Flere er opprørte ved UiO-institutt:
— De som må lide, er de som jobber her

I forrige uke publiserte Khrono et innlegg fra filosofiprofessor Herman Cappelen, som gikk til heftig angrep på ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), etter at Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) har havnet i et økonomisk uføre.

Professor Cappelen kaller den mangelfulle økonomistyringen ved Det humanistiske fakultet ved universitetet for «vanstyre» og karakteriserer det hele som en «moderne skrekkhistorie».

Han er svært kritisk til at en evaluering av tilstanden ved fakultetet pekte på styret ved instituttet Ifikk som syndebukker. Styret selv ville heller ikke ta skylden alene.

Dekaner på kritikk av økonomistyring:

«Det er ikke min jobb å fordele skyld»

— Jeg støtter styrets uttalelser om dette, sier professor i filosofi ved UiO, Reidar Maliks til Khrono.

— Cappelen er et intelligent menneske. Vi er ellers ganske uenige om mye i filosofien, men jeg synes innlegget hans er ganske rasjonelt, sier professor emeritus i filosofi ved UiO, Arild Pedersen og fortsetter:

— Svarene som har kommet fra fakultetsledelsen og andre Khrono har intervjuet virker å ha litt geléaktig rasjonalitet. Det er vanskelig å se om de virkelig har forholdt seg til det som har blitt framsatt, sier Pedersen.

Maliks og Pedersen er blant flere akademikere ved Ifikk som Khrono har snakket med. Flere deler Cappelens fremstilling av situasjonen.

Elendig situasjon

En som kjenner seg igjen i Cappelens kritikk, er filosofi-professor Panos Dimas.

— Situasjonen nå er elendig, og det er veldig usikkert hva som vil skje i framtiden, sier Dimas til Khrono.

Dimas har jobbet ved instituttet siden 1999 og vært professor siden 2002.

— Jeg kan ikke forstå annet enn at det har blitt gjort store feil. Et slikt underskudd kommer ikke av ingenting. Det er nok flere som har bidratt til at dette kunne skje, men de som må lide for det er de som jobber her, og de har ingen skyld i situasjonen, sier Dimas.

Han sier at folk allerede har begynt å kjenne konsekvensene av situasjonen, det har begynt å prege arbeidshverdagen.

• Les også: Store økonomiske problemer, vurderer drastiske tiltak

— Jeg ser bekymrede folk i korridorene. De vet ikke hva som kommer til å skje. Denne situasjonen har ført til at man ikke er sikker på hva som vil skje med forskningspengene man trodde man hadde fått til å gå på konferanser og andre viktige aspekter ved jobben. Man er vant til å tenke at kontrakten som vitenskapelig ansatt betyr at man forsker, underviser og publiserer, og så skjer det ting. Nå er dette uklart, sier han.

— Er du bekymret for at det faglige miljøet skal forvitre?

— Jeg er helt sikker på at de som jobber her liker jobben sin. De har gode følelser for stedet og for jobben de gjør. Men det er klart folk lurer på hva som skjer etter 2024. Da må de nesten sparke folk? Man kan ihvertfall ikke ansette flere, sier han.

Synd hvis situasjonen gjør at folk slutter

— Ser du deg nå om etter andre muligheter?

— Jeg tenker på det ja. Hadde situasjonen med pensjon vært annerledes, hadde jeg kanskje allerede gått, sier han.

Etter det Khrono kjenner til vurderer flere andre vitenskapelig ansatte ved instituttet sin arbeidssituasjon.

Dimas mener det er viktig å skille mellom grunnene til at folk eventuelt tenker på å slutte:

— Hvis folk ikke liker seg her, er det helt opp til dem om de ønsker å bli værende eller finne seg en ny jobb. Er det én ting jeg har lært er det at ingen er uerstattelige. Det som er dumt, er om eksterne forhold, som den økonomiske situasjonen og usikkerheten det medfører for arbeidsmiljøet, gjør at man tenker på å slutte, sier han.

Snur på kronene

Flere andre Khrono har snakket med støtter situasjonsbeskrivelsen. En person sier at han har inntrykk av at Ifikk har blitt stemoderlig behandlet. En annen sier at man merker at det er en krangel om økonomi ved instituttet. En tredje sier flere nok er enige i situasjonsbeskrivelsen, selv om flere ikke ville brukt Cappelens uttrykksform.

• Les også: Ingen vil ta det hele og fulle ansvar for situasjonen

For tiden jobber instituttet med å se på hvor det kan spares inn. Men det skal være vanskelig å finne større kutt, siden pengene først og fremst brukes til å lønne ansatte. Kronene som snus, har allerede vært snudd. Ansatte som gjør jobben sin — som underviser, veileder og forsker — er oppgitt over at det ikke er noe som kan monne mot dårlig økonomi.

Instituttet hadde gode tider da de hadde et senter for fremragende forskning fram til 2017, og etter at finansieringen tok slutt og økonomisituasjonen endret seg drastisk, skal et håp blant ansatte være at noen lander et stort prosjekt og slik sett redder instituttet økonomisk.

Kritisk til innlegg

Ikke alle bejaer innlegget fra Cappelen, som ble publisert torsdag forrige uke. Professor i filosofi, Christel Fricke, sier til Khrono at hun mener innlegget var uheldig.

— Jeg misliker sterkt den aggressive tonen i innlegget, og den som har skrevet det er kjent for å kunne ha en sånn tone. Jeg tenker at situasjonen og hvordan man kom dit er kompleks, og at den måten å angripe saken på ikke yter en så kompleks sak rettferdighet, sier Fricke.

Herman Cappelen ønsker ikke kommentere at Fricke mener han er kjent for å kunne ha en aggressiv tone.

Fricke gir uttrykk for at hun stusset da fakultetet fikk beskjed om å ansette 18 filosofer i 2015.

Jeg husker at man presenterte en visjon som innebar langt flere kolleger, og det var merkelig at det kom i en tid der humaniora ellers var under press.

Christel Fricke

— Jeg er ikke ekspert på hvordan å styre et fakultet, men jeg husker at man presenterte en visjon som innebar langt flere kolleger, og det var merkelig at det kom i en tid der humaniora ellers var under press, forteller Fricke.

Men Fricke, som bare sitter noen dører nedover korridoren fra Panos Dimas, mener situasjonen kan la seg løse.

— Hvordan vi endte opp i en økonomisk krise her, vet jeg ikke. Norske universiteter rekrutterer ledere på alle nivåer fra de faglige ansatte. Om de har kompetanse på finansiell styring er tvilsomt, så det er et system basert på tillit. Men jeg tror at hvis man setter seg ned og forsøker å løse problemet, så vil man klare det. Derfor mener jeg også at det var uheldig å skrive et sånt offentlig innlegg.

Mens Cappelen sparker mot administrasjonen, mener Fricke at den er høyst kompetent.

— Samtidig som sjefer — rektorer, dekaner og instituttledere — er akademikere innen ulike felt, er det også administrativt ansatte som vet hva de gjør og ofte er høyst kompetente. Det gjelder spesielt de administrativt ansatte ved Ifikk, som jeg kjenner veldig godt selv, forteller Fricke.

Mener kuttene bør komme innenfor fagfilosofien

Professor emeritus i filosofi ved UiO, Arild Pedersen, mener det er en annen konfliktlinje som nå tydeliggjør seg ved instiuttet, mellom dem som mener at det viktigste instituttet Ifikk bidrar med er ex.phil. og de som mener det viktigste er å «bli verdensberømte filosofer».

I et innlegg på Facebook skriver Pedersen at i dag er «filosofimiljøet ved instituttet dominert av riktignok 'verdensberømte' analytiske filosofer, men som ser ned på ex.phil. som en gammel, men nyttig melkeku. Og når krybben nå er blitt nesten tom, vil de ta fra kua det foret som har gitt melk: Altså redusere den undervisningsform og mengde ved ex.phil. som har gitt den store studiepoengproduksjonen, og som i sin tur skulle finansiere de filosofiske geniene. »

Reduksjonen på instituttet bør tvert i mot skje blant fagfilosofene, skriver han.

«Så dyktige som de er, må vi forvente at de vil kunne opprettholde sin studiepoengproduksjon selv om de halverer sin egen undervisning.»

Han utdyper dette overfor Khrono:

— Ex.phil. er et anliggende for hele universitetet. Det som skjer fagfilosofisk er på samme linje med alle andre små enkeltfag. Det er nå snakk om å redusere undervisningstilbudet. I såfall bør kuttene komme i filosofi-fagene og ikke i ex.phil. Fagfilosofien er mindre viktig for universitetet som helhet enn ex.phil. er, sier han.