede i første mosebok er er gud inkarnert på jorden — som tre personer. Så blir de plutselig to personer. Det er interessant å prøve å ta slike merkelige ting på alvor. Det går an å tenke «jaja, det har ikke så mye å si» om slikt, men det gjør ikke vi.
Bøhn og Moen tror også at filosofi er en spesielt god linse å lese Bibelen gjennom.
— Men vi påstår ikke at dette er den eneste eller den beste måten en slik tekst kan leses på. Filosofi handler om å få det grunnleggende på plass. Det er det vi prøver på med podkasten også. Bibelen er full av filosofiske spørsmål. Hva er det som kjennetegner ting som er gode, hvor kommer skillet mellom godt og ondt fra? Hvorfor finnes verden? Hva er grensen for hvilke type spørsmål det gir mening å stille, spør Moen.
— Skal det bare være en liten klikk som forstår hva vi holder på med?
Einar Duenger Bøhn er allerede en dreven podkaster. Nylig leste han seg gjennom Nietzsches samlede verker sammen med Kristopher Schau, og han har også en egen filosofipodkast.
— Formidling blir stort sett ikke verdsatt i akademia, men jeg har virkelig fått mye støtte fra UiA. De har tilrettelagt for at jeg kan lage podkast, sier Bøhn.
Han forteller at han har opplevd at flere studenter faktisk har begynt på filosofi ved UiA fordi de har lyttet til podkastene hans.
— Hva er verdien av at dere lager Bibelpod, sammenlignet med om dere hadde brukt den samme tiden på å skrive en fagartikkel?
— Det å diskutere og ta den teksten som mer enn noe annet har formet den vestlige verden og kulturtradisjonen på alvor, og gjøre den mer tilgjengelig, må kunne sies å ha en viss mulig nytte, sier Ole Martin Moen.
Einar Duenger Bøhn fortsetter:
— Vi blir jo offentlig finansiert. Spørsmålet er hva slags verdi det har hvis vi bare skriver fagartikler og underviser. Formidling er også en viktig komponent i triangelet. Skal det bare være en liten klikk som forstår hva vi holder på med? Jeg tenker mer og mer på dette ettersom jeg blir eldre.
Bøhn mener at det aller viktigste oppdraget for fagfilosofer må være å spre refleksjon og dannelse utover seg selv.
— Jeg er ikke spesielt opptatt av at filosofi skal være arbeidsrelevant, men vi har en unik mulighet til å få studentene til å bli bedre til å reflektere, på en helt annen måte enn mer lukkede domener av andre fag. I alle fag trener man selvfølgelig på kritisk tenkning, men filosofi skiller seg litt ut, sier han og fortsetter:
— Alle sier sikkert det om sitt fag, men jeg tror jeg har rett. Vi samler ikke opp en faktabase om hvordan verden er, men trener opp en refleksjonsevne og en begrepsforståelse — en generisk tankeevne. Det er ganske unikt, og generiske evner er alltid nyttig, sier han.
Ole Martin Moen legger til:
— Jeg husker at det hang en plakat på Det humanistiske fakultet ved UiO da jeg begynte der. Det sto «HF redder ikke verden. HF gjør verden verdt å redde». Den syns jeg var veldig fin, den traff meg godt. Det er ikke dumt at noe også er nyttig, men …