Flere trapper opp jakten på private penger

— Ja, vi har faktisk diskutert behovet for en mer systematisk og helhetlig tilnærming for fundraising også hos oss, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.

Som Khrono har skrevet, er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i startfasen i et prosjekt de kaller «Fundraising». Det handler om koordinert og systematisk innhenting av finansiering fra private kilder, som enkeltpersoner eller bedrifter. Dette skal bidra til å hente inn «nye penger» som i mange tilfeller ikke krever motytelser.

— Vi må føle oss litt fram, for dette er det liten tradisjon for i norsk akademia, sa Finn A. Weltizen, prorektor for forskning ved NMBU, til Khrono. 

Også Jelsness-Jørgensen sier at de er tidlig i prosessen. 

— Vi har ikke lagt konkrete planer for hvordan dette skal organiseres, men opplagt ser vi at vi bør ha større bevissthet på dette — ikke minst for å øke bidragsinntektene, sier Østfold-rektoren.

Orienterer styret

Bakgrunnen er strammere økonomiske rammer for universitetet og både krav om og behov for å spe på inntektene med bidrag fra private givere.

Styret ved NMBU blir orientert om saken 23. januar. 

Rektor Siri Fjellheim skriver i styrepapirene at det ikke er bevilget satsingsmidler for 2025 til fundraisingsprosjektet, men at de overfører ca. 1,4 millioner i ubrukte midler fra 2024. Det innebærer at man primært bruker interne ressurser for å etablere og gjennomføre fundraisingssatsingen. 

Fundraising er en systematisk aktivitet for å skaffe eksterne midler fra private givere, enten for å finansiere forskningsprosjekter eller for eksempel bygg, utstyr eller gaveprofessorater.

Fundraising vil kunne bli synlig i regnskaper som bidragsinntekter eller rene gaver.

økonomi

Fundraising skal gi NMBU mer penger i kassa

Bidrag og gaver

Khrono har spurt utvalgte universiteter og høgskoler hva de synes om en slik måte å hente inn mer ressurser til institusjonen på, og det er flere enn Høgskolen i Østfold som nå diskuterer fundraising.

Universitetet i Stavanger (UiS) har satt ned en arbeidsgruppe som jobber strukturert med dette. Det opplyser prorektor for innovasjon og samfunn, Marte Solheim.

 — Med stramme budsjetter ønsker vi selvsagt økt finansiering fra næringslivet. UiS har alltid hatt et tett samarbeid med arbeids- og næringslivet, både når det gjelder utdanning og forskning — samarbeid ligger i vårt DNA, sier hun.

 Solheim viser blant annet til et stipendfond som er lansert for å støtte utdanninger og forskningsprosjekter som er spesielt viktige for regionen.

NTNU: Vi gjør det allerede 

Rektor ved NTNU Tor Grande svarer kort og greit at dette er NTNU i gang med, når Khrono spør om NMBU-prosjektet med fundraising ser interessant ut. 

— Ved NTNU har vi blant annet Hjerneforskningsfondet for Kavli-instituttet. Det har som formål å gi direkte økonomisk støtte til hjerneforskningen ved instituttet som ledes av våre nobelprisvinnere May-Britt Moser og Edvard Moser, sier Grande.

8,5 prosent av driftsinntektene til NTNU, nær 1 milliard, kommer fra bidragsinntekter utenom EU, NFR og RFF. Bidragsinntekter fra næringslivet utgjør 1,7 prosent av de nesten 11 milliardene NTNU har i årlige driftsinntekter.

— Er dere fornøyd med størrelsen på egen bidragsfinansiering? 

— Vi er fornøyde, men vi har mål om at den skal øke, siden bidrags- og oppdragsaktivitet kommer til å være viktige framover når rammetildeling fra Stortinget reduseres, sier Grande.

Han trekker fram at det er en utfordring med bidragsfinansiering at bidraget ofte bare dekker en del av de reelle kostnadene, for eksempel lønn. Eller at det er en forventning eller et krav om at institusjonen selv bidrar med samme beløp. 

forskningsfinansering

Stiftelser åpner for å gi mer penger til forskning

— Kan gå ut over akademisk frihet

— I andre land kan det være snakk om så store beløp totalt at det er nødvendig å diskutere om omfanget av bidragsforskningen beslaglegger for store interne ressurser ved en institusjon, slik at det kan gå utover den akademiske friheten, skriver Grande til Khrono.

— Ønsker dere mer fra næringsliv? 

— Om lag femti prosent av forskningsaktiviteten ved NTNU er eksternfinansiert. Med vår hovedprofil er det naturlig at vi har samarbeid med arbeidslivet, og at dette også kan bidra til bidragsforskning. Det er imidlertid viktig at dette ikke skal gå på bekostning av institusjonens integritet. Vi har i 2024 meislet ut retningslinjer for samarbeid med arbeidslivet, for å ivareta autonomi og akademisk frihet, sier Grande. 

Han peker på at forskning innen NTNUs hovedprofil krever spesialisert infrastruktur, og kan være veldig dataintensiv. 

— Næringslivet kan derfor gi et viktig supplement i finansieringen. I tillegg kan det bidra til at vi utdanner doktorgradsstudenter til arbeidslivet, sier Grande.

Ser man på totaltallene, finner man at driftsinntektene til universiteter og høgskoler totalt utgjorde 55,4 milliarder kroner i 2023. Av disse var 3,8 milliarder bidragsinntekter utenom EU, Forskningsrådet og regionale forskningsfond, noe som er sju prosent av inntektene. 

Ser man bare på midler som kommer som bidragsinntekter fra næringslivet, utgjør dette totalt 0,66 prosent av de totale driftsinntektene.

forskingsfinansiering

Han styrer eit eige, lite forskingsråd

UiA: En del av vår strategi

For Universitetet i Agder er heller ikke fundraising noe nytt.

— UiA har jobbet systematisk med ulike former for fundraising gjennom flere år og har dette som en del av vår strategi, sier viserektor for samfunnskontakt og nyskaping, Gøril Hannås.

Hun sier at UiA samarbeider med regionale aktører som ønsker å bidra med gavefinansiering til forskning, innovasjon og utdanninger på områder som er viktige utviklingsområder i og for regionen. Samarbeidspartnerne kan være både næringslivsbedrifter, private givere, ulike kompetansefond og stiftelser — i tillegg til samarbeid med offentlige aktører.

— Eksempler på dette de seneste årene er blant annet havvind, kunstig intelligens og kystsoneøkologi. Dette er satsinger hvor den eksterne finansieringen har vært nødvendig for å realisere prosjektene, sier Hannås, som understreker at UiA er tydelig på at akademisk frihet og at deres institusjonelle autonomi ligger til grunn for alle former for ekstern finansiering. 

— Vi opplever at det er stor forståelse for dette blant våre samarbeidspartnere, sier Hannås.

UiO: Vil hente mer fra private

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier at de der arbeider med å hente mer ekstern finansiering fra nye finansieringskilder inkludert fra private.

— Oslo Science City er en måte å tilnærme seg dette. Vi har dessuten de seneste årene fått betydelige private donasjoner for eksempel til det nye Vikingtidsmuseet og til Klimahuset på Tøyen, sier Stølen og legger til:

— Vi arbeider på samme måte for et nytt Veksthus til Oslo. Demokratisatsingen vår har også fått betydelige donasjoner; her er det Sparebankstiftelsen som er giver. Så ja, dette er på agendaen, og vi arbeider videre med dette.

Universitetet i Oslo har rundt 9,5 milliarder i driftsinntekter, der 594,6 millioner eller 6,2 prosent kommer fra bidragsinntekter utenfor EU, Forskningsrådet og regionale forskningsråd. Driftsinntektene av bidragsinntekter gitt av næringslivet utgjør for UiO 0,37 prosent av de totale driftsinntektene.

finansiering

Milliardær vil ta full kontroll over forsknings­stiftelse

USN: Vanligere med gaver

— Fundraising er ikke vanlig ved norske universiteter, slik også NBMU sier. Det er vanligere å motta mindre gaver til professorater og ulike forskningsformål. USN har hatt flere slike gaveprofessorer, finansiert blant annet av kommuner, næringsliv, stiftelser og lokale banker, sier Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

214,6 millioner av driftsinntektene til USN kommer fra annen bidragsfinansiering. det er 8 prosent av universitets driftsinntekter. Veldig lite kommer fra næringslivet. I 2023 utgjorde bidragsfinansiering fra næringslivet 0,22 prosent av driftsinntektene eller 5,8 millioner kroner.

Hun legger til at grunnleggende for denne type samarbeid er at den akademiske uavhengigheten er solid ivaretatt. Slike gaver har bidratt til styrking av relevante fag- og forskningsmiljø og til at de dermed har lykkes i å hente inn flere bidragsprosjekter. 

— USN vil videreføre vår offensive holdning til denne type samarbeid. Likevel er vårt primære mål å øke eksternfinansiert forskning, spesielt fra EU og Forskningsrådet. På lengre sikt kan det være aktuelt også for USN å utarbeide en strategi for oppbygging av fond — med et klart formål som støtter samfunnsoppdraget, sier Bing-Jonsson.

— Vi understreker nok en gang nødvendigheten av at både faglig integritet og faglig interesse ivaretas på universitetets premisser når vi mottar gaver og andre ytelser. Hvis det bygges opp større verdier som eies og forvaltes av universitetet, må det ha et klart formål og vedtekter for bruk, sier USN-rektoren.

Jobber ikke konkret med det

— Vi jobber ikke konkret ned «fundraising» fra private aktører for å motvirke den økonomiske situasjonen vi står i. Vi har over tid fått betydelige midler fra private, men dette har vært knyttet til universitetssatsingen vår eller andre prosjekter, sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Universitetet i Innlandet.

Han sier videre at universitetet allerede samarbeider tett med arbeids- og næringsliv i en rekke prosjekter og jobber aktivt med å finne fellesprosjekter og samarbeid.

— Økt samarbeid med arbeids- og næringsliv er også en føring i tildelingsbrevet vårt, og vi blir bedt om å følge opp regjeringens strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, sier Svenkerud.

Svenkerud påpeker at tallene Khrono har hentet inn (i tabell under) ikke gir et fullt ut dekkende bilde av institusjonens eksterne finansiering, da gaver er holdt utenfor.

Det samme sier Universitetet i Agder, der mange av inntektene fra private kilder er regnskapsført som gaver og dermed ikke er med i DBH-statistikken for bidragsvirksomhet. 

Universitetet i Bergen

Får refs: Skulle ikke betalt rektors advokatutgifter

«No strings attached»

UiT Norges arktiske universitet ønsker et styrket partnerskap med det private næringsliv og andre finansieringskilder slik som organisasjoner, fond og filantroper.

— De økonomiske utsiktene innen sektoren aktualiserer dette arbeidet. Samtidig er det viktig å presisere at slikt samarbeid ikke skal være konkurransevridende, ikke utløse eksklusive rettigheter eller på annet vis styre forskningen. Prinsippet «no strings attached» skal gjelde, sier prorektor for forskning og utvikling, Jan-Gunnar Winther.

Han trekker fram satsingen på å utvikle bærekraftige havnæringer som et eksempel. Dette er gjort mulig på grunn av en gave fra Sparebank1 Nord-Norge. 

— Grunntanken i denne satsingen er at næringslivet selv skal identifisere/eie problemstillingen som deretter forskes på i ett tett samarbeid mellom akademia og de private bedriftene, sier Winther.