LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
RAPPORT
Flere «lærere» enn «lærarar» blant fremtidens lærere
Det er svært ulikt hva slags krav utdanningsinstitusjonene for lærere har i nynorsk.
Publisert
Over 70.000 elever i Norge skal ha undervisning og oppfølging på nynorsk i alle fag, ikke bare i norskfaget. En ny rapport viser at mange lærerstudenter kan fullføre studiet uten å bli vurdert i nynorsk.
Det er Språkrådet som har bestilt «Rapport om norsk, særlig nynorsk, i lærerutdanningene», som er utført av Nynorsksenteret. Den lanseres i dag mandag i et nettseminar.
— Et viktig funn i rapporten er at studenter som ikke tar utdanning innenfor norskfaget, svært sjelden får vurdert nynorskkompetansen sin, sier Ida Marie Jegteberg, som ledet undersøkelsen. Jegteberg er stipendiat ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringen.
Undersøkelsen viser at i tilfellene der utdanningsinstitusjonene i det hele tatt tester nynorskkompetansen til studentene, så gjøres det primært gjennom hjemmeeksamen, mens bokmålskompetanse blir testet med skoleeksamen også. I tillegg testes gjerne nynorsk tidlig i studieløpet og ikke senere.
Ved de 12 institusjonene som gir grunnskolelærerutdanning fra 5. — 10 trinn er bare ved fire av 12 utdanningsinstitusjoner at studenter uten norsk i fagkretsen blir vurdert i nynorsk enten ved arbeidskrav eller eksamen.
Tilsvarende tall for 1.7.-trinn viser at alle 12 institusjoner dokumenterer at studenter skal vurderes i både nynorsk og bokmål.
Dropper nynorsk helt
— Ifølge emneplanene vi har undersøkt, trenger ikke studentene som tar praktisk-pedagogisk utdanning og lektorutdanning i andre fag enn norsk å skrive på nynorsk på noe tidspunkt gjennom utdanningen sin. Og disse studentene utgjør en ganske stor del av lærerne i fremtiden, fortsetter Jegteberg.
Det er mange lærere som går denne utdanningsretningen: hele 54 prosent av uteksaminerte lærere i 2022 kom fra disse utdanningene. Det er kun studenter som tar lektorutdanning med norskfaglige emne, og studenter som tar PPU med norsk i bunn som blir vurdert både i bokmål og nynorsk.
Språkdirektør Åse Wetås minner om det språkpolitiske ansvaret som Kunnskapsdepartementet sitter med.
— Språkloven gir det offentlige et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte av de to norske skriftspråkene. Opplæringssektoren står i en særstilling i arbeidet med å sikre norsk som et språk som kan brukes på alle samfunnsområder.
Khrono har tidligere skrevet om språkmangfold på universitetene. Det er flere universiteter der nynorskbruken er på under fem prosent. Språkrådet har uttalt at dette er pinlig for sektoren.
